20. april 2017

Et hode fullt av gule lapper

Jeg tenker det er på tide å skrive litt om alt mulig igjen. Ikke bare om manus, ikke bare statisterier, men litt om hva jeg tenker generelt, hva planene mine er framover og kanskje om jeg ser for meg noen helt nye utfordringer i 2017. Hodet er fullt av små og store ideer, og mye av det jeg allerede gjør krever oppfølging.

Det er nesten litt fint med hverdager igjen, for jeg trives ennå i min hjemmekontortilværelse. Jeg har mange og varierte oppgaver, og selv om jeg nok ikke jobber like effektivt hver dag, synes jeg dagene er fine. Ennå finnes det upløyd mark, ideer til hva jeg kan gjøre, tanker om hva jeg bør gjøre annerledes, og hundre rutiner som kan effektiviseres. Jeg ligger langt etter med det administrative som regnskap og egen skattemelding, for det er så mye mer spennende å gjøre andre ting. Akkurat sånn som jeg tror det er på ethvert hjemmekontor, Med to aksjeselskaper blir det mye å huske på før fristen 31. mai, i tillegg til alt det kreative.

Nesten hver dag jobber jeg med «Vitenskapsromanen», og selv om jeg ikke skriver særlig mye hver dag, roter jeg litt rundt i det jeg har skrevet tidligere, sjekker notater, og mediterer over karakterenes personkort. Dermed finner jeg stadig enkelte nye momenter som kan utdypes nærmere, det dukker kanskje opp nye koblinger og a-ha opplevelser. Jeg har en litt guffen følelse av at jeg ikke har greid å hente ut hele potensialet fra historien, at det finnes mer der inne som jeg ikke har oppdaget ennå. Kanskje jeg bare ikke er erfaren nok til å oppdage alt sammen? Men ja, jeg skal avslutte nå snart, for å få teksten sendt til det første forlaget. Jeg kan rette mer senere. Samtidig unngår jeg å sette en deadline for meg selv, for jeg har jo lært at det ikke er sånn det funker - når jeg jobber med en så stor tekst må teksten få ta den tiden den trenger for å modnes. Ihvertfall så lenge jeg orker å dulle litt med den nesten hver dag...

Nå har jeg forresten krøpet til korset. Selv om jeg brukte en hel dag på å lage en kalender for alt som skjer i fortellingen, har jeg i tillegg hengt opp gule post-it lapper på en hvit dør. Jeg fant en gammel blokk i skuffen, limet var blitt dårlig og lappene falt ned, så da fant jeg en steingammel diger rull med tape, som faktisk stammer fra kjøkkenskuffen til mine besteforeldre - sånn type førti år siden. Dengang het det nok ikke tape men limbånd. Altså har svunne tider samt et par forfedre blitt involvert i prosjektet. Lappene hadde nok størst betydning idet jeg noterte hovedelementene for hver scene. Skal jeg ha større utbytte av en sånn oversikt må jeg bruke bl.a. fargekoder, ulike farger på både lappene og på notatene. Kanskje tusjstreker eller garntråder på en egen tavle. Et så detaljert system har jeg ikke tenkt ut ennå, så det får jeg heller ordne til neste større manus.

For jeg har selvsagt hodet fullt av nye ideer. Årets manus tror jeg må bli det som tidligere er omtalt som «Prosjekt Håp», en fantasy-greie som jeg gleder meg til å jobbe med. Egentlig skulle jeg ha startet allerede, men det var før jeg forstod at «Vitenskapsromanen» trenger mer tid. Men jeg har også tanker om å prøve å skrive ukebladromaner, jeg har dessuten en idé til en annerledes type krimfortellinger til ukeblad, for ikke å glemme den feature-serien som jeg ikke fikk svar på i vinter - den er heller ikke glemt. Men så må jeg også skrive mange vanlige noveller, for det er det eneste skriverelaterte som jeg kan regne med raske inntekter fra. For litt siden fikk jeg faktisk bestilling på flere noveller til et gitt tema, det synes jeg var litt stas. Og selv om det er lenge siden jeg har solgt noe, bortsett fra den til Danmark, har jeg en tekst på trykk i et ukeblad denne uken. Det er litt rart at et liksom har skjedd litt på novellefronten selv om jeg ikke har skrevet noe nytt.

