Lettkokt forfatter

Javel, så skal jeg heretter titulere meg selv forfatter, ihvertfall novelleforfatter som jo er helt presist.

Og akkurat nå befinner jeg meg faktisk i feriehuset hvor jeg vet at jeg lett finner ro til å skrive. Særlig nå som jeg har lagt bak meg de første dagene her med innkjøp og nabobesøk, og har funnet den daglige tralten. Normalt betyr det gode skriveøkter, og det er litt viktig nå som jeg ligger på etterskudd med to krimnoveller. Jeg var så freidig at jeg likegodt fortalte redaksjonen at to tekster snart er ferdige, selv om det nok ikke stemmer helt. Det var mest for å gi denne famlende forfatteren en skikkelig og nødvendig dytt.

Men - ingen krise. Jeg har som nevnt innrettet meg i feriehuset, her vet jeg at det blir gode skriveøkter. Jeg tror jeg har kontroll. Dessuten skal begge novellene ha sommerlig innhold, og da passer det jo helt fint med noen få avbrekk i form av hagearbeid, ikke sant? Tankene flyr fritt mens jeg spar jord eller luker ugress.

Men så var det været, da - det er alltid mulig å skylde på været når alle andre unnskyldninger er ryddet bort! For hvem murer seg vel inne for å skrive om en sommer når det er tretti grader ute i hagen? Når jeg kan rusle ned til havet, når jeg kan slappe av i en solstol, når jeg kan inspisere hagens juniblomstring allerede i mai? Eller når jeg kan nyte en kald pils under et tre som jeg har plantet selv, nettopp med tanke på den ene perfekte sommerkvelden som kanskje inntreffer hver tredje sommer? Skal jeg da heller sitte inne ved tastaturet?

Jeg er nok ikke mer voksen enn at jeg velger sommeren. Fjorårssesongen bød på så mye regn at jeg fomlet med forbudte tanker om å selge feriehuset. Jeg måtte bruke vadestøvler for å krysse plenen - selv flere dager etter siste regnskyll - fordi jorden forlengst var mettet. Det er klart at jeg husker hvor våt sommeren 2017 var, og at jeg nå griper disse flotte forsommerdagene begjærlig i tilfelle resten av sesongen blir like vår i år, selv om jeg selvfølgelig heller burde skrive.

Men jeg pleier også å holde ord. Har jeg først sagt at tekstene kommer til redaksjonen senest på mandag, blir jeg bare nødt til å få det til! Alt vedrørende den første teksten har jeg klart i hodet, jeg er i siget og det er egentlig bare å skrive ut resten. Men jeg skal jo skrive to noveller, og den siste er ennå bare et kaos av løse tanker. Inkludert både dagens torsdag og den strenge mandagen har jeg hele fem dager på meg til å komme i mål.

Kanskje får jeg gode ideer ved å sitte under det treet med en kald pils? Selv om jeg vil være forfatter, er jeg jo først og fremst et menneske, tross alt.