Langt utenfor komfortsonen

For et par dager siden nevnte jeg i en bloggkommentar at jeg hadde fått en henvendelse om å delta på noe som jeg både gledet og gruet meg til. Kanskje gjetter du at det handlet om statisterier?

Da jeg bestemte meg for romanmanus som 12-månedersmål, bestemte jeg meg samtidig for å medvirke i hele 5 TV- eller filmproduksjoner innen utgangen av oktober. Et litt vanskelig mål fordi jeg jo ikke kan påvirke antall statistoppdrag. Jeg blir definitivt ikke mer populær hos byråene jo mer jeg maser.

En viktig grunn til at jeg allikevel valgte dette som et subsidiært 12-månedersmål, er at det tvinger meg ut fra hjemmekontoret, pluss at jeg får møte folk jeg ellers ikke ville møtt. Mange statister er frilansere og dagdrømmere som meg, kanskje enkelte kontakter kan bli nyttige? Siden jeg jo skal utfordre meg selv litt ekstra i permisjonstiden, kommer jeg faktisk til å takke ja til alle statistoppdrag som måtte dukke opp - uansett innhold, med mindre jeg er bortreist. Ut av komfortsonen skal jeg, om jeg vil eller ikke!

Når du melder deg som statist aner du ikke hva som venter. Stort sett blir du en karakter i bakgrunnen, det har jeg jo vært med på før. Jeg tenkte at hvis jeg fem ganger kan være en skygge bak en lyktestolpe - altså ikke så veldig synlig, går det helt fint, jeg får uansett møte nye mennesker. Men så fikk jeg altså en helt annen type forespørsel denne uken... å dumme meg ut rett foran kamera i en reklamefilm. Ingen skuespiller å gjemme seg bak - jeg skal selv stå i front. Ikke lett å gjøre seg usynlig, da!

Men vent, du får nok ikke se meg på TV likevel. Det var nemlig kun snakk om prøvefilming, og jeg kan med 99,9% sikkerhet fortelle at jeg neppe får det endelige oppdraget. Akkurat det er faktisk helt greit. Jeg var selvsagt ikke den eneste som ble invitert til prøvefilming, og for oppdragsgivers del får jeg jo håpe at andre opptak ble bedre. Det er ganske vanskelig å gaule inn i et kamera på kommando, og i tillegg få det til å virke naturlig mens man forsøker å ikke tenke på at «hele landet» ser på. Det blir en anelse surrealistisk, da foretrekker jeg nok å få være den skyggen bak en lyktestolpe :)

Det var uansett en artig opplevelse. Litt skummelt at det ble festet til film, og pinlig å tenke på at andre skal sitte og vurdere opptakene etterpå. Ha ha, jeg er så glad for at jeg slipper å høre de kommentarene!

Så selv om dette med statisterier er et litt rart mål, og heller ikke kommer til å bidra stort økonomisk, har jeg altså jobbet med saken! Jeg ble forresten kontaktet på tampen av fjoråret også, men det var like før avreise til Spania, så det passet jo ikke så bra. Jeg har også registrert meg et annet sted som statist for innspilling av filmen «Snømannen», men var sannsynligvis litt sent ute. Jeg bør nok melde meg inn i flere byråer, har funnet et par som jeg kal sjekke nærmere.

Med tanke på 12-årsmålet mitt er det jo supert at i hvertfall ett castingbyrå nå har meg på film. Så vet de litt mer om hvilken persontype jeg er, kanskje blir det lettere å plukke meg ut til oppdrag senere - til noe som passer "enda bedre"...

Syk mann uten mening - i Hjemmet nr 6

Så ble det faktisk to uker på rad i Hjemmet! Litt artig å ikke være døgnflue - eller kanskje det ville passet bedre med «ukeflue» i denne sammenhengen :)

Krimnovellen «Syk mann uten mening» har utgangspunkt i et rutinepreget ekteskap hvor hun er lei av at han aldri mener noe som helst. Jeg har faktisk allerede fått tilbakemelding om at den var litt original - det likte jeg selvsagt godt å høre. Nok en gang er den flotte illustrasjonen laget av Erlend Tønnesen.