De neste dagene blir det imidlertid ikke tid til mange aktiviteter her på hjemmekontoret. Fredag skal jeg være med i en reklamefilm med kostymer og greier, gleder meg til det! Og denne helgen skal jeg være med å arrangere et stort dagsseminar her i Oslo. Jeg har bl.a. hatt ansvar for påmeldingene, så det blir en del oppfølging sånn like før. Jeg gleder meg til seminaret, men egentlig enda mer til dagene etter...

Jeg nevnte visst helt nye utfordringer for 2017 - hva tenker jeg på nå, tro? Jeg har faktisk søkt om å jobbe på en av Oslos større teaterscener - bare for én produksjon, mest for å teste ut det å være satist foran et publikum istedet for et kamera. Og så har jeg tenkt å sjekke ut mulighetene for å være voice-over/dubber, om det nå skulle bli radioreklame eller kinofilm. Jeg har ikke satt igang noen prosess ennå, men lover å fortelle mer om det hvis jeg setter i gang.

Du tenker kanskje at jeg er en smule naiv, det finnes tross alt erfarne folk som slåss om alle de jobbene. Men da har du nok glemt at alt er mulig! Jeg har jo selv erfart at det ofte er nok å sette i gang, så ordner det meste seg - kanskje. Og selv om jeg trives veldig godt med situasjonen sånn som den er nå, vil jeg jo prøve å unngå å gjøre akkurat de samme tingene år etter år. Derfor vil jeg prøve ut noe nytt hvert eneste år, helt til jeg går tom for ideer - som nittiåring.

Høres ikke det ut som en grei plan, da?

14. april 2017

Tid tar tid

Ja, du leste riktig; det skal stå tid, og ikke ting. For selv om ting tar tid (ttt), gjør også tid det. I dag har faktisk hele dagen gått med til å sortere tid.

Jeg er tilbake fra feriehuset. Fikk ikke skrevet så mye på «vitenskapsromanen» som jeg hadde håpet på, for jeg var kraftig forkjølet i nesten en hel uke. Men en del fikk jeg da gjort. Det handlet mest om å skrive ut tekstbolker hvor jeg manglet tekst eller dialoger, og å gi litt blaffen i oversikter og struktur og denslags. Sånne oppgaver er det mye lettere å jobbe med her på hjemmekontoret.

Så på selveste Langfredag har jeg altså ryddet i tiden. I feriehuset fant jeg nemlig fort ut at jeg ikke hadde noen god oversikt å sjekke mot mens jeg skrev. I teksten har jeg slengt litt vilkårlig rundt meg med ukedager og kalendermåneder, antall år siden ditt og datt. Jeg har sett det som detaljer som kan justeres senere. Men siden hovedhistorien foregår innenfor et begrenset tidsrom, blir det jo nødvendig å porsjonere hendelsene med en viss baktanke. Altså savnet jeg en god oversikt. På liten skjerm blir sånne behov enda tydeligere, for det blir krøkkete og upraktisk å ha flere programmer oppe på skjermen samtidig.

Jeg har laget noen oversikter for hendelsesforløpet tidligere, men de har tydeligvis ikke vært gode nok, ettersom jeg knapt har åpnet dem etter at jeg begynte å skrive for fullt. Så nå har jeg jobbet meg gjennom hele manuset og notert hver enkelt hendelse i forhold til en reell kalender. I manus har jeg dessuten lagt inn hvilken dato hvert enkelt avsnitt utspiller seg, sånn at jeg lett kan se tidsperspektivet mens jeg skriver. Noen steder måtte jeg endre litt tekst for å få det til å gå opp tidsmessig. Datoene er imidlertid ikke viktige for selve historien, så jeg fjerner dem før teksten sendes til forlagene.

