Litt nervøs for manus

Jeg prøver å blogge litt hver uke og da er det greit at torsdagen er nesten fast dag. Det er midt mellom vinter og vår, dagen har såvidt rukket å bli lengre enn natten, og her på hjemmekontoret kribler det litt med tanke på sommersesongen. Jeg liker vinteren, men sommeren er hakket triveligere. Det eneste dumme med sommeren er at det gir dårlig samvittighet å sitte inne og skrive. Da må jeg kjempe litt mot de lyse sommerkveldene. Det er mye enklere med mørke og kulde når det skal fokuseres på skriveprosjekter og andre oppgaver som krever konsentrasjon over tid.

Heldigvis kommer jeg i mål med «vitenskapsromanen» før sommeren kommer for fullt. Det er nok ennå noen uker igjen til innsending, men det nærmer seg jo. Og jeg må innrømme at jeg gleder meg ekstremt til å få dette ut av verden, ut av syn og ut av sinn i alle fall for noen uker. Jeg trenger å gjøre noe annet nå, en lengre pause er etterlengtet!

Noen korte avsnitt gjenstår, tekst som ennå ikke er skrevet, men de henger sammen med flyt og oppbygging av teksten forøvrig, og jeg har holdt igjen helt bevisst. Ennå finnes en hel del momenter som jeg er usikker på, og som det er vanskelig å forklare, selv for meg selv. Det kan tenkes at manus kunne hatt godt av en tydeligere linje, fokus på færre retninger, men jeg greier ikke å se hvor forbedringene kan gjøres. Selve språket er sannsynligvis middelmådig, men det er ekstremt vanskelig å være objektiv til sitt eget manus etter å ha jobbet med det over så lang tid. Dessuten må jeg innrømme at jeg er rimelig lei hele fortellingen, og det er vel ikke da man tar de aller smarteste avgjørelsene? Jeg vet at jeg burde hatt en testleser, men samtidig tror jeg ikke at jeg orker tanken på kritikk og motbør akkurat nå når jeg kjenner at jeg bare må bli ferdig. Småting er selvsagt greit, men jeg er litt redd for at tilbakemeldingene ville blitt tøffere enn som så.

«Dette er jo verken det ene eller andre, totalt forvirrende!». «Jeg må ærlig innrømme at jeg falt av lasset etter de første ti sidene. Orket dessverre ikke å lese mer.». «Det er nesten umulig å få tak på ideen som ligger bak. Hva er det egentlig du prøver å fortelle?». «Dette må være det mest rotete jeg noen gang har lest. Er du sikker på at du vil sende dette til et forlag?»

Misforstå meg rett; En sånn testleser er sikkert gull verdt, men jeg tror rett og slett at det er for sent for dette manuset. Hvis jeg ikke orker tanken på å begynne forfra, kaste rundt på ideer og kanskje kutte ut halve teksten, ja da har det heller ikke så mye for seg å be noen om å bruke tid på å testlese. Jeg forstår jo at et forlag vil være enda strengere. Kanskje de ikke engang finner det fornuftig å bruke konsulenthjelp på dette manuset. Trenger jeg å ta alle sorgene på forskudd? Nope.

I høst kom det veldig mange nyttige kommentarer da jeg begynte jakten på et forlag. Nå har jeg bestemt meg for hvem som skal få manuset først. Hvilket forlag det blir får du selvfølgelig ikke vite her og nå, men jeg begynner med de store. Jeg ser for meg at jeg prøver i hvertfall fire forlag etter hvert, hver gang med ny gjennomarbeiding av manuset. Håpet er å få noen konstruktive tilbakemeldinger som hjelper meg til å se hvor jeg kan rydde.

Uansett vil det bli et par måneders ventetid på hvert svar, kanskje ennå lenger i feriesesongen. Det er lenge nok til at jeg får litt avstand til alt sammen, og siden jeg jo tar for gitt at det blir refusjoner på løpende bånd, gjør det heller ikke noe om ventetiden blir ennå lenger enn jeg tror - det blir litt som å ha fri! Jo - jeg gleder meg til sommeren!