Spenende uke - ett år for sent

Høsten har ikke bydd på så mange oppdrag eller salg av tekst som jeg hadde håpet på. Det skyldes litt at jeg har fokusert på aktiviteter som ikke er innbringende, men som det er fint å bruke litt tid på likevel. Selv om jeg har søkt mange filmjobber, har det ikke blitt særlig mange oppdrag. Egentlig ikke så dramatisk siden jeg jo har jobbet i Operaen i høst, men litt dumt fordi jeg jo stort sett har vært tilgjengelig på dagtid og dermed kunne ordnet meg litt mer inntekt enn vanlig. Ville vært smart med tanke på kommende dårligere tider.

Denne uken blir imidlertid spennende, selv om det ikke blir økonomisk innbringende, og selv om det som antydet skjer ett år for sent. Jeg er nemlig invitert til audition både i dag og i morgen. En sceneproduksjon og en rolle i kortfilm.

Det var i fjor at målet mitt var å komme meg på audition, for å utfordre meg selv litt. Jeg er nemlig ikke så god på å selge meg selv, og på en audition er det jo nettopp det man må gjøre. Overbevise andre om at du passer til oppgaven, og å vise hva du kan bidra med. Jeg har hatt for få auditioner til at jeg har opparbeidet meg noen som helst erfaring med hva som funker best...

Hjemmekontoret - Stolen (5 av 5)

Jeg grubler fortsatt på om arbeidsplassen min fungerer optimalt, eller om jeg ville jobbet bedre hvis jeg bare gjorde noen praktiske justeringer? Tidligere har jeg drodlet litt over hjemmekontoret, arbeidsbordet, lys og arbeidsro - alt finner du under emneknaggen Hjemmekontor. I dag drodler jeg litt rundt stol og sittestilling.

Kontorstolen er kanskje det aller viktigste på ethvert hjemmekontor, særlig hvis man daglig tilbringer lange stillesittende økter ved tastaturet. Jeg vet ihvertfall for egen del at det å sitte godt er viktig for å finne roen, og den roen trenger jeg for å ha en god skriveøkt. Sitter jeg dårlig blir jeg rastløs og mister lettere konsentrasjonen.

Det er selvfølgelig mye som spiller inn når stolen skal evalueres. Det er ikke nok at jeg sitter behagelig. Sittestillingen må være tilpasset høyden på skrivebordet og avstand til tastatur og skjerm. Min egen kropp sier vel ifra hvis sittestillingen er feil over tid, men de gangene jeg har hatt stiv nakke eller strekk i ryggen el.l. skyldes det like gjerne fysiske ting jeg har gjort på filmopptak. Det er nemlig lett å glemme at kroppen ikke lenger er like myk og fleksibel som for tretti år siden... det merker jeg først i ettertid. Altså er ikke stolen alltid synderen. Men samtidig vet jeg godt når jeg sitter feil, og for eksempel kjenner det i høyre skulder eller deromkring hvis jeg sitter "skjevt" mens jeg skriver. Det er viktig å være rett i ryggen og å sitte rett på tastaturet sånn at begge armer har like lang vei til jobben de skal utføre. Selv om jeg ikke alltid bruker touch, er begge hender bortpå tastaturet rett som det er.

En deilig søndag derpå

Det har blitt lite skriving på meg hittil i september. Som nevnt tidligere er jeg statist i en av høstens store ballettoppsetninger i Operaen, så det har vært prøver nesten hver dag de siste ukene. Det er en hyggelig jobb, og prøvene varer heller ikke alltid full dag. Litt kontortid har det blitt tid til innimellom, men da mest typiske hverdagslige kontoroppgaver som jeg ikke kommer utenom eller som det er greit å gjøre fordi jeg mangler det overskuddet som noen ganger er nødvendig for å være kreativ på en god måte.

Lørdag var det omsider norgespremiere, og det var jo ikke for tidlig ettersom det er snakk om en russisk klassisk ballett fra 1877! Med 65 dansere og 16 statister har det vært en større og mer krevende oppsetning enn vanlig, og spesielt for danserne er dette tøffe saker ikke minst fordi store scener skjer synkront.

Denne versjonen av balletten La Bayadère ble produsert av Natalia Makarova første gang i 1980. Hun er en verdenskjent russisk prima ballerina, nå pensjonert men virker fortsatt som koreograf. Stas at hun var med på prøvene siste uken og også tilstede på premieren.

Tilbake til hverdagen - og hvilken torsdag!

Etter nesten 3 uker i feriehuset, hvor det forøvrig ble mest vått innevær med flere gode anledninger til å skrive, er det nå fint å være her på hjemmekontoret igjen. Jeg har alltid likt høsten, den er som en lomme for ny inspirasjon og dyp konsentrasjon.

Og det har vært en travel uke - akkurat sånn som jeg ønsket meg, men ikke helt turde å håpe på. Spesielt ble gårsdagen flott på så mange forskjellige måter - nesten som om alle de ulike områdene jeg jobber på ga meg et klapp på skulderen samtidig, for å gi meg den inspirasjonen jeg trenger framover.

Jeg returnerte mandag kveld, og mens jeg var på Vestlandet søkte jeg flere filmjobber for om mulig å skvise inn en jobb eller to mens det ennå er august. Å være borte i flere uker gir jo ingen inntekter, og skulle jeg vente til langt ut i september på nest jobb ville det bety rimelig slunken kasse, ettersom oppgjøret jo typisk kommer enda en måned senere. Men det ordnet seg faktisk!

Forløsende smil mellom fremmede

I går bestemte jeg meg for å gjøre noe jeg ikke pleier å gjøre, og da helst uten noen form for innhugg i et stramt forfatterspirebudsjett. Etter en lengre periode med stillesitting her på hjemmekontoret, kjente jeg at en fysisk utskeielse ville være fornuftig. Jeg elsker å spasere, men har ikke vært så flink i det siste. Meteorologen meldte delvis sol og mere sol utover ettermiddagen. Jeg pakket sekken, bare med et håndkle og en bok, og en flaske vann. T-skjorte og en shorts som er bare litt for stor, og som såvidt holder seg på plass uten belte. Selvsagt glemte jeg det - beltet.

Så bar det avsted opp til Sognsvann. Kanskje ikke det mest eksotiske stedet å dra på utflukt, men jeg hadde faktisk ikke vært der siden i fjor sommer. Jeg bor på motsatt side av byen, så det tar meg omtrent 5 kvarters rask gange for å komme opp i skogen. Og selvsagt det dobbelte for også å spasere hjem etterpå. Og ja, jeg kjente det i skrotten at det var en stund siden jeg hadde gått en så lang oppoverbakke...

Vel, etter en halvtime med den nevnte boken, ble det fullstendig overskyet. Så kom det første tordenskrallet. Deretter kom styrtregnet! Ikke en sånn sjarmerende overraskelsesbyge som pågår i en håndfull minutter og som jo hører sommeren til. Neida, det mer eller mindre styrtregnet i en time!