At dette skulle ta en hel dag overrasket meg litt, men det kjennes i alle fall som om jeg har gjort noe viktig i dag. Det førte også til at tidsrammen for hovedhandlingen måtte utvides i både starten og slutten for å få plass til alt som skal skje på en troverdig måte. Det ble også litt lettere å se naturlige overganger mellom avsnittene. Dessuten fikk jeg et klarere inntrykk av den avsluttende delen, for der skal ganske mange tråder nøstes opp i løpet av noen få dager. Tidsforløpet kan selvsagt finjusteres senere, kanskje hendelser til og med bytter plass. Men alt som kan skje senere trenger jeg ikke å bry meg om ennå. For akkurat nå handler det mest om å få klar førsteversjonen. Og hvordan det går sånn i innspurten skal jeg nok huske å nevne i neste uke!

God påske!

7. april 2017

Hjelp jeg er på TV

På tampen av 2016 hadde jeg noveller på trykk i ukebladene flere uker på rad. Det var litt rart fordi det var så lenge siden jeg hadde skrevet noe. Det føltes som å seile på gammel sjø, hvis det er noe som heter det, da.

De siste ukene har det faktisk blitt tilsvarene på film- og TV-fronten! Hvem skulle trodd det da jeg startet statistkarrieren min for nokså nøyaktig ett år siden og tenkte at jeg trengte en god del flaks for å få mer enn et par oppdrag i løpet av året?

Du har kanskje sett meg uten å vite at det faktisk var meg. I februar og mars har jeg nemlig vært en hel del på både TV, kino og reklame, da mye av det som ble filmet i fjor har blitt vist. Jeg var nylig med i flere episoder av Hotel Cæsar, jeg dukker opp i flere episoder av serien Folkevalgt som nylig startet (TV2), og jeg regner med at jeg har vært med i en episode av Best før (TV2). I tillegg var jeg godt synlig i en kinofilm for ungdom, der var jeg til og med i traileren for filmen, og så hadde jeg ikke mindre enn 2 ulike roller i en promo for Eliteserien (TV-Norge) - korte glimt, ikke lett å se meg, da. Noen fortalte meg at de hadde sett meg i en reklame på kino, og andre sendte meg bilder de hadde tatt av TV-skjermen da de så meg på Typisk Deg (TV-Norge) for et par uker siden. I går satt jeg hos feriehusnaboen og så TV, og plutselig dukket jeg opp i en reklame jeg ikke hadde sett før. Ha-ha! Ja, det kjennes virkelig som en bølge av gammel sjø, nok en gang. De fleste opptakene ble jo gjort for 6-12 måneder siden.

Jeg får normalt ikke sett alt dette selv - jeg har nemlig ikke TV, men  jeg vet stort sett når de ulike produksjonene blir sendt og noe finner jeg på nettet. Jeg må innrømme at jeg som oftest synes det er litt kleint å se meg selv på TV, for ofte er det liksom bare meg, sånn som jeg vanligvis ser ut. Det hjelper litt hvis det er i en setting som er langt unna min egen virkelighet, eller om jeg er i kostyme eller av andre grunner ikke kan gjenkjennes så lett. Men jeg trøster meg med at det finnes noen i produksjonen som har godkjent hvert eneste opptak. Det er faktisk ikke mitt ansvar at det endelige resultatet blir greit nok.

