Det store prosjektet

For et par uker siden nevnte jeg at jeg vil jobbe med litt mer omfattende tekster i sommer. Ukebladansatte tar også ferie, og de har sannsynligvis fylt opp med noveller for det meste av sommeren. Men viktigst av alt; jeg kjenner behov for å jobbe med litt større prosjekter hvor jeg kan gå mer i dybden. Hvor jeg kan utbrodere, og ikke minst hvor jeg selv bestemmer formen.

Jeg nevnte at jeg vil prøve meg på en ukebladroman, men det er ikke den jeg skal fortelle om nå. For jeg nevnte at jeg vil skrive en tekst som går utover det formatet også. Kanskje noe som resulterer i et slags romanmanus, men intensjonen er å bare skrive uten altfor mange tanker om resultatet. Jeg kan se på det som en praktisk skriveøvelse, og selv om jeg ikke skulle komme helt i mål kan sikkert fragmenter av teksten brukes til noe fornuftig senere.

Det er imidlertid ikke så lett å komme i gang. Og enda verre - jeg greier ikke engang å bestemme meg for hvilken idé jeg skal følge. Jeg har nemlig en nokså lang liste med romanideer fra tidligere år, og ett av målene med permisjonen er jo nettopp å ha tid til å leke med det som ikke ble prioritert da jeg var i full jobb og vel så det.

Men det sier seg selv at jeg ikke kan sette i gang med mange store prosjekter samtidig - jeg må velge! De siste dagene har jeg vippet fram og tilbake, det er som om kreative brytere slår seg av og på uten at jeg helt greier å bestemme meg for hvilken strømning jeg liker aller best.

Den ene dagen befinner jeg meg mentalt langt inni det prosjektet som kan bli en slags dagbokfortelling kombinert med romsteringer i vitenskapelige fakta. Ordene flommer når jeg befinner meg milevis unna tastaturet og jeg får dårlig samvittighet fordi jeg ikke greier å fange dem. Formen trer fram, jeg oppdager strukturer som jeg ikke hadde sett tidligere. Jeg blir opprømt fordi jeg ser at temaet kan ha et snev av den aktualiteten som gjerne er nødvendig for å nå ut.

Men så, neste dag er jeg langt inni en av de andre ideene; en litt enklere og mer leken fortelling i fantasy sjangeren - en sjanger som jeg forøvrig ikke er så opptatt av ellers. Drama og mystikk på en arena som jeg synes virker både fascinerende og oversiktelig. En historie som går mer lineært fra start til slutt, hvor fortellerstemmen nok må bli vel så viktig som troverdigheten. Igjen hører jeg dialoger mens jeg rydder kjøkkenet, eller former nye koblinger i rammeverket for historien mens jeg prøver å sovne. Denne historien har jeg allerede jobbet litt med tidligere, så flere grunntrekk og karakterer er delvis på plass.

Også et tredje prosjekt leker i underbevisstheten - den novellesamlingen som jeg har nevnt tidligere, hvor flere skjebner flettes sammen. Hvor hver enkelt historie står på egne ben, men hvor helheten gir noe mer. Dette er nok det prosjektet som jeg helt siden permisjonstart har sett for meg som hovedprosjektet mitt, nettopp fordi formen virker overkommelig for en utålmodig fersking. Det å fullføre hver enkelt novelle kan gi meg mestringsfølelse selv om den totale pakken er milevis unna målet.

Nei, det er nesten umulig å velge! Alle tre har faktisk titlene klare, men foreløpig kaller vi dem bare "vitenskapsdagbok", "fantasidrama" og "novellesamling" - for jeg kan ikke røpe så mye mer akkurat nå. Planen er som nevnt å ha en ukebladroman ferdig innen 31. august, men samtidig bør jeg ha tid til ihvertfall å komme i gang med det store prosjektet. Jeg kan bruke hele vinteren og mere til på detaljene - det trenger jo ikke å finnes noen deadline i det hele tatt, må jeg ha som mål å få på plass litt struktur nå i sommer.

Blir jeg nødt til å jobbe litt med alle tre i en periode for å se klarere? Er det ikke sånn at den som ser klart gjør bedre valg? Hvis jeg trodde at det skulle bli enkelt å velge, så tok jeg feil, gitt :)