Denne fortellingen har faktisk en lang historie. Første versjon var nok en anelse morbid og kanskje litt i særeste laget for et ukeblad. Helt ærlig trodde jeg at den endelige versjonen også ville være litt over streken, men som jeg nevnte i et tidligere innlegg er nok ukebladene en langt mindre rigid lekegrind enn jeg trodde før jeg begynte å skrive noveller. Det er lett å være forutinntatt før man har gjort et forsøk, ikke sant? Kanskje er det mer rom for originalitet innen krimsjangeren enn relasjonsnovellene, ikke vet jeg, men jeg tror vel egentlig ikke det. Håper ikke at det er noen større forskjell mellom sjangerne. Det er uansett svært inspirerende å vite at jeg ikke trenger å følge så enormt strenge regler.

Jeg har kjøpt begge de to bladene. Selv om jeg ikke er i målgruppen for det meste av innholdet, leser jeg gjerne de andre novellene og romanutdragene for inspirasjon og skolering. Dessuten er det greit å oppdatere seg litt på hva ukebladene ellers trykker, for det definerer så klart leserne og kan noen ganger også gi meg ideer til nye fortellinger.

Ha en fin februaruke videre!

Masochist - jeg?

Først må jeg vel innrømme at jeg ikke engang har inne hvordan masochist staves, så det er ihvertfall en betegnelse jeg sjelden bruker. Dessuten betegner det vel mer fysisk smerte enn tøffe tak på hjemmekontoret. Men altså, noen ganger gjør jeg ting langt mer komplisert enn det behøver å være, og oppgaver som kjapt kan ryddes ut av to-do listen min her på hjemmekontoret, hales ofte ut i det uendelige. De tøffe takene blir jo sjelden mindre smertefulle av å bli utsatt, istedet bruker jeg mer tid og energi på oppgaven enn nødvendig. Dette gjelder egentlig både kjedelige oppgaver og det som er litt mer lystbetont men krever innsats. Lurer nesten litt på om jeg liker å ha det sånn...

Hvert år i januar mottar jeg et par flaxlodd i posten, og spenningen drøyes gjerne en ukes tid - per lodd. Jeg kan nemlig godt finne på å skrape fram bare ett tall per dag. Det vil si, enkelte dager glemmer jeg det også. Hadde jeg vært litt mer effektiv, ville jeg ryddet loddet unna i en fei, avslørt at det ikke ble noen gevinst denne gangen heller og fokusert på noe viktigere.

Loddet på bildet startet jo lovende - etter at tre tall var avslørt lå det an til storgevinst! Fem muligheter til å skrape fram 1.000.000 bare én gang til! Allikevel gikk det faktisk et par dager før jeg grep encent-mynten igjen.

Det er nok ikke bare loddskraping som utsettes her i kontorkroken. Det samme gjelder faktisk mange av de oppgavene jeg prøver å fokusere på for tiden. Hjemmekontor er en velsignelse de dagene det jobbes godt, men en utfordring når det butter imot. I perioder hopper jeg altfor mye mellom oppgavene istedet for heller å fokusere på å få én større jobb unnagjort.

Jeg jobber for tiden med to større manusutkast - for tidlig å se hva det kan ende opp med, men det finner jeg jo ikke ut før jeg har jobbet mye mer. Dette handler nok mer om selvdisiplin enn skrivesperre, for det kan gå dager uten at jeg engang åpner dokumentene. Jeg bare utsetter det litt til, og gjør noe annet istedet. Underbevisstheten jobber imidlertid nesten hver dag (og natt), og serverer meg topp relevante ideer. Men uten at jeg noterer noe som helst. Ekstremt dumt av meg, for når jeg omsider skriver litt igjen husker jeg naturligvis fint lite.

