19. august 2017

Min nye hverdag i teateret

I kveld smeller jeg til med en eksklusiv fotobloggpost med mange motiver som neppe har blitt publisert andre steder :)

For nå har min splitter nye hverdag begynt, og fram til premieren om nøyaktig tre uker tilbringer jeg mellom tre og ni timer daglig på Folketeateret, hvor jeg er statist i Les Misérables. Jeg har skrevet en del om denne jobben tidligere, men det er først nå jeg begynner å forstå hva jeg faktisk er med på! Dette sies å være den største musikaloppsetningen i Norge noensinne, og her får du noen korte inntrykk etter min tredje prøvedag...


Hovedrollene og ensemblet har allerede hatt prøver i et par måneder, mens statistene altså kom inn fra denne uken. På prøvene er vi mange mennesker, kanskje rundt 80, inkludert 54 statister hvorav 24 er barn. På hver forestilling blir det imidlertid bare 23 statister. I tillegg er det mange som jobber med regi, logistikk, kulisser og kostymer etc. Det er med stort orkester også, men de er ikke med på alle prøvene. Jeg har musikken i hodet nesten døgnet rundt, og er blitt veldig glad i mange av sangene, så jeg gleder meg til de første gjennomføringene med kostymer, sminke og fullt orkester!

Vi er nå i en veldig spennende fase fordi sangerne allerede har øvd inn sang og replikker, mens det nå er mest fokus på regi og det visuelle - kunstnerisk uttrykk, tror jeg vi kan kalle det. Når jeg ikke står på scenen sitter jeg i salen og følger med, og endringer blir det jo en hel del av, det hører med.


Det blir selvfølgelig også mange sceneskifter, og noen ganger er jeg med på å flytte enkle kulisser/rekvisitter. På bildet over er det like før vi kjører en mengde senger inn på scenen. Det skal skje raskt og plasseringen skal være den samme hver gang. På gjennomgangen etter at dette bildet ble tatt, fikk vi hver vår person i sengene, og da var det selvfølgelig mye gøyere å kjøre fort - helst uten å krasje med lysmastene :)


Iblant samles både skuespillere og statister på scenen for oppdateringer eller nye instruksjoner. Jeg var ganske spent på å jobbe med en stjerneregissør som Per-Olav Sørensen, men så er han altså veldig avslappet og fin! Alle involveres i det vesentlige, og informasjonsmengden er akkurat passe. Det kjennes som om vi alle er et supert team, allerede! :)

Jeg var også spent på hvordan det ville bli å være helt ny i dette miljøet, for det viser seg at også de fleste statistene er sangere eller skuespillere, eller er relativt nyutdannet for en karriere på scenen. Selv har jeg jo bare jobbet med film, og jeg merker at det er en del nye uttrykk her i teateret, men da er det jo bare å spørre! Og så er jeg imponert over skuespillere som ikke bare husker sangtekster og replikker, men flere hilser meg faktisk med fornavnet mitt etter bare et par dager, hvordan greier de det? Jeg tror jeg husker omtrent 10 navn så langt. Da mangler jeg jo bare 70.


Her er Jean Valjean og Fantine i en flott scene som jeg er med i. Og selv om jeg altså triller inn en seng, har jeg ikke hatt noe å gjøre med den fine klesvasken :)

Nå begynner jeg å bli litt kjent i teaterbygget også, løping i mange trapper er heller ikke noe stress. Å dra til teateret hver dag er allerede blitt en normal greie, hurra for tilpasningsevnen! )


Avslutter med en svært dårlig selfie - altfor mørkt der vi stod, men ville ikke bruke blitz pga de som jobber på scenen i bakgrunnen. Vi kan ta så mange bilder vi vil, men forstyrrende lysglimt er nok ikke populært. Resultatet ble at de to smilende kollegene mine bak meg neppe greier å gjenkjenne seg selv :). Når jeg ser bildet nå, kan det faktisk se ut som om vi har vært på en fuktig kveldsrunde i havna. Det er forresten ikke helt på jordet, det :)

Som jeg trodde er det en helt annen steming i teateret enn i et filmstudio. Her kan ingenting klippes bort, alle er opptatte av at alle skal ha det bra og yte sitt beste sånn at hver eneste forestilling blir en flott opplevelse. Jeg forventet faktisk ikke et så hyggelig og inkluderende miljø, særlig ikke på en så stor oppsetning som denne. Men jeg skjønner ennå ikke helt hvordan lille jeg har havnet i dette fine selskapet; i Les Misérables, på Norges fremste musikalteater, sammen med mange av landets aller flinkeste folk! Det burde jo strengt tatt ikke være mulig! Dette er veldig langt unna den jobben jeg hoppet av for snart 3 år siden.