Forresten, det virker litt som om jeg rykker stadig nærmere kamera, og da er jeg jo ikke lenger bare én av flere karakterer i bakgrunnen, men blir mer synlig. Jeg har forlengst kommet meg over den verste kameraskrekken, men det gjelder jo bare bildet. Når du blir litt mer skuespiller får du også replikker, og da kommer lyden i tillegg - nesten litt som å rykke tilbake til start, det der. Det er sikkert ikke bare jeg som synes egen stemme høres rar ut på opptak? I det siste har det blitt en del replikker, også uten manus mens opptak pågår. Det er egentlig vanskeligere å improvisere, synes jeg, for da er det ikke like lett å forstå hva regissøren har tenkt seg. Og så fortsetter jeg i ukevis med å komme på hva jeg heller burde ha sagt i de ulike situasjonene...

Hvis du lurer - jeg har fortsatt null ambisjoner på lerretet. Ennå er dette bare på gøy pluss at jeg jo får betalt for alt jeg er med på. Det er dessuten helt greie ut-av-hjemmekontoret-opplevelser, spennende med utfordringer, og det skjer stadig oftere at jeg møter igjen folk som jeg har filmet med tidligere. Veldig hyggelig! Målet mitt er å ha fire innspillingsdager hver måned, altså omtrent 50 dager i 2017. Kan jeg greie det, tro? Tallet for 2016 ble 46, så helt utopi er det faktisk ikke!

Ønsker deg en finfin helg!

3. april 2017

Rapport 1. kvartal 2017

Det er litt rart - nå som jeg egentlig burde bruke all ledig tid på å fullføre "vitenskapsromanen" har jeg også blogget uvanlig mye om det å skrive roman. Tid som nok heller skulle vært brukt på sselve skrivingen. Så i dag blir det ikke noe om manus, men en oppsummering av årets første kvartal. Jeg synes det er greit å kunne se tilbake på hvordan det går med de ulike prosjektene, og med fire rapporter i løpet av året håper jeg at det ikke blir for mye. Jeg håper jo at kvartalene ikke blir helt like, men at det blir en viss utvikling underveis...

Når jeg ser meg tilbake er det nesten ufattelig at jeg fortsatt greier å få endene til å møtes, og ikke minst at jeg trives i min ensomhet på et hjemmekontor i hovedstaden. Det kjennes faktisk ennå som om jeg er midt i et litt crazy eksperiment, men så har jeg jo allerede vært i denne situasjonen i omtrent 2,5 år. Det går jammen fort! Og jeg må vel snart innse at jeg forlengst har funnet en arbeidsform og en ny hverdag som jeg trives godt med.

Økonomisk greier jeg meg bare såvidt, men i første kvartal ble det jo endel ekstra utgifter i og med at jeg dro på tre ukers skrivetur til Gran Canaria. Det har jeg bestemt meg for å gjenta hver vinter, dette var andre gang og det fungerer så bra! Kanskje et annet reisemål, og muligens sammen med andre som også kan ta med hjemmekontoret sitt. Det er lenge til neste vinter. Jeg er ovenpå igjen nå, og derfor benytter jeg muligheten til å prioritere ikke-inntektsbringende aktiviteter som nevnte romanmanus. Plutselig må jeg prioritere annerledes.

Når det gjelder skrivingen ellers, har jeg faktisk ikke skrevet en eneste novelle hittil i år. Jeg flikket vel litt på de to som ble solgt i starten av januar, men ellers ikke. Så der ligger jeg bakpå, gitt, ettersom målet fortsatt er å selge en novelle hver måned. Men desto hyggeligere var det at et dansk ukeblad tok kontakt i mars og nå sørger for en av krimnovellene mine faktisk skal publiseres på dansk! På tampen av fjoråret prøvde jeg meg også på en feature tekst - idéskisse til en artikkelserie ble sendt til et ukeblad, men jeg fikk aldri noe svar. Det skuffet meg litt, men når sant skal sies ville jeg ikke hatt tid til å skrive romanen ferdig i år hvis jeg samtidig skulle produsert en lang serie. Så kanskje er det like greit at det ikke ble noe av sånn i første omgang.

