14. januar 2018

Skjeggete logistikk

Jo altså, det er søndag og jeg har ingen andre planer enn å rydde og vaske - som forøvrig er tidkrevende nok når det omsider skal tas et skippertak. Og så er jeg litt småskjeggete, men kan ikke barbere meg selv om jeg burde. Et litt merkelig søndagsproblem?

Som du vet er jeg med i en viss musikal annenhver uke. Der spiller jeg fattig og møkkete, og avtalen er at jeg skal beregne det sånn at jeg har litt skjeggstubb. Fattigfolk kunne nok barbere seg de også, men det ser vel litt røffere ut med stubb. Så, de ukene jeg skal stå på scenen sørger jeg for å barbere meg på tirsdagen. Da blir det akkurat passe.

Men denne uken blir denne rutinen litt vrien, fordi jeg får middagsgjester mandagen, og det er jo ikke om å gjøre å være ustelt når man får gjester. Nå har jeg jo noe å skylde på, men vurderer om jeg skal ta tirsdagsbarberingen mandag istedet, og det burde jo ikke være noe større problem? En ekstra dags stubb utgjør jo ikke så mye at teaterpublikum kan se det. Men så enkelt er det faktisk ikke.

12. januar 2018

Rapport 2017 - utrolig at det går rundt

Utrolig men sant - til tross for at jeg ennå leker meg med ulike kreative prosjekter istedet for å ha fast jobb, har økonomien vært langt romsligere det siste året. Ikke skjønner jeg helt hvorfor, men en tydelig konsekvens ser jeg jo - når jeg ikke er raka fant senker jeg skuldrene og jobber ikke lenger like hardt og målrettet.

Men altså, i dag tenkte jeg å ta en kjapp oppsummering igjen, litt for å gjøre meg ferdig med fjoråret. Egentlig er disse rapportene kvartalsvise, men det er vel mer naturlig å se hele 2017 under ett. Hvordan gikk det med ymse aktiviteter i 2017?

Når jeg omtaler økonomien som romslig, skjønner du sikkert at det må ses i forhold til at jeg nesten ikke har inntekter. Det er ikke store forbedringen som skal til når jeg jo unner meg fint lite utenom billigmat, husleie og strøm. Også en årlig skrivereise, da. Det har imidlertid vært en bedring, for det siste året har jeg nesten ikke hatt trøbbel med å betale regninger, det har stort sett vært litt å gå på. En sånn buffer er gull, selv om man jo raskt tar den for gitt. Derimot er det fryktelig mye stress involvert hvis det mangler penger på konto eller om det sannsynligvis går akkurat opp i opp etter at diverse smarte grep er tatt. I 2017 ble det mye mindre stress rundt diverse forfall, og det kjennes veldig bra!

2. januar 2018

Godt nytt skriveår!

Jeg er tilbake på hjemmekontoret, skrivereisen var vellykket og jeg fikk gjort nesten alt det jeg hadde sett for meg. Nå gjenstår bare å betale regningen, men i år skal akkurat det gå veldig greit.

Å reise bort gir anledning til å jobbe på en annen måte - i et annet lys, under en annen sol, med betydelig distanse fra de vante omgivelsene blir det lettere å tenke annerledes. Så, i tillegg til å jobbe med plottet for «Prosjekt Håp» har jeg nok også grublet litt over hvordan jeg kan jobbe bedre i det nye året. Jeg elsker å sette opp mål og strategier.

Jeg har likt de utfordringene jeg har brynet meg på de siste årene, og vet at jeg må finne på noe nytt også i 2018. Den utviklingen jeg har hatt siden jeg sa fra meg fast jobb i 2014, selve utgangspunktet for denne bloggen, er blitt et slags mantra for meg, og jeg har ikke noe ønske om stillstand helt ennå.

23. desember 2017

Jul i utlendighet

Dette er andre gang at jeg er på skrivereise i julen, og selv om jeg jo er glad i norske juletradisjoner er det ikke noe problem for meg å skru av julen rent mentalt. Det er egentlig lite i den spanske bungalowen som minner om jul, bortsett fra en liten rød pyntesekk og en gullstjerne, som begge stod på en hylle før jeg flyttet inn. Ellers er det helt fritt for julepynt. Jeg husker for to år siden, da hadde jeg tatt med papir og tråd for å lage en stor stjerne som kunne henge i vinduet, det pleier jeg nemlig å gjøre hjemme, men nei - jeg droppet det.

Det får nøye seg med julepalmer i år...
I matveien blir det heller ikke spesielt julete. Jeg kunne sikkert finne en restaurant som serverer julemat - det er jo en del fastboende skandinaver her, eller i alle fall unnet meg en bedre middag ute. Men nei - sånne forsøk på å gjenskape noe som jeg uansett ikke vil oppnå hundre prosent, vil bare skape tomhet og savn istedet for lykke. Det får nøye seg at jeg fråtser litt ekstra når det gjelder godteri og ellers nyter litt større porsjoner av det meste. Og så har jeg jo som nevnt rikelig med vin å hygge meg med. Et glass rødvin eller to som følge til skrivingen, blir uansett ikke feil, men heldigvis har ikke flere naboer forbarmet seg over meg.

