11. februar 2016

Langt utenfor komfortsonen

For et par dager siden nevnte jeg i en bloggkommentar at jeg hadde fått en henvendelse om å delta på noe som jeg både gledet og gruet meg til. Kanskje gjetter du at det handlet om statisterier?

Da jeg bestemte meg for romanmanus som 12-månedersmål, bestemte jeg meg samtidig for å medvirke i hele 5 TV- eller filmproduksjoner innen utgangen av oktober. Et litt vanskelig mål fordi jeg jo ikke kan påvirke antall statistoppdrag. Jeg blir definitivt ikke mer populær hos byråene jo mer jeg maser.

En viktig grunn til at jeg allikevel valgte dette som et subsidiært 12-månedersmål, er at det tvinger meg ut fra hjemmekontoret, pluss at jeg får møte folk jeg ellers ikke ville møtt. Mange statister er frilansere og dagdrømmere som meg, kanskje enkelte kontakter kan bli nyttige? Siden jeg jo skal utfordre meg selv litt ekstra i permisjonstiden, kommer jeg faktisk til å takke ja til alle statistoppdrag som måtte dukke opp - uansett innhold, med mindre jeg er bortreist. Ut av komfortsonen skal jeg, om jeg vil eller ikke!

Når du melder deg som statist aner du ikke hva som venter. Stort sett blir du en karakter i bakgrunnen, det har jeg jo vært med på før. Jeg tenkte at hvis jeg fem ganger kan være en skygge bak en lyktestolpe - altså ikke så veldig synlig, går det helt fint, jeg får uansett møte nye mennesker. Men så fikk jeg altså en helt annen type forespørsel denne uken... å dumme meg ut rett foran kamera i en reklamefilm. Ingen skuespiller å gjemme seg bak - jeg skal selv stå i front. Ikke lett å gjøre seg usynlig, da!

Men vent, du får nok ikke se meg på TV likevel. Det var nemlig kun snakk om prøvefilming, og jeg kan med 99,9% sikkerhet fortelle at jeg neppe får det endelige oppdraget. Akkurat det er faktisk helt greit. Jeg var selvsagt ikke den eneste som ble invitert til prøvefilming, og for oppdragsgivers del får jeg jo håpe at andre opptak ble bedre. Det er ganske vanskelig å gaule inn i et kamera på kommando, og i tillegg få det til å virke naturlig mens man forsøker å ikke tenke på at «hele landet» ser på. Det blir en anelse surrealistisk, da foretrekker jeg nok å få være den skyggen bak en lyktestolpe :)

Det var uansett en artig opplevelse. Litt skummelt at det ble festet til film, og pinlig å tenke på at andre skal sitte og vurdere opptakene etterpå. Ha ha, jeg er så glad for at jeg slipper å høre de kommentarene!

Så selv om dette med statisterier er et litt rart mål, og heller ikke kommer til å bidra stort økonomisk, har jeg altså jobbet med saken! Jeg ble forresten kontaktet på tampen av fjoråret også, men det var like før avreise til Spania, så det passet jo ikke så bra. Jeg har også registrert meg et annet sted som statist for innspilling av filmen «Snømannen», men var sannsynligvis litt sent ute. Jeg bør nok melde meg inn i flere byråer, har funnet et par som jeg kal sjekke nærmere.

Med tanke på 12-årsmålet mitt er det jo supert at i hvertfall ett castingbyrå nå har meg på film. Så vet de litt mer om hvilken persontype jeg er, kanskje blir det lettere å plukke meg ut til oppdrag senere - til noe som passer "enda bedre"...

7 kommentarer:

  1. Hei,

    Dette høres ut som en utrolig artig dag! Og det gir mye energi å prøve noe nytt en gang i blant. Etter min mening finnes det ikke en eneste norsk skuespiller som klarer å snakke naturlig på TV eller film så du skal bare se at du har gjort det helt fint! Det hele avhenger nok av om du er akkurat den typen de har sett for seg.
    Jeg var med i studio selv engang i forbindelse med en reklame jobben skulle ha. Det var bilder og heldigvis ikke lyd, og selv om jeg følte meg helt teit der og da så ble resultatet bra.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Villniss! Takk for kommentar, så spennende at du har erfaring fra reklame! Hm, selv om jeg er den typen de hadde sett or seg er det fortsatt ganske greit for meg om jeg ikke går videre :) Prøvefilming var veldig gøy, men håper på litt mindre utagerende oppdrag senere :) Men ja, du har nok rett i at det ikk er så lett å vite akkurat hvordan det gikk. Noe av det verste for meg er egentlig å ikke vite billedutsnittet. Hat laget litt film før (hobby), og tenker ennå mye teknisk.
      God helg!

      Slett
  2. Du verden, så gøy! Og så flott at du våget å kaste deg ut i det! Da du la ut hint om at du skulle noe spesielt som du grugledet deg litt til, tenkte jeg på det du hadde sagt om statistoppdrag ja, så jeg tenkte nok at det var akkurat det du skulle. Morsomt å høre at det var riktig :-) Dette hørtes ut som en flott opplevelse! Det om du ikke kommer med er kanskje ikke det aller viktigste i første om gang. Som skribent, blogger og forfatter betyr jo selve opplevelsen veldig mye! Jeg er imponert over motet ditt :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Gro Jeanette! Ja, jeg fikk en spennende "ut av hjemmekontoret" opplevelse der! Ikke tok det så lang tid heller i og med at byrået holder til en kort spasertur fra her jeg bor. Ja, kanskje jeg kan bruke noe av erfaringen i skrivesammenheng... hm. Trenger mange ideer på den fronten nå!
      God helg!

      Slett
  3. Du er tøff som gyver løs på utfordringer. Å være uredd og utfrdre grensene sine er en god ting. Heia, deg. :) Selv tror jeg neppe jeg hadde passet foran kamera. God søndag og brekk et bein.

    SvarSlett
  4. Ps: Sier man brekk et bein på film og eller er det bare teater. ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei og takk! Jeg har det som en slags regel å være litt tøffere nå i permisjonstiden. Er ikke med på alt mulig sånn ellers. Morsomt å gjøre noe nytt, selv om det ikke nødvendigvis blir så vellykket. Tror nok ikke jeg hadde fått det oppdraget om jeg så hadde "brukket begge beina" :) Vet ikke hva man sier på film, men tror nok det uttrykket gjelder mer for teateret hvor man ikke like lett kan gjøre nytt opptak hvis det skjærer seg.

      Slett

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]