Kort oppsummering

Det er ennå bare juli, og jeg er nok en gang i feriehuset. Har feiret en 80-årsdag og sitter ellers i hagen eller inne med laptop og småjobber. Prøver å kombinere litt med ferie, d.v.s. at jeg forsøker å begrense jobbingen til kveld eller regnvær (som i dag).

I forrige bloggpost, som er altfor lenge siden, skrev jeg så fint at jeg skulle bli flinkere til å dele hva jeg jobber med og hvordan det går med de ulike aktivitetene. Det er sikkert mer interessant for meg selv enn andre, men innimellom driver jeg kanskje med noe som du er interessert i.

Tidligere i sommer skulle jeg skrive to noveller, og det gjorde jeg faktisk. Måtte ta siste gjennomgangen etter at jeg returnerte til byen, men det betyr uansett at jeg jobbet ganske bra her i feriehuset. Tekstene ble sendt inn, men jeg var nok litt sent ute selv om det var sensommertema på begge. Dessuten traff jeg nok starten av ferieavviklingen, så det kunne vel ikke blitt dårligere timet. Men - ennå er det håp om at jeg kan få solgt i alle fall den ene teksten, så jeg får rett og slett bare vente litt til.

Tilbake i feriehuset

I år har jeg vært altfor lite produktiv og det har jeg tenkt å gjøre noe med nå! Jeg har i det hele tatt kommet litt bakpå det siste året, og jeg tror faktisk det henger litt sammen med det å jobbe alene. Jo, jeg har fortsatt en nokså detaljert oppgaveliste som sjekkes flere ganger ukentlig, men jeg har liksom sluttet med å fortelle noen hva jeg jobber med eller når jeg skal ha noe klart.

Tidligere delte jeg mange planer her på bloggen. Det tror jeg var lurt, for hadde jeg sagt A måtte jeg jo også følge opp, enten med at jobben var gjort eller i det minste litt om hvordan det lå an. Det gjør jeg ikke lenger, og dermed kjennes muligens forpliktelsene litt mindre. Det er ganske lenge siden jeg skrev noe om hva som skal jobbes med, så her er i hvertfall planer for de kommende ukene i feriehuset!

Først av alt - jeg skal ikke være online! Sist jeg var her, tre uker i mai, fikk jeg låne mobilt internett sånn at jeg kunne jobbe litt med transkribering av folketellingen fra 1920. Selv om jeg ikke hadde ubegrenset datamengde til rådighet, ble det mer tid på nettet enn jeg hadde tenkt. Jeg savnet litt å være offline, så denne gangen skal jeg prøve det igjen. Sjekke epost hos naboen er lov, da! Det betyr dessuten at jeg ikke kan jobbe med folketellingen de kommende ukene, istedet kan jeg skrive uforstyrret!

Litt om sol og varme

Det er skikkelig sommer, og denne hjemmekontorrotter sliter med konsentrasjonen. Og motivasjonen. Og tørste balkongplanter. Flere dager med oppunder tretti grader, knallblå himmel og helt sikkert et plaster på såret for den som ikke fikk gjennomført sommerens syndentur p.g.a. Korona. Det er vel ikke så helt ille å bli avspist med sydenvær her hjemme, heller?

Men hva med meg, som ikke hadde tenkt meg sørover fordi jeg faktisk synes at tjue grader gir mer enn nok sommer med levelige forhold i både sol og skygge? Jeg ser ikke poenget med å rulle meg i sololje for deretter å svette meg hjennom en hel dag i solen - der hvor det tross alt er aller varmest. Jovisst kan det være behagelig å sløve på et teppe i parken, men jeg reiser aldri på noen utflukt når det er så varmt, for jeg blir egentlig lei etter en halvtime. Reiser jeg langt avsted synes jeg nesten at jeg bør kunne roe meg i alle fall i to-tre timer.

Men altså, det jeg ville kommentere var at selv om jeg ikke er glad i de varmeste sommerdagene, får jeg dårlig samvittighet hvis jeg ikke drar ut - parken i nabolaget er et minimum. Hjemmekontoret er svalt og fint helt til murbygningen er blitt godt oppvarmet sånn omtrent i midten av juli. Selv da er det jo levelig her, for det blir jo vanligvis noen kjøligere sommerdager innimellom. Det er altså mer behagelig ved skrivebordet enn i parken. Allikevel føler jeg at jeg må komme meg ut en tur - det er tross alt sommer. Jeg styrer arbeidsdagen selv, og det å kunne ta seg en time eller to i det grønne før andre kommer hjem fra jobb er jo et privilegium jeg bør benytte meg av.

Litt om tall i teksten

Den som skriver har rett som det er behov for å gjengi tall. Enten det er for å opplyse om mengde, verdi eller kanskje en dato. Eller kanskje tallet inngår i et uttrykk. Og om du ikke skriver, støter du på tall i media. Grunnen til at jeg sveiper innom dette temaet er selvfølgelig at det gjøres mange feil. Jeg oppgir også tallene feil iblant, men enda verre er det å se at proffe journalister eller forfattere gjør det.

En vanlig feil er når tallordet "ett" brukes istedet for ubestemt artikkel "et". De to variantene har helt ulik bruk og betydning og det vil uhyre sjelden være valgfritt. "Ett" angir tallet med et bestemt trykk f.eks. når det er viktig å få fram mengde - som at det er snakk om "ett" hus og ikke to hus. Man sier ikke "Se der er ett hus!", men man kan si at "Hun kjøpte bare ETT hus" (altså ikke flere hus, men bare ett). Siden de fleste faktisk nøyer seg med å kjøpe ett hus (ikke to), er det ikke antallet som er viktig, men at hun faktisk kjøpte seg et hus. "Ett" brukes på samme måte som ÉN vs EN. Aksenten angir trykk på ordet "EN", altså at det her er vesentlig å få fram at det var kun 1 og ikke 2 eller 8. Jeg forstår faktisk ikke at det er blitt så vanlig å skrive "ett" når "et" ville vært korrekt. I mitt hode ringer en mengde bjeller før jeg engang rekker å konstatere feilen. Prøv å erstatte "ett" med "ett, altså ikke to", hvis det lyder rart så skal du heller bruke "ET".

Ny metode?

Jeg elsker å skrive. Enda mer liker jeg å dikte opp scenarier og karakterer, steder og historier. Hva har skjedd, hvem er de involverte egentlig, og hvor skal alle sammen?

Da jeg begynte å skrive noveller i 2015, trodde jeg at det var viktig for produktiviteten min å finne en fast framgangsmåte, en metode som ville rasjonalisere skrivingen. Jeg hadde ikke noe mål om å produsere store mengder tekst på kortest mulig tid, men siden jeg gjør så mye forskjellig ville det heller ikke vært en ulempe om skrivingen var effektiv og tidsbruken forutsigbar. Jeg tenkte at med en fast metode ville det være lettere å komme i gang med hver enkelt tekst, for akkurat det har jeg slitt litt med. Hvordan jobber andre fram tekstene sine? Hva er det jeg ennå ikke har lært meg, og som jeg kanskje heller ikke vet at jeg bør bli bedre på? Jeg drømmer ennå om at det skal bli enklere å komme i gang med en ny novelle.