Så, noen ganger lurer jeg litt på om de tror at jeg er en annen... i så fall håper jeg at de ikke oppdager feilen!

PS: Premieren er 8. september og Herr Kreatur står på scenen i oddetallsuker. Det er allerede solgt ca 63.000 billetter og 9 nye forestillinger ble lagt ut for salg for et par uker siden. Jeg tror jeg kan hjelpe faste blogglesere med en rabatt - om du er interessert, legg igjen epostadressen din i en kommentar under eller send meg en epost innen 31. august :)  Adressen min finner du i høyre side, nesten øverst.

11. august 2017

Sommeren som regnet bort

Jo da, jeg har endelig tatt meg et par ferieuker, og selv om jeg har med manus, tenkte jeg faktisk at skitt au, kanskje jeg skal gi blaffen i alt som er arbeid, og bare slappe av og gjøre sommerting i årets eneste ferie?

Men så begynte det å regne! Ikke bare bøtter det ned, men mellom bygene er det yr, og fra før var sommerhagen så bløt at jeg nærmest må ta på meg redningsvest når jeg en sjelden gang våger meg utenfor sommerhuset. Siden jeg verken har tv eller internett i feriehuset, ble det en hel del jobbing allikevel, gitt.

Så nå skriver jeg mer på manus, det innledende kapitlet krever en hel del omskrivinger, så jeg har såvidt kommet til tosifrete sidetall. I tillegg har jeg lest gjennom Les Misérables manuset og hørt på opptak fra en versjon fra 1988, for å sette meg inn i historien og stemningen. Og så er det blitt noen dager med litt snekring, og selvfølgelig litt luking og sånn når regnet tar pause. Ennå har jeg ikke begynt på julenovellene, jeg kan kanskje se an været litt, det er jo en passende oppgave hvis det kommer snø i løpet av ferien...

Selv om det altså blir mer jobbing i ferien enn jeg hadde tenkt, er det helt greit. Mentalt har jeg uansett fokus på ting som skjer etter at jeg er tilbake i hovedstaden. Da starter jo prøvene mine i teateret, pluss at jeg har et par dager med opptak for en stor TV-serie hvor jeg allerede jobbet noen dager i juni - gleder meg til å bli ferdig med den, for liksom å rydde unna ihvertfall ett av de litt langsiktige prosjektene. Og så skal "Vitenskapsromanen" sendes ut i verden for aller første gang!

Også i år gleder jeg meg til å ta fatt på hverdagene igjen, det betyr vel at jeg har det ganske bra! Ferien kan liksom ikke bli ferdig fort nok...

30. juli 2017

Livstegn fra tastaturet

Puh! Det er sommer, det er snart ferie - og her sitter jeg og prøver å komme i mål med «Vitenskapsromanen» før jeg reiser bort! Og selv om du sikkert ferierer langt unna hverdagstastaturet ditt, lurer du kanskje på om jeg rekker å sende fra meg manus før jeg tar ferie?

Vel, jeg skal først skryte litt av meg selv, for jeg har faktisk jobbet veldig godt de siste par ukene. Planen jeg satte opp er blitt fulgt med bare et par dagers etterslep. Det skyldes først og fremst at de oppsatte arbeidsøktene ble for tidkrevende, men i tillegg fikk jeg hele tre dager med filmjobber - selv om det er midt i sløveste ferien for de fleste.

Jeg har nå skrevet ferdig alle de bolkene som manglet tekst, med unntak av én. Jeg har flikket på tekst jeg hadde skrevet før. Jeg har også (omsider) lært meg at det funker helt greit å skrive litt kortere enn jeg opprinnelig hadde tenkt, ja faktisk vurderte jeg å droppe enkelte av de gjenstående avsnittene helt. Hver tekstbolk bør ha en hensikt i forhold til helheten, og noen ganger kan essensen formidles med så få setninger at det kan flettes inn andre steder i manus.

Jeg har også fokusert på de viktigste handlingstrådene i fortellingen, kanskje den viktigste oppgaven i denne fasen. De krever litt ulik progresjon. Det er litt komplisert å skulle se dem i forhold til hverandre, men lappene på soveromsdøren har vært til god hjelp. Jeg hadde tenkt å jobbe med hver tråd for seg, men innser at det nok er like greit å jobbe med alle handlingstrådene samtidig, da ser jeg lettere hvor de ikke er tydelige nok for leseren, og hvordan de fordeler seg utover i teksten. Jeg synes det er vanskelig å få den gode oversikten om jeg bare hopper omkring i manus istedet for å jobbe meg gjennom teksten fra start til slutt.