Julaften og første dag blir nok ganske vanlige dager. Det blir frokost i solskinn på terrassen, en skriveøkt inne, krimroman på solsengen ved bassenget, lunsj på terrassen, kanskje etterfulgt av en rusletur til stranden på ettermiddagen. Og så mer skriving igjen på kvelden etter at det blir mørkt like etter kl 18. Altså omtrent som de fleste andre dagene. Ser ingen grunn til at jeg skal gjøre det annerledes bare fordi det er jul, det er jo skrivingen som er selve grunnen til at jeg er her :)

Det er like greit å vente med julematen til jeg er hjemme igjen, og det er jo heldigvis lov å kose seg med pinnekjøtt, julepålegg og småkaker på nyåret også.

Ønsker deg en gledelig jul! Jeg tar deg igjen til neste år :)

21. desember 2017

Erfaringer fra første store manus

Jeg har tidligere nevnt at fremgangsmåten for "Vitenskapsromanen" ikke var så smart, og derfor har tenkt å jobbe annerledes, og forhåpentligvis litt mer effektivt, med "Prosjekt Håp". Men hva er det egentlig jeg tror at jeg har lært?

Ille når været blir bedre enn jeg hadde håpet på...
Først og fremst dreier det seg om selve framdriften og de ulike lagene i fortellingen. En god historie bør vel ha en slags underliggende linje, en overordnet utvikling eller fortelling som ikke nødvendigvis kommer veldig tydelig fram i alle deler av manus, men som likevel gir litt tyngde til de mer opplagte fortellingene. Samtidig tror jeg det bør være en viss utvikling hos flere av romankarakterene, samt flere mindre fortellinger som kanskje flettes inn i hverandre, og også kobles litt til den nevnte hovedtråden. Ja, litt kryptisk dette - men det jeg mener er rett og slett at et manus kan omfatte flere lag og tråder.

Da gjelder det å ha god kontroll, og der sviktet jeg nok lenge på "Vitenskapsromanen". Jeg skrev jo mange bruddstykker uten å vite noe særlig om hvordan hovedtråden skulle bli. Etter hvert kom det meste på plass, men i litt dum rekkefølge, sånn at mye måtte omorganiseres og skrives om. Sånn blir det merarbeid av, men enda verre er det nok at det lett kan oppstå selvmotsigelser, feil og brister. Hvis jeg f.eks. glemte å rette noe som stemte i en tidligere versjon, men som ble feil når hovedtråden ble justert.

Nå er jeg såvidt i gang med "Prosjekt Håp", og jeg har satt av hele desember til bare å jobbe med de største trådene samt grunnleggende notater. Som nevnt legges deler av handlingen til en annen verden enn vår, og jeg må derfor vite litt om hvordan diverse skapninger ser ut, hvordan de kommuniserer, hva de spiser, hvilke verdisyn og samfunnsstruktur de har. Ved å ha alt dette klart før jeg starter selve utskrivingen, blir det lettere å beskrive dette samfunnet på første forsøk. Dette skjer i sammenheng med at jeg legger plottet, og da er det lettere for meg å se hva jeg ønsker å fortelle, og hvilke detaljopplysninger jeg har bruk for.

I tillegg er jeg klar over at "Prosjekt Håp" må fortelles mye mer gjennom handling enn hva som var tilfellet med "Vitenskapsromanen". Dette gjør at det er enda viktigere å ha god oversikt over de store linjene i fortellingen. En gitt handling eller situasjon kan både rulle ut fakta, men kan samtidig gi grunnlaget for noe som skal skje senere. Denne gangen starter jeg ikke med renskrivingen før hele plottet er på plass. Jeg kan uansett være kreativ i detaljene, men altså innenfor en gitt ramme.

Så "Prosjekt Håp" skal derfor bygges opp gradvis og bredt, og først når plottet er vanntett skal tekstbolkene skrives ut med beskrivelser, følelser, dialoger og detaljer forøvrig. Utbroderingen bør skje gradvis, for å sikre at hele fortellingen får ta del i den utviklingen. Hvis jeg må skrive meg varm, skal det skje i et eget dokument og ikke i hovedmanus. Når jeg jobber på denne måten, regner jeg med å ha bedre styring på manus og derfor å skrive mer effektivt. Når selve utskrivingen skjer mer konsentrert, fordi mye av det øvrige arbeidet allerede er utført, tenker jeg at det blir lettere å beholde samme fortellerstemme gjennom hele manus. Akkurat det med fortellerstemme synes jeg er krevende, den er jo så viktig for å gi leseren rett stemning etc.  Den ble et problem i "Vitenskapsromanen" fordi jeg jobbet med manus over så lang tid at stemmen min forandret seg litt, d.v.s. kanskje den ikke fant sin form før jeg var halvveis i jobben.

Jeg tror jeg har lært mye, men har selvfølgelig fortsatt en lang vei å gå, og derfor gleder jeg meg nå over å jobbe med det nye prosjektet! Og det er jo først nå jeg vil se om jeg faktisk har lært noe som helst.

Dagens illustrasjon viser værmeldingen her i sydenland. Jeg hadde planlagt en fotoutflukt idag fordi det var meldt skyet vær, men så skinner solen allikevel. Liker ikke å fotografere i sol, det blir for harde skygger, og det jeg skal knipse er jo motiver til bruk i design for nettbutikkene. Så da blir det nok litt manusjobbing istedet.
[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]