Nettbutikkene har gått strålende så langt i år. Jeg våget ikke å budsjettere med inntekter derfra i januar og februar, jeg forventet at det ville bli ganske stille sånn like etter julerushet. Men jeg tok grundig feil! Januar sørget for utbetaling med god margin, og februar ble faktisk min beste måned noensinne! Mars ble også rimelig bra (3. beste måned noensinne), og med ca 9 salg pr dag i gjennomsnitt kan jeg nesten doble forventet inntekt for 2017. Det er fortsatt snakk om småpenger, men det går altså bedre enn jeg turde håpe på. Det rare er at det stort sett bare er ett produkt som selger, og siden jeg jo har omtrent 5000 produkter i butikkene mine, er jeg nok litt skuffet over de 4999 som nesten ingen har kjøpt. Uansett, jeg er glad og takknemlig!

Annonseinntekter fra diverse nettsteder falt mye i siste kvartal i fjor, og det ser ikke ut til å gå bedre i år. Inntekten er knapt verdt å nevne, og jeg får muligens ingen utbetaling i år i det hele tatt. Jeg bør selvfølgelig skjerpe meg og oppdatere oftere.

Statistvirksomheten har vært roligere enn forventet hittil i år, men det skyldes jo delvis de tre ukene på skrivereise. Jeg har hatt flere spennende oppdrag, bl.a. har jeg nå gjort ferdig opptak for den TV-serien som jeg prøvefilmet for. Det var vanvittig morsomt, men også litt krevende. En ting er å ha erfaring som statist, men i denne settingen skulle jeg jo kommunisere med regissør og teknisk stab nesten hele tiden, og der har jeg jo lite erfaring. Det er ofte vanskelig å forstå nøyaktig hva de ønsker seg, og dessuten skulle vi skuespillere improvisere en hel del. Vel, de greier forhåpentligvis å få noe brukbart ut av opptakene.

Hva mer bør nevnes? Har jeg fortalt at jeg fra november har jobbet 10% for tidligere arbeidsgiver? Det ser ut til at det kun blir behov for 5% framover, så da spørs det om jeg likegodt skal la det være. Vi får se - det er jo hyggelig å holde litt kontakt med gamle kollegaer, men når arbeidsmengden er så begrenset blir det mest plunder, egentlig.

Akkurat nå befinner jeg meg i feriehuset. Det blir tidlig påske på meg i år. Planen er å fokusere på "vitenskapsromanen", og uten internett er det faktisk mulig å få skrivero. Skal nok få gjort en god del, selv om jeg synes at jeg mister oversikten når jeg jobber på 13'' skjerm. Sånn i innspurten synes jeg at det er ekstra viktig med god oversikt.

Alt i alt ble første kvartal godt! Jeg er spent på fortsettelsen!

27. mars 2017

Personkortene ga meg Eureka-opplevelse

Jeg hadde ikke tenkt å oppdatere igjen allerede i dag, men i helgen hendte noe fantastisk som jeg bare må dele! For en stund siden fortalte jeg om min litt rare skriveteknikk, hvor jeg intervjuer meg selv. Men jeg har tydeligvis også andre teknikker på lur, også én som innehar langt mer krutt enn jeg hadde drømt om.

Som du vet jobber jeg for tiden med å ferdigstille mitt første større manus på veldig mange år, «vitenskapsromanen». Jeg har nevnt at jeg sliter litt med enkelte momenter, rammene, eller hvilke knapper jeg skal trykke aller hardest på. Dette skulle riktignok ikke hindre meg i å sende manuset til et av de større forlagene, men jeg vil jo gjerne ha litt bedre kontroll på strukturen og alt det der før jeg deler teksten med et forlag.