Og her kommer jeg til det som nok er den største feilen jeg har gjort så langt. Jeg begynte nemlig å skrive bruddstykker før jeg hadde spikret grovplott og struktur. Både språk og retning har jo utviklet seg i løpet av disse to årene, særlig fordi det er min første lengre tekst og jeg ikke allerede hadde inne en stil. Det er en krevende jobb  å skulle omskrive de tidligste avsnittene. Det er noe som heter kill your babies, men det er neimen ikke lett! Neste gang skal jeg ikke skrive noe særlig i hoveddokumentet før plottet er på plass!

Men, det nærmer seg altså! Teksten kunne blitt bedre hvis jeg hadde brukt enda mer tid, for det er først nå at jeg kan vurdere resultatet som en helhet. Jeg har imidlertid null erfaring med å se hva som funker og ikke funker i forhold til leseren, så jeg risikerer nok å gjøre teksten dårligere hvis jeg jobber for mye med den. Derfor holder jeg meg til planen om å sende dette fra meg mens det ennå er sommer. Jeg regner med at forlaget ofte mottar førsteutkast, og at det ikke er avgjørende for om de vil vurdere teksten min.

Så - rekker jeg å sende fra meg manus før jeg drar til feriehuset? Nope, hvis jeg skulle sendt det fra meg nå, ville det bety å sende avgårde noe som lett kunne blitt litt bedre med bare noen dagers ekstra innsats. I og med at jeg ikke er helt overbevist om at teksten blir møtt med jubel og fyrverkeri, er det nok like greit at jeg tar meg tid til et par ekstra gjennomlesinger etter at den siste tekstbolken er skrevet ferdig i dag. Først en gjennomlesing fra start til slutt med fokus på de nevnte handlingstrådene. Deretter en ny gjennomlesning med fokus på korrektur og språk. Jeg trenger nok to-tre dager på hver sånn gjennomgang, så dermed går årets sommerferie i vasken. Men det er nok verdt det - for nå er jeg så nær målområdet at jeg faktisk kan høre korpsmusikken!

21. juli 2017

Sommer og romaninnspurt

Jeg holder et litt lavere tempo her på bloggen i sommer. Dels fordi det blir noen turer til feriehuset hvor det ikke er internett, dels fordi sommeren gjerne må få utspille seg på helt andre arenaer enn en dataskjerm, men ikke minst fordi jeg har bestemt meg for å komme i mål med «Vitenskapsromanen»!

Og denne gangen skal fristen overholdes, det betyr at jeg bare har et par uker igjen før alt skal være klart. Nå har jeg jo skrevet, tenkt og knadd i to år allerede, også med lange pauser innimellom, så det kjennes som jeg har bearbeidet teksten etter å ha fått avstand til stoffet utallige ganger. 

Det som gjenstår er noen få korte kapitler som ikke er skrevet. Jeg har notert nok til å vite hva hensikten med avsnittene er, men først og fremst er de tenkt som lommer i fortellingen hvor jeg også kan legge inn opplysninger, hint og justeringer etc som har kommet til etter hvert, og som det ikke er veldig viktig hvor blir puttet inn. Noen av disse kapitlene kan jeg kanskje droppe helt. Jeg har satt av en uke til dette arbeidet, og er nesten i mål!

Deretter bør jeg lese gjennom research-notatene (igjen) og forsøke å flette inn noen flere momenter, setter bare av et par dager til dette. Jeg har selvfølgelig allerde med en del vitenskap, men kan godt gi vitenskapen litt mer plass uten at det blir kjedelig. Jeg kan imidlertid ikke tenke meg at dette er avgjørende når det første forlaget skal vurdere teksten, så planen er at jeg kan jobbe mer med vitenskap og research etter flørste refusjon.

Helt til slutt trenger jeg tid til å gjennomarbeide manus igjen, kanskje et par ganger. Det er jo en enorm jobb, men som sagt har jeg allerede jobbet mye med selve teksten, så i disse avsluttende rundene blir det først og fremst fokus på å lete etter gjentagelser, kjedelige partier som kan strykes, eventuelt om noe må flyttes pga rekkefølge og flyt etc. Jeg har faktisk bare en uke på meg til å gjøre dette, og jeg vet at det kan bli knapt, men hvis jeg finner arbeidsroen, det blir grått og kaldt ute, og det er helt musestille på film. og TV-fronten, skal det gå :)

Grunnen til at jeg bare komme i mål er at jeg reiser bort, og når jeg returnerer til Oslo er det rett på teaterprøvene. Dessuten har jeg bestilling på to noveller som skal leveres i august. Da regner jeg ikke med at det blir nok tid til å jobbe effektivt med romanteksten.

Så altså, hvis det regner der du er til tross for at det er juli og du har ferie, kan du tenke på at det i hvertfall er godt for noe; Hr. Kreatur har gode skriveforhold :)

7. juli 2017

Rapport 2. kvartal 2017

Jeg befinner meg i feriehuset, prøver å jobbe med "Vitenskapsromanen", men håper også å få ideer til nye noveller. Det går greit å jobbe litt selv om omgivelsene frister med mer sommerlige aktiviteter, men årets to ferieuker er satt på vent til august.

Nå som årets andre kvartal er tilbakelagt, følger jeg opp tradisjonen med å skrive en kvartalsrapport her på bloggen, om hva jeg fikk gjort - og ikke gjort. Kort oppsummert føler jeg meg opprømt når jeg ser meg tilbake, men det finnes også et skår i gleden...

Statisteriene er vel det som gikk aller best i 2. kvartal. De siste månedene har jeg tatt steget fra typisk statist til også å få småroller med replikker og litt skuespill i ulike TV-produksjoner, noe jeg synes er både overveldende og artig. I juni satte jeg inntektsrekord, det ble 9 innspillingsdager som kun overgås av september 2016 da jeg hadde 10 dager men tjente bare halvparten. Det kjennes som om gode krefter (les: flaks) har tilrettelagt for meg. Den hjelpen er nødvendigvis forbigående, men det er vel også på denne måten at snøballer begynner å rulle. I 2. kvartal fikk jeg dessuten vite at jeg er engasjert ved Folketeateret i Oslo, hvor jeg skal medvirke i selveste "Les Miserables" fra august i år til mars 2018. Selv om prøvene mine ikke har startet ennå, har jeg så klart tenkt mye på dette i det siste. Fint å ha god tid til å forberede meg mentalt :)  Akkurat nå er jeg overbevist om at jeg kommer til å få enda flere spennende oppgaver over sommeren, men jeg lover å ikke furte her på bloggen hvis det ikke slår til, hehe. Det er artig å være en helt vanlig statist, også.

Det har dessverre ikke gått like smidig for skrivingen, faktisk skrev jeg fint lite i 2. kvartal. Jeg bearbeidet to novelletekster jeg hadde liggende og fikk solgt den ene. Basert på svak innsats får jeg vel være fornøyd. Jeg har i tillegg brukt en del tid på romanmanus, men har ennå mye jobb igjen der. Det er litt sånn at jo mer jeg jobber med den teksten, desto mer ser jeg er ugjort. Jeg lurer litt på om jeg jobber på feil måte, det minner om å tråkke rundt i skumringstimen i vilkårlige retninger på en uendelig stor myr... Her i feriehuset skal jeg fokusere på denne store teksten, og jeg bare *må* få sendt førsteutkastet til et forlag mens det ennå er sommer. Jeg er tross alt et halvår på etterskudd med det som jo skal bli et helt nytt 2017-manus, og som jeg ennå ikke har begynt på, hehe.

Nettbutikkene KreaturShop, KreaturRock og KreaturFlora har gått overraskende bra i andre kvartal. Februar står fortsatt som årets beste måned, men både mai og juni fikk palleplass. Jeg håper selvfølgelig at 2. halvår skal bli enda litt bedre, men er i alle fall glad for at juni ikke ble så sommerstille som jeg forventet. Inntektene fra nettbutikkene er ikke noe jeg kan leve av, men de dekker ihvertfall månedens største utgift, husleien, sånn omtrent. Og som kjent, alle monner drar.

Annonseinntekter fra blogger og nettsider har vært på smulenivå, faktisk enda lavere enn i 2016, og selv om jeg så for meg at dette kunne bli en grei ekstrainntekt (alle bekker små...), har jeg forlengst innsett at jeg ikke oppdaterer nettstedene ofte nok til at dette noen gang kan ta av. Å bruke massevis med tid for å tjene et par hundrelapper ekstra i måneden er heller ikke aktuelt så lenge jeg har anledning til å tjene mer på andre aktiviteter.

Jeg frilanser på tredje året og er takknemlig for at dette fortsatt går rimelig greit. Økonomisk går det såvidt rundt, men jeg tror det vil bli mulig å gjennomføre vinterens skrivereise også i år. Det eneste skåret i gleden er vel at jeg ikke satser hardere på de ulike prosjektene enn jeg faktisk gjør. Jeg vet ennå ikke hva jeg kunne oppnådd hvis jeg bare hadde satset 110% på skrivingen, og det plager meg litt. Det blir dessverre litt sånn at når jeg greier meg økonomisk så fortsetter jeg i samme spor som før, uten å skifte gir. Dum strategi, for jeg har en slags følelse av at jeg så langt i år har hatt både medvind og flaks, ikke minst når det gjelder statistvirksomheten, men jeg har en følelse av at jeg kunne utnyttet den gode trenden til langt mer. Det er nå jeg skulle satset, for det er nå jeg har handlingsrom til å feile!

Men altså; så langt, alt vel! Måtte lykken stå oss alle bi også i 3. kvartal!

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]