Nytt år og tilbake til start

Sent, men fortsatt godt ment; Godt nyttår! Jeg har allerede nevnt at jeg må gjøre store endringer fra årsskiftet. Da halve inntektsgrunnlaget mitt forsvant takket være Korona-tilak, ble dagpenger fra NAV redningen, men nå har jeg altfor lenge kjent på hvordan ordningen også passiviserer meg, og det liker jeg dårlig.

Så - jeg har bestemt meg for å greie meg uten dagpenger, selv om inntektsgunnlaget fortsatt er sterkt redusert. Det gir ingen mening for meg å ikke kunne være kreativ og produktiv, og dette lar seg ikke kombinere med den fullstendig ufleksible tvangstrøyen, som NAV-ordningen viste seg å være. Jeg har skrevet om dette tidligere.

Jeg vil heller være fri til å gjøre mye forskjellig - lønnet eller ei. Selv om jeg ikke lykkes vil det gi meg større tilfredshet enn det å være passiv. Det handler vel i stor grad om mestringsfølelsen og å ikke miste seg selv fullstendig: Fikser jeg bare litt, så er det mer positivt for kropp og sjel enn å ikke engang få lov til å prøve. Jeg har jo ikke anledning til å redusere forbruket mitt ytterligere, men jeg tenker at friheten til å bestemme over egen produktivitet er verdt forsøket.

På sett og vis kjennes det litt som om jeg er tilbake til start, da jeg for seks år siden hoppet av en godt lønnet fast stilling for heller å utfordre meg selv, men uten helt å vite hvordan jeg skulle tjene nok. Disse seks årene har lært meg en hel del om hvor lite jeg faktisk trenger å tjene for å leve et helt fint liv - det handler nok mest om å flytte fokus. Kanskje skriver jeg et eget innlegg om dette senere.

Så - hva skal jeg gjøre framover, helt konkret?

Vi tåler en annerledes jul

Er det ikke litt rart at vi midt i en pandemi tviholder på tradisjonen om å samles til jul sånn at vi kan feire omtrent som vi pleier? Alle vet at det resulterer i en gedigen smittebølge i januar, med strengere smitteverntiltak, flere stengte virksomheter og økt fare for konkurser, men «hjem til jul» er mye viktigere enn alle slags skumle konsekvenser.

Jeg kan forstå at det er ganske grusomt for en ung student å måtte tilbringe julen alene på en liten hybel, men også mange voksne ser ut til å mene at tradisjon er viktigere enn smittevern.

Kanskje overdriver media når de trekker fram noen få tilfeller som klager sin nød - de lever tross alt av å få folk til å klikke seg inn på artiklene sine. I virkelighetens verden finnes det sannsynligvis både studenter og voksne som ikke har noe problem med å feire jul uten nærmeste slekt rundt seg i akkurat de samme selskapene som i fjor. Fulle fly og tog fram mot jul forteller oss imidlertid at mange skal ut på reise.

Rekordtidlig nyttårsforsett - forandring

Dette året har vært spesielt for de fleste, og jeg har allerede beklaget meg en hel del over den tvangstrøyen NAV har pakket meg inn i. 

Jeg savner friheten til faktisk å kunne gripe de kreative ideene som måtte komme seilende. Som frilanser er jeg avhengig av å dyrke både kreativitet, pågangsmot og evig optimisme, men i år har jeg slitt en hel del for å holde hjulene i gang.

Det har også vært litt utmattende å ikke passe inn i NAVs system, hvor jeg tydeligvis faller mellom alle stoler. Jeg har fortalt tidligere om hvor umulige reglene er for en lavtlønnet frilanser som meg, hvor jeg får hjelp til 80% men så straffes hvis jeg forsøker å tjene de resterende 20% selv. Ordningen er tydeligvis ikke ment for folk som har valgt et liv uten høye lønninger.

Nok er nok - jeg har allerede laget meg et nyttårsforsett!

Høsten oppsummert

Den siste høstmåneden går mot slutten, og det kan vel passe med en oppsummering. Hva har jeg egentlig utrettet i høst, og hvordan har det vært på det økonomiske og sosiale området? Jeg er vel ikke alene om å kjede meg litt mer enn vanlig i disse virustider. Er det i det hele tatt lys i tunnelen?

Dette året blir utvilsomt en bølgedal for veldig mange. Permitteringene har stått i kø - når hele næringer rammes hardt, gir det omsetningssvikt også for en rekke små og store bedrifter som ennå har litt å gå på. Noen få har greid å snu pandemien til sin fordel, og vi ser også at samfunnet muligens blir forandret for alltid ved at f.eks. flere har hjemmekontor og tar i bruk ny teknologi tidligere enn om vi ikke hadde hatt nedstenginger og andre smittetiltak.

Mange av oss har redusert inntekt, begrenset sosialt liv og kanskje også større fokus på egne helsemessige bekymringer. Oppi alt dette kjenner jeg at jeg egentlig er heldig. Jeg vet at jeg ikke burde sove godt om natten, men jeg gjør faktisk det. Jeg vet jeg burde bekymre meg for en stadig mer anstrengt økonomi, men jeg er vel ikke fornuftig nok til å ta det inn over meg, eller så har jeg bare allerede tilpasset meg gjennom flere år med redusert forbruk. Jeg har fortsatt mat på bordet, men om jeg måtte droppe en middag - so what? Og siden jeg heller ikke er i noen risikogruppe - i hvert fall ikke som jeg vet, er det ikke for egen vinning at jeg praktiserer sosial distansering.

Men både økonomi, sosial abstinens og smitterisiko preger allikevel hverdagen.

Farvel Amerika

Jeg er normalt ikke veldig politisk engasjert, men dramaet som denne høsten har utspilt seg i USA er det ikke mulig å styre unna. Sittende president har fjernet enhver tvil om hvorvidt han er en gal mann, men det virkelig store mysteriet for min del er hvordan 71 millioner amerikanere kunne stemme på en kandiat som helt åpenlyst ønsker å fjerne stemmeretten deres? For det jobbes jo iherdig for at ikke alle lovlig avgitte stemmer skal telles. Er velgerne blinde? Handler det om strategisk massesuggesjon? Makter ikke det moderne mennesket lenger å tenke selv? Jeg har behov for å tømme mitt politisk ukorrekte hode for grums!

Jeg bryr meg generelt lite om hvorvidt USAs statsledelse er rød eller blå, parlamentarismen balanserer uansett partiforskjellene ved at makten er delt, og ytterligheter får dermed begrenset spillerom. Men det forutsetter at presidenten respekterer maktfordelingsprinsippet og grunnloven, noe sittende president har vist at han ikke gjør. Å påberope seg valgseier etter å ha tapt valget med god margin er uhørt i et demokrati. Han bestred sogar bestemmelser vedrørende stemmesedler som allerede var vedtatt av høyesterett. Han mener tydeligvis at velgere som har stemt i god tro (og stemt på feil kandidat) skal vrakes fordi presidenten etter valget kan endre reglene med tilbakevirkende kraft. Han burde vel istedet forvente at noen stemmesedler ville ta lengre tid på å nå fram, ettersom det var han selv som reduserte postvesenets kapasitet kort tid før valget? Hvis du leverer stemmeseddelen din i tråd med gjeldende regler, ville du da godta at reglene ikke skulle gjelde likevel og stemmen din derfor skulle forkastes? Ikke det, nei?