Småkakefri uke?

Det ergrer meg bittelitt at nå som vi kan spise søtsaker morgen og kveld syv dager i uken, forsvinner mye av stasen med overflod av sukker-og-smør kaker til jul. Da jeg vokste opp fikk vi barna litt søtt på lørdagskvelden, ellers fint lite. Når julen endelig kom var det ikke måte på hvor mye jeg hadde lyst på alt som var søtt. Så, i mitt stille sinn  tenkte jeg at hvis jeg gjeninnfører forbud mot søte småkaker i alle fall i uken før jul, blir kanskje julefråtsingen løftet et hakk eller to?

Men, nei. Småkakefri uke fungerte faktisk svært dårlig i praksis! Jeg har forsynt meg fra kakeboksene med hjemmebakst minst to ganger hver dag. Og så kom jeg heldigvis på at det jo er nå i adventstiden at småkakene smaker aller best! Jeg baker selv - tidligere år fikset jeg sju slag på et par kvelder, men i år ble det bare to. To til står riktignok på listen over romjulsaktiviteter. For hvem sa at man ikke kan bake litt i romjulen også?

Baking før jul er heldigvis låst til tradisjonsrike regler om avvik. Kryptisk? Sikkert ikke, når jeg får forklart dette litt nærmere.

Innspurt på alle fronter

Ja, desember er vel en travel måned for de fleste. Julegaver, julepynting, julebord og alt annet som kommer med årets siste måned. Årets julegaver var jeg ferdig med i november, så jeg har litt lavere skuldre enn vanlig. Men, på hjemmekontorfronten er det også mye som skal ordnes på tampen av året. Det er nesten litt fint å se at i julemåneden er det nok stress til alle!

Skrivingen får en slags innspurt i desember, mest fordi det virker så greit å kunne flytte fokus til et nytt prosjekt i januar. Jeg har også tenkt at fra 2024 skal alle mine nettsteder være reklamefrie, det kommer jeg tilbake til. Og særlig for ett større nettsted er to-do listen urovekkende lang med tanke på alt som skulle vært gjort i år. For desember blir nok først og fremst måneden for årsavslutninger, også dette året.

Egen virksomhet omfatter ikke bare de hyggelige aktivitetene. Det følger nemlig også med en del kontorarbeid, regnskap og myndighetsrapportering. Ikke nødvendigvis kjedelig, men kanskje de eneste oppgavene mine som faktisk har rigide tidsfrister. Det er vanskelig å være litt bakpå uten at det følger med et snev av stress og manglende oversikt.

Den vanskelige slutten

Jeg har ikke jobbet så mye med manus som jeg kunne ønske. Ihvertfall ikke i det siste. Men for en drøy måned siden fikk jeg skrevet en hel del i feriehuset. Nå nærmer det seg avreise igjen, for feriehus må vinterstenges, enkelte hageplanter skal reddes inn, og en hel del løk skal settes. November er mildere enn vanlig, så bortsett fra at det er meldt nedbør, blir det forhåpentligvis ikke altfor kalde økter ute i hagen.

Inne skal jeg skrive. Kryp-romanen er fortsatt årets store skriveprosjekt, og selv om det gjenstår litt begynner jeg så smått å skimte avsluttingen av førsteutkastet. Litt etter skjema, men jeg må minne meg selv på at det jo er mindre enn ett år siden jeg skrev de første setningene.

Men så nærmer det seg altså slutten, og det er med en viss skrekkblandet fryd at jeg forbereder meg på den oppgaven. Jeg har det nemlig med å rote det til når det gjelder sluttene. Novellene var greie å avslutte for der var jo innholdet begrenset, og det var ikke så mange handlingstråder som skulle nøstes sammen. Nå er det vel heller ikke skyhøye forventninger til en novelleslutt. For en roman kjenner jeg på at slutten må innfri, og dermed legger jeg samtidig opp til at slutten må være ganske god. Det holder ikke med «Alle var enige om at det hadde vært en fin dag.» Slutten blir som et eget lite prosjekt, liksom, noe som gir leseren et ekstra høydepunkt, kanskje til og med en overraskelse eller et spørsmål som det ikke gis svar på. Jeg stresser litt ved tanken på at slutten skal være som universet - romme absolutt alt.

Helt utenom planen

Jeg nevnte at etter en travel periode med både film og audition, ble endelig torsdagen og fredagen ledig for litt skriving. Men hvor feil kan man ta? Og selv om jeg kanskje ikke nevnte det, var den påfølgende uken egentlig tiltenkt skriving - men igjen - hvor feil...?

Torsdagen måtte jeg lage en bestillingsvideo pga en ny filmjobb hvor jeg kunne være aktuell. Nå vet jeg jo at det alltid er flere kandidater, så selv om de ber om video så kan de allerede ha en annen favoritt, men jeg er nesten nødt til å levere det de ber om, ellers blir nok nettverket mitt fort litt rustent. Selve videoen var ikke så omfattende, men det gikk med et par timer likevel, jeg må både rydde vekk møbler, rigge litt utstyr og redigere etc. Det ble tid til litt skriving, men jeg avbrøt meg til stadighet for å sjekke om det var noen flere epost med spørsmål etc i anledning den jobben.

Fredagen, som egentlig var fri, ble det en filmjobb likevel - med oppstart kl 7! Heldigvis ikke så langt unna. Og det er vel fredagen som kludret til alt sammen...

Film og audition

Det ble lite skriving de siste to ukene, for etter siste retur fra feriehuset har det vært mye filmjobbing. Og jeg er så klart glad for det, jeg trenger jo litt inntekter og i første halvår ble det nesten ingen filmoppdrag i det hele tatt.

I slutten av august hadde jeg en slags rolle i en kampanje, med mange replikker og helt spesielle fysiske innspillingsforhold, som jeg gruet meg litt til men som gikk helt fint. Kan jo ikke røpe så mye ennå, men det ble i alle fall en fin og annerledes erfaring.

Og så fulgte en hel uke som skrivebordsliter for en tv-serie. Fire opptaksdager, og mye mosjon siden jeg spaserte 1 time hver vei til opptaksstedet. Åtte timers rask gange på en uke er jo mer enn jeg er vant med...

Også denne uken blir travel. Om en times tid reiser jeg til arbeidertilværelsen på 1800-tallet, og da er det nok kostymer etc som jeg gleder meg aller mest til. Denne jobben forsetter onsdag, pluss en dag i neste uke. Da blir det opptak i et annet fylke, så det er litt vel langt å spasere, hehe. Bildet er foreresten fra en filmjobb på Folkemuseet for seks år siden ;)