For først var tittelen

Jeg må innrømme at jeg ikke har skrevet særlig mye de siste ukene. Det er ferietid de fleste steder, og jeg har jobbet mest med kommende oppdateringer til de nettstedene jeg driver, sånn at jeg ikke trenger å tenke så mye på det når jeg snart tar meg en ny tur til feriehuset. Da skal jeg nemlig ha ferie for avkoblingens skyld, selv om jeg jo koser meg med de fleste jobboppgavene også. Litt skriving blir det nok på gråværsdager, men ikke noe pes.

Mens jeg ikke skriver, detter det likevel ned en og annen idé, og i det siste har jeg blitt klar over hvor mye inspirasjon som finnes i en god tittel! I omtrent 25 år har jeg flirt litt av mitt første romanmanus, det som var basert på tittel og antall sider(!), og som aldri ble antatt. Siden jeg visste fint lite om handlingen da jeg skrev den, ble skriveprosessen litt som å selv lese en fortelling for aller første gang. I ettertid har jeg flirt av dette fordi man må jo nesten ha litt mål og mening med det man skriver, selv om det jo er lov å oppdage underveis. Leseren trenger struktur. Fortelleren trenger å vite litt om hvor historien skal og hvorfor.

Men nå i det siste flirer jeg ikke lenger av det med tittel! Nå ramler det nemlig stadig inn nye titler, og siden jeg har tenkt å selge minst en novelle pr måned framover - det vil si jeg bør vel ta sikte på å skrive minst dobbelt så mange for å nå målet, har titlene vist seg å være rene vitaminpillene når det gjelder inspirasjon og ideer. Jeg skriver dem ned, mediterer litt over dem dann og vann, føyer til et par stikkord og peiler ut sjanger, og plutselig dukker det opp en hel fortelling som passer perfekt til en gitt tittel. Det virker som om dette er en grei måte å jobbe på for meg, i alle fall når det gjelder de korte novellene.

Tenk deg en tittel, og prøv deretter å se for deg hva den skjuler! En grei tittel har helt sikkert også en grei historie, ikke sant? Det gjelder bare å finne den. Dette blir kanskje litt bakvendt for enkelte, men hvis det funker for meg så er jo ingenting bedre - for meg. I tiden som kommer trenger jeg nemlig mye inspirasjon!

En litt "uønsket" tittel dukket forresten opp mens jeg ryddet kjøkkenet i går kveld. Jeg tenkte egentlig på noe helt annet, men plutselig var den der - helt perfekt, passe mystisk. En sånn tittel som har en bokstav for mye eller for lite, som gjør at du husker at du har sett den før. "Uønsket" fordi den ikke passer for en enkelt novelle, men for noe mye mer omfattende. Og en sånn omfattende tittel har jeg jo ikke behov for akkurat nå som jeg jo allerede har for mange prosjekter på gang...

Forresten - når bestemmer du deg for tittel til det du skriver? Først, sist eller undrveis?

Ønsker deg fine julidager!