Ja, dette temaet opptar ganske mange for tiden, og selv om denne bloggen ikke er politisk, greier jeg ikke å la være å mene noe om dette. Strømprisene har mangedoblet seg på kort tid, samtidig som vinterkulden har satt seg i det meste av landet. I neste uke fristes det med Sibir-kulde.
Det skyldes på lite nedbør, lite vind. Men si meg, har vi aldri før opplevd lite nedbør og lite vind? Hvorfor har ikke prisene gjort tilsvarede hopp tidligere? Alle som kan sykle med én hånd på styret forstår at eksporten til utlandet er en avgjørende årsak til at både husholdninger og bedrifter går en svært krevende tid i møte. For dette er ikke en engangshendelse, politikerne har jo til og med slått fast at strøm skal koste skjorta i framtiden. Det er altså gjort med fullt overlegg, men tydeligvis uten en eneste habil konsekvensutredning i forkant. Det sier seg selv at når vi åpner "strømkranen" til et nytt marked hvor prisene ligger langt høyere, vil strøm flomme ut helt til prisen her hjemme er på samme nivå som i Europa ellers. Det er helt naturlig at de som selger strøm jakter størst mulig fortjeneste - det ville jeg også gjort.
Vi kan drikke mindre brus og kjøre litt mindre bil, men vi kan ikke velge bort strøm fordi den er blitt for dyr. Dette er ett av få markeder hvor prisen ikke kan regulere seg selv ved at vi etterspør mer eller mindre av varen. I 2021 trenger vanlige folk oppvarming og varm mat. Eller skal vi fryse ihjel og kun spise brødmat til middag for å hjelpe politikere og kraftprodusenter til større makt og rikdom? Staten tjener enorme summer på høyere strømpris, el-avgift og moms yngler som bare det. Det blir lettere å innfri noen av valgløftene fra i høst, men er det verdt det? Brillestøtte kr 3000 finansieres ved at samme husstand får økt strømregning med kr 2000 hver måned. Jeg er nokså sikker på at de som skal motta brillestøtte fryser like mye som oss andre. Ser for meg følgende kommentar: "Guttungen frøs ihjel, men briller hadde han ihvertfall!".
Politikerne glemmer at strøm til oppvarming faktisk er livsviktig her i nord. Temperaturene er i snitt langt lavere her enn i Tyskland og Frankrike. Dermed vil høye strømpriser også bli en langt større belastning her hjemme. Dette gjelder ikke bare for privatkunder. Næringslivet vil også oppleve store utfordringer når strømprisen skal matches med Europa. Kraftkrevende industri har gjerne egne avtaler om lavere strømpris enn privathusholdninger, men den vil garantert også øke en god del. For mindre foretak finnes ingen særavtaler. Felles for alle er at kostnaden til strøm må dekkes inn ved å sette opp utsalgspris. Vi har allerede sett at flere gartnerier må innstille deler av virksomheten fordi økte strømregninger gjør det umulig å konkurrere med utenlandske produsenter. Dette vil vi se mye mer av, og dessverre er den eneste "forståelsesfulle" kommentaren fra politisk hold at dette kan det forhandles om til våren.
Regjeringen frister også med at de skal få på plass økonomiske ordninger som kan avhjelpe de som trenger det aller mest. Dette skjer imidlertid ikke nå som strømregningene forfaller og inkassobyråene gnir seg i hendene, men en gang til neste år... Snakk om arroganse!
Det som bekymrer meg aller mest er at "nødhjelpen" skal "treffe godt", det betyr at de som ellers ikke ville overlevd - muligens skal få noen kroner. Men de høye strømprisene rammer jo også veldig mange som ikke er i ferd med å fryse ihjel, eller som meg selv - som ikke har tenkt å søke om verken bostøtte eller nevnte "treffe-godt"-hjelp, men heller la det gå utover annet forbruk. For de fleste vil nytt prisnivå på strøm bety redusert kjøpekraft generelt, som i neste omgang rammer næringslivet. Det virker som om Regjeringen er aller mest bekymret for å komme i skade for å hjelpe noen som har mer enn nok fra før, det er vel derfor det er så viktig for dem å "treffe godt". Jeg har knapt hørt en eneste politiker si noe om hvordan strømpolitikken vil slå ut for næringsliv og arbeidsplasser. Når alle varer koster mer får vi inflasjon, og da svekkes norsk næringsliv i forhold til utenlandske konkurrenter, som igjen kan bety at enda flere arbeidsplasser forsvinner.
