30. juni 2022

Blogger du?

Jeg vet jeg har vært altfor lite flink til å dele fra min hjemmekontorhverdag, og jeg vet også at det å blogge litt om framgang og motstand kan inspirere meg til å jobbe bedre også med det manuset jeg jobber med.

Og allikevel er det flere uker siden forrige oppdatering!

I dag står jeg på farten, reiser om bare et par timer og ser at jeg ikke rekker det planlagte blogginnlegget. Men kanskje til uken!

I mellomtiden  kan jeg lufte spørsmålet om du som er innom her selv blogger om skriving - eller lesing? Litt ned på siden og til høyre finnes en såkalt bloggrull hvor jeg veldig gjerne legger til noen flere blogger.

9. juni 2022

Nytt tastatur?

Jeg er tilbake på hjemmekontoret i Oslo og siden det ble lite jobbing i feriehuset, blir jeg nødt til å komme litt ovenpå igjen før sommeren setter inn for fullt. I dag er det ordentlig grått ute, og det gjør det lettere å konsentrere seg. Når solen skinner har jeg en konstant dårlig samvittighet for at jeg sitter inne. Men ja, om jeg hadde hatt en vanlig kontorjobb så måtte jeg jo også ha jobbet uansett vær.

Det største problemet er tastaturet mitt. Det hjelper ikke så mye om regnet pøser ned hvis jeg hele tiden skriver feil. PC-tastaturet er større en laptop-tastaturet, og dermed blir det  veldig mye skrivefeil. I tillegg har de to tastaturene ulik følsomhet, jeg må trykke hardere på tastene på PC-tastaturet, så etter å ha jobbet et par uker på laptop hender det nok at jeg ikke trykker hardt nok selv om jeg treffer riktig tast. Det gjør ikke så mye i et grovutkast, men siden jeg bør prioritere redigering av Vitenskapsromanen går det jo mer på finflikking. Veldig irriterende å hele tiden være obs på mulige skrivefeil pga teknikken!

29. mai 2022

Om igjen og om igjen

Jeg er tilbake i feriehuset og planen var å jobbe videre med Vitenskapsromanen. Og det gjør jeg også, men på en litt annen måte enn jeg hadde sett for meg.

I påsken leste jeg gjennom og redigerte første halvdel av det nokså omfattende manuset. Målet er å forkorte og komprimere, og det burde innebære å kutte ut momenter som kanskje ikke er nødvendige for helheten. Jeg flyttet et helt kapittel, som tidligere kom nokså sent, helt først i teksten. Jeg var klar over at starten var kjedelig ettersom det stort sett var tankegods og lite action. Ikke at det kapittelet som ble flyttet fram er så mye mer dramatisk, men der er det i hvert fall flere aktive karakterer og dessuten flere betraktninger som fargelegger hovedkarakterens bakgrunn, og ikke bare nå-situasjon. Jeg tror det bidrar til at leseren blir mer nysgjerrig på hovedkarakteren. Jeg tror det var en smart endring, og at det ikke forstyrrer så mye annet som nå blir fortalt i en ny rekkefølge. Uansett kan jo teksten finjustere senere.

22. mai 2022

Bra driv for vitenskapsromanen

Ja, for en gangs skyld kan jeg skryte av at jeg har jobbet en hel del med det romanmanuset som jeg har det med å glemme i lange perioder. Det er drøyt seks år siden jeg startet med denne teksten, og selv om jeg på ingen måte nærmer meg et ferdig manus, tar jeg meg altså pauser på et år eller mer. Nokså utilsiktet, for jeg har jo fortsatt et sterkt ønske om å komme i mål.

Som jeg har nevnt før, det er først og fremst lengden som må jobbes med nå. Teksten er altfor lang fra en debutant, og jeg har landet på at hvis jeg får kortet ned en god del, øker også sjansen for at noen faktisk leser en større del av manus sammenhengende. Håper på å redusere fra ca 450 boksider til kanskje 300, men om jeg i alle fall får komprimert innholdet skal jeg være fornøyd.

Det er flere måter å korte ned en lang tekst. Å flikke på setninger kan bidra noe, men da er det fort gjort å legge til en ny setning, og jeg er like langt. Det mest effektive er nok fjerne hele elementer - ofte dreier det seg da om hele avsnitt. I et omfattende manus som dette har det lurt seg inn en hel del mindre temaer, noen har jeg tatt med helt bevisst for å poengtere noe ved hovedkarakteren, eller for å bygge grunnen for noe som skal skje senere, men ofte kan disse sidetemaene begrenses til noen få setninger. Det er det mye å spare på, pluss at det blir lettere for leseren å forstå hva som faktisk er hovedtråden gjennom fortellingen.

17. april 2022

Novelle og gammel kokebok

Jeg befinner meg i feriehuset for påsken. Med høye strømpriser og nesten ingen inntekter i første kvartal, er huset uvanlig kaldt bortsett fra stuen hvor jeg oppholder meg mest. Jeg har etterisolert det gamle trehuset så det holder ganske bra på varmen, men når det er kaldt i utgangspunktet og jeg stort sett varmer med ved, blir det aldri skikkelig varmt. Sånn er det jo ikke i en bygård med sentralfyr, og kanskje skal jeg være glad for at det er i byleiligheten jeg oppholder meg mest gjennom året.

Men altså, det er ikke mange ekstra plaggene som skal til før det er helt greit å sitte her inne og jobbe i 14 grader. Vi er litt bortskjemte som har vennet oss til en lettkledd vinter i noen-og-tjue grader. Jeg tror faktisk det kan være sunt å ikke ha for høy innetemperatur, innbiller meg dessuten at vi da forbrenner mer av de kaloriene vi jo så gjerne stapper i oss, og kanskje renser både kropp og sjel...

Uansett innetemperatur, jeg har omsider gjort noe for å bli mer aktiv med skrivingen. Når jeg ikke fullfører de novellene jeg begynner på så blir det jo heller ingen inntekter. Det siste halvåret har jeg faktisk ikke sendt fra meg en eneste liten novelle. Derfor er det ekstra stas at jeg nå har skrevet ferdig en novelle som er klar for innsending første dag etter påske! Det kjennes ekstra godt fordi jeg har båret på ideen helt siden tidlig høst. Det ble bare noen få justeringer for å "piffe opp" hovedkarakteren litt.

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]