Det samme gjelder nye novelleideer. Nå har jeg ikke skrevet på en eneste novelle siden jeg var i Las Palmas, og det begynner jo å bli noen uker siden desember. I det siste har jeg fått flere gode ideer, men skriver jeg dem ned? Nope! I siste del av februar blir jeg bare nødt til å jobbe på spreng med noveller igjen, istedet for at jeg faktisk kunne gjort jobben litt mer behagelig. Mon tro om jeg husker de beste ideene når jeg omsider setter meg ned?

Jeg har ingen forsetter for 2016, men ser at jeg nok bør jobbe litt med arbeidsrutinene mine her på hjemmekontoret. Mon tro om alle andre er mer disiplinerte enn meg?

Nå lurer du kanskje på om jeg faktisk ble millionær? Jeg er ikke så sikker på om jeg ville avslørt en eventuell millionærstatus her på bloggen uansett, he-he, men nei, det var nok tallet 25 og ikke 1.000.000 som slo til denne gangen. Så dermed ble det et nytt flaxlodd som skal skrapes i løpet av hele neste uke...

Mammutsalget nærmer seg

Bare for å forsikre meg (og deg) og at Mammuten ikke går deg hus forbi. Dette er jo ganske små skapninger, særlig de knall røde som i hvertfall ikke vies noe oppmerksomhet i pressen.

Som vanlig har jeg ikke tenkt å kjøpe så mye, men samtidig er jeg klar over at jeg definitivt bør lese mye mer, så jeg kommer nok til å kjøpe to-tre titler i alle fall. Trenger lesestoff til både påske og sommer, og sikkert litt innimellom også.

Den tiltagende kriblingen går mest på om jeg skal saumfare kartalogen som finnes på nettet, eller om jeg skal vente med å jakte til jeg befinner meg i bokhandelen. Begge deler er heldigvis lystbetont, så uansett hva jeg velger blir det jeg som vinner. Ikke så ofte jeg kan si akkurat det...

Årets salg åpner 15. februar og varer til 27. februar. Her finner du årets katalog.

Stille som i graven - krim i Hjemmet uke 5

Ja, så er årets første novelle på trykk! Denne gangen er det Hjemmet som deler krimnovellen «Stille som i graven» med sine lesere. Dette er en novelle som jeg jobbet mye med, både med selve teksten og med meg selv. Jeg hadde nemlig et moralsk dilemma; Hvor går grensen for hva man kan skrive i en ukebladnovelle?

Nå er det vel få som forventer at en krimnovelle skal være snill og grei - selv i et hyggelig ukeblad må handlingen nødvendigvis gå på bekostning av noen.

Allikevel var jeg usikker på om den kriminelle gjerningen ville bli for virkelighetsnær og ufin for en stor del av bladets lesere. Da jeg gjorde research ble ihvertfall jeg litt skremt - jeg visste for eksempel ikke hvor skummel en av våre mest utbredte sykdommer faktisk kan være. Jeg tror jeg har lært at jeg kan tøye strikken litt lenger enn jeg hittil har gjort, være litt slemmere uten å være redd for å ramme en enkelt gruppe. En novelle er ren fiksjon, og det vet jo leseren godt.

Den flotte illustrasjonen er laget av Erlend Tønnesen, og jeg blir like glad og ydmyk hver gang jeg opplever at illustrasjonen er laget spesielt til teksten min. Det skal ihvertfall godt gjøres at så spesifikke og til dels sære elementer, som i denne tegningen, passer til andre fortellinger der ute. Så får jeg en slags følelse av originalitet, og akkurat det liker jeg jo å ta med meg videre.

Håper at noen får lest! Bladet er i salg hele denne uken. Og forresten, jeg tror faktisk at jeg har en novelle på trykk i neste uke også, men blogger i så fall om det.