Den høye strømprisen er som nevnt ikke forbigående, dette er villet politikk og det er skissert at strøm skal koste tre-fire ganger mer enn i dag i all overskuelig framtid. Dermed må også støttetiltakene bli permanente for å ha noen effekt, og det skulle ikke forundre meg om NAV må opprette en ny avdeling for å administrere det hele. El-avgiften kan nedjusteres noe, og det er også foreslått redusert moms på strøm (begge deler hjelper storforbrukere mer enn vanlige folk). Jeg tenker mitt - hvorfor i all verden skal vi ha et så krøkkete og lite effektivt samfunn med så mange fordyrende avhjelpende tiltak når det aller enkleste ville vært å regulere strømprisen? Det er jo den som er selve problemet. Redusert strømpris vil gjøre alle andre tiltak overflødige. Mååå 100% av strømmen vår være en fri handelsvare? Nei.
På 70-tallet hadde vi et todelt system hvor et visst strømforbruk var rimelig, mens overforbruk var vesentlig dyrere. Jeg husker at vi hadde en liten måler på kjøkkenveggen som viste hvordan forbruket til enhv er tid lå an i forhold til den magiske grensen - forøvrig en grense som en vanlig familie i enebolig kunne greie seg med uten å fryse. Fra januar vil forbrukstoppene bestemme neste måneds nettleie, men kjenner jeg stat og kraftleverandør rett vil vi ha null mulighet for å se hvordan vi ligger an før regningen kommer - og da er det jo for sent å redusere forbruket. Den nye prissettingen er imidlertid altfor komplisert og motiverer heller ikke til mindre stømbruk generelt, for når du først har bikket det magiske punktet kan du like godt storforbruke resten av den måneden. Hvis målet er å frigjøre mest mulig strøm for eksport, burde man heller kopiert 70-tallet med to prisklasser per måler. De nye strømmålerne våre er kanskje ikke smarte nok? "Det grønne skiftet" framstår som en stor bløff hvis den politiske viljen er at vi fortsatt skal forbruke mer strøm enn nødvendig.
Nå tenker du kanskje at jeg er imot utenlandskablene, men det er jeg ikke. Jeg synes også at det er helt greit at de som produserer kraft kan selge den til andre land. Men det går faktisk an å ha både et fritt marked og en regulert pris på en vesentlig del av forbruket innenlands. Man kan vedta en terskel for hvor mye innenlandsmarkedet skal ha før overskytende kraft kan eksporteres. I andre næringer opererer man overfor flere svært ulike markeder eller segmenter nokså ukomplisert. Det kan man også gjøre for strøm, definere et indre marked som har ett prisnivå, og et eksportmarked som i støre grad styres av en kraftbørs. Jeg har ikke sett at Regjeringen en eneste gang har adressert muligheten for å regulere dette, de har heller ikke sagt at det ikke er mulig. Jeg fatter ikke at de kan tro at taushet er gull.
I min bok setter en god regjering sitt eget lands borgere først, i alle fall når det gjelder livsnødvendige goder. Dessuten er den løsningsorientert og handlingsdyktig. For tiden skåres det dessverre ekstremt dårlig på alle disse punktene.
Dette innlegget ble visst altfor langt! Strømpolitikken engasjerer meg, selv om strømregningen min er så beskjeden at den ikke gis mye oppmerksomhet i mitt eget budsjett. Mer om det i et senere innlegg hvor jeg kanskje også kommer i skade for å gi noen strømsparetips ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar