Farvel Amerika

Jeg er normalt ikke veldig politisk engasjert, men dramaet som denne høsten har utspilt seg i USA er det ikke mulig å styre unna. Sittende president har fjernet enhver tvil om hvorvidt han er en gal mann, men det virkelig store mysteriet for min del er hvordan 71 millioner amerikanere kunne stemme på en kandiat som helt åpenlyst ønsker å fjerne stemmeretten deres? For det jobbes jo iherdig for at ikke alle lovlig avgitte stemmer skal telles. Er velgerne blinde? Handler det om strategisk massesuggesjon? Makter ikke det moderne mennesket lenger å tenke selv? Jeg har behov for å tømme mitt politisk ukorrekte hode for grums!

Jeg bryr meg generelt lite om hvorvidt USAs statsledelse er rød eller blå, parlamentarismen balanserer uansett partiforskjellene ved at makten er delt, og ytterligheter får dermed begrenset spillerom. Men det forutsetter at presidenten respekterer maktfordelingsprinsippet og grunnloven, noe sittende president har vist at han ikke gjør. Å påberope seg valgseier etter å ha tapt valget med god margin er uhørt i et demokrati. Han bestred sogar bestemmelser vedrørende stemmesedler som allerede var vedtatt av høyesterett. Han mener tydeligvis at velgere som har stemt i god tro (og stemt på feil kandidat) skal vrakes fordi presidenten etter valget kan endre reglene med tilbakevirkende kraft. Han burde vel istedet forvente at noen stemmesedler ville ta lengre tid på å nå fram, ettersom det var han selv som reduserte postvesenets kapasitet kort tid før valget? Hvis du leverer stemmeseddelen din i tråd med gjeldende regler, ville du da godta at reglene ikke skulle gjelde likevel og stemmen din derfor skulle forkastes? Ikke det, nei?

Jeg skulle gjerne hørt hvordan presidenten selv definerer et fungerende demokrati.

I USA er demokratiet allerede sterkt svekket, i hovedsak takket være én eneste person og hans aller nærmeste krets, men noe av skaden har nok bygget seg opp over tid. Regjerende krets har neppe gått inn for å svekke demokratiet fordi de har sterke ønsker om at USA skal forbli demokratisk. Presidenten har dessuten ved flere anledninger hevet seg selv over domstolen på både føderalt og delstatsnivå. Man kan nesten falle for fristelsen til å tenke at for en mann med et så stort ego må det mest "fornuftige" være å bli eneherskende, men så slemme tanker prøver jeg jo desperat å unngå. Allerede da han kort tid etter innsettelsen utnevnte flere familiemedlemmer - uten relevant politisk erfaring - som rådgivere, burde diverse alarmklokker ha ringt, og kanskje gjorde det også det i enkelte kretser. Media meddelte nylig at han opprinnelig foreslo sin egen datter som visepresident (ja, media kan noen ganger være både slem og farget, men artikkelen hadde flere konkrete referanser). Også våre egne toppolitikere kan ha familiære bånd innen statsforvaltningen, men i så fall er det folk med nødvendig kompetanse og erfaring og med "en armlengdes avstand" for å unngå spørsmål om habilitet. I et demokrati blir bare ikke far og datter president og visepresident.

Jeg synes det er skremmende hvordan presidenten i fire år har fått lov til å fabrikere sine egne sannheter, som deretter umiddelbart plukkes opp av en stor gruppe tilhengere. Det meste skjer via internett, og når en løgn er fortalt og delt mange nok ganger blir den til en sannhet som i neste omgang brukes som argumentasjon. Mange har nok tenkt noe a la "La ham holde på, han dummer seg jo ut!", men tilhengerskaren har vokst. Han vet nok hva han gjør, og faktisk er det ganske genialt. Vi kan bare fantasere om hva som er det egentlige målet - det eneste som er sikkert er at han skal ha fire nye år som president, koste hva det koste vil.

Det aller verste med løgnene, som han ustanselig serverer samtidig som han beskylder alle andre for å komme med "fake news", er at de ofte er så ekstreme og uten bevis eller konkrete referanser at de fleste oppegående personer kan tenkes å riste oppgitt på hodet og være nokså sikre på at alle ser at dette er en løgn. Men nei, i samme øyeblikk som hoderistingen pågår har en stor del av presidentens følgere allerede ukritisk omfavnet løgnen, gjort den til sin og tatt til gatene for å støtte ham. Denne retorikken har forlengst skapt bekymring hos mange, også her hjemme, men det hjelper jo ikke så mye hvis prosessen får fortsette uimotsagt. Konspirasjonsteoriene er mange, og inkluderer både satandyrking, pedofili og ufine tilnavn tatt ibruk for å ufarliggjøre fienden - en kjent hersketeknikk.

Hvorfor ler man bare av alt dette istedet for å konfrontere presidenten? I en viktig TV-debatt før valget påstod han at flere statsledere hadde gratulert ham med hvor fantastisk han hadde håndtert pandemien. Hvorfor ba ingen ham med det samme om å fortelle hvilke statsledere dette dreide seg om? Hvis noen mot formodning virkelig har gratulert ham (i utgangspunktet en tåpelig og usannsynlig ting for en statsleder å gjøre...), kunne det uansett vært interessant å vite hvem det var. Istedetfor å punktere eller i det minste kreve en konkretisering av generelle påstander, har mannen fått ture på - så hvorfor skulle han noen gang stoppe? Og hvorfor skulle tilhengerne tvile på det som blir sagt på TV, hvis ingen reagerer?

Å stilletiende askseptere at løgner blir til sannheter, kan vise seg å gjøre stor skade og ikke bare i USA.

Ved å påstå at valget ble stjålet fra ham, legitimerer han at han på et senere tidspunkt kan stjele det tilbake, uten større protester fra hans egen, store følgerskare. De er allerede overbevist om at valget ble stjålet (til tross for at han har tapt de fleste søksmålene grunnet manglende bevis), og hva er da mer naturlig enn å ta tilbake det som opprinnelig var ditt? Et barn som blir frastjålet en leke, og deretter stjeler leken tilbake, vil neppe få kjeft, men kanskje heller et klapp på skulderen. Hvordan tilbakestjelingen skal skje vites ikke, men det jobbes iherdig med nettopp det.

Ved å svekke tilliten til valgsystemet undergraves demokratiet. Dette gjør det i teorien lettere å tilegne seg mer makt, ikke nødvendigvis som enehersker (men hvorfor ikke?), uten at de samme følgerne kommer med innsigelser. Valget var jo bare juks allikevel, demokratiet har visst utspilt sin rolle - la oss heller samle oss om én person. At de samme følgerne synes det er greit å samtidig bli frarøvet sin egen stemmerett, skjønner jeg ikke helt, men hvis de bare får beholde våpnene sine er det kanskje ikke så farlig om de mister medbestemmelsesretten? Kanskje trenger de ikke en domstol og et parlament som balanserer statsoverhodets agenda, heller?

De siste nyhetene går på at sittende president er i gang med å påvirke valgkomiteene i utvalgte delstater direkte. Muligens for at også delstatene skal se bort fra valgresultatet og heller sende valgmenn som vil støtte sittende president. At en sånn innblanding selvfølgelig er lovstridig og farlig stopper ikke en mann som uansett hever seg selv over det meste.

Man skulle jo tro at sittende president (ja, jeg vet at jeg ikke har skrevet navnet hans en eneste gang) er klar over at det å bryte lover og oppføre seg som han gjør, vil slå tilbake på ham selv også etter en eventuell ny fireårsperiode. Hvis han i det hele tatt er beskyttet av embetet, blir det jo bare snakk om en utsettelse før han kan straffeforfølges. Men det er vel ikke så urimelig å tenke at planen er litt mer omfattende enn å bare sitte i det ovale kontor i fire nye år, for ingen hadde stått på sånn som han gjør om det ikke fantes mer å oppnå, Alle vet at endret resultat for en enkelt delstat eller to ikke er nok til å endre selve valgresultatet, så det må finnes andre strategier og motiver. For eksempel kunne det vært beleilig med en påfølgende president som kunne gi ham strafferettslig amnesti, eller?

Ja, der nærmer jeg meg konspirasjnsnivået for full musikk, og bør vel innse at jeg er relativt tom for grums allerede, og heller bør returnere til mine sedvanlige hjemmekontoraktiviteter. Jeg håper at alle  bekymringer viser seg å være fullstendig bortkastet energi, men jeg blir faktisk ikke overrasket om det er den udemokratiske presidenten som blir utropt som vinner i desember. Blir du?