Og så skjedde det altså noe litt merkelig og helt vidunderlig! Jeg trodde at jeg hadde et OK plott og at historien var grei nok, men denne helgen laget jeg "personkort" for en del av bi-karakterene. Det hender at jeg gjør dette for lettere å kunne meditere over mulige baktepper og scenarier etc. Kortene, som lagres som billedfiler, gjør det rett og slett lettere for meg å bli kjent med karakterene. I tillegg noterer jeg litt i et regneark, alt etter hvor viktig det er å huske detaljer. Hovedkarakterene føler jeg at jeg kjenner godt nok, men de mest perifere bikarakterene hadde jeg faktisk ikke studert så nøye før nå.

Jeg elsker jo detaljer, og sånne personkort rommer ganske mange opplysninger om hver enkelt karakter - et bilde (jeg bruker et gammelt dataspill til å lage utseendet og tar skjermdump av ansiktet, opplever det som veldig nyttig å kunne SE de viktigste karakterene), personlige egenskaper, enkelte favoritter, mål med livet, jobb og noen genetiske data. Det er viktig at jeg kun noterer stikkord eller koder, og ikke hele setninger, for løsrevne ord kan lettere gi meg nye ideer neste gang jeg studerer et sånn kort. Det bør ikke være altfor låst. Det er ikke hensikten å dvele lenge ved opplysningene heller, men kortene er gode å ha som referanse når jeg skal være tro mot en karakters utseende, personlighet og væremåte. Ved å ta en kjapp titt vet jeg hvordan vedkommende vil reagere basert på generell attityde. Dette hjelper meg til å gi karakteren riktige reaksjoner og beskrivelser over tid, men det hjelper meg også til å finne riktig bikarakter til de ulike settingene - bikarakterer er jo gjerne med for å skape situasjoner som trigger reaksjoner eller understreker visse trekk ved en hovedkarakter. Er du med? Når man som forfatter introduserer en bikarakter bør det ha en hensikt, selv om dette ikke trenger å være så åpenbart for leseren.

Vel, da samtlige personkort var klare for en gitt gruppering av bikarakterer, fylte jeg dataskjermen med bildene, hentet meg en stor kopp kaffe og ble sittende å betrakte dem. Det satte igang nye tanker! Litt etter litt skjedde det rare ting, jeg stilte meg spørsmål om hvordan det kunne ha seg at sånn og sånn, i forhold til manus. Hva har egentlig x og y felles, de som har så ulike egenskaper? Hvem av disse liker hovedpersonen egentlig best, basert på personlighet og adferd? Hvem ER disse karakterene egentlig, hvordan relaterer de i forhold til hverandre?

Ganske plutselig oppdaget jeg at hele «vitenskapsromanen» faktisk hadde et ekstra "lag" som jeg ikke hadde sett tidligere, en greie som nødvendigvis flytter fortellingens fokus ganske mye! Som å oppdage et helt nytt rom, og tenke at ja, sånn må det være! Det pussige er at det nye passer perfekt med alle eksisterende deler, noen nye koblinger mellom enkelte scener dukket også opp - helt naturlig som om de bare har ventet på å bli oppdaget. Ganske merkelig at en sånn meditasjonsøkt var alt som skulle til for å se noe jeg har oversett i snart 18 måneder. Enkelte bikarakterer og miljøer er plutselig blitt viktige for historien, mens momenter jeg trodde var sentrale, nå kan tones litt ned. Det er først nå at jeg føler meg trygg på at historien har et helhetlig plott! Nå ser jeg at det plottet som jeg har jobbet med i mer enn et år jo manglet både spenning, framdrift og avslutning! Ikke rart at jeg følte at noe var uferdig og nølte med å ta det aller siste skrittet!

Den nye tvisten medfører ikke noen større forsinkelse, det som allerede er skrevet er fortsatt viktig. Men jeg trenger noen nye scener, og dessuten må jeg lage noen løse hinte-tråder som kan lede leseren fram mot en tilsvarende Eureka-opplevelse som min.

Best av alt er at jeg plutselig er supertent på å skrive! Endelig har jeg fått tilbake troen på at dette blir bra! Jippi!

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]