Sursøt blanding på hjemmekontoret

Denne høsten fokuserer jeg på Krypromanen. Jeg er i feriehuset igjen, og noen timer hver formiddag og sen kveld kan jeg jobbe uforstyrret. Akkurat nå har jeg akkurat fått fyr i vedovnen, og så snart jeg er sikker på at det ikke slukner, skal jeg sette en gjærdeig sånn at det kan bli noe annet enn knekkebrød til frokost. I natt var det nordlys, og det er kaldt og vått, men i alle fall lite vind sammenlignet med normalen her i Rogaland. Med andre ord behagelig innevær, og ikke veldig vanskelig å finne roen de timene jeg har til rådighet.

Romanen jobber jeg best med de kveldstimene. Da kan jeg også sitte litt utover natten om inspirasjonen er så sterk at det blir dumt å avslutte, men jeg får uansett jobbet et par timer. Det er jo ikke mye, men så er jeg i en fase hvor det handler mest om grubling og små justeringer. Så jeg synes selv at en hyppige korte økter er nyttige. Sannheten er kanskje at jeg burde sende fra meg manus omtrent som det er. Det er jo mer enn lesbart, det er bare jeg som er usikker på om det er for mange vage og løse tråder. Dessuten tror jeg fortsatt at jeg kan forsterke svake deler. De løse trådene er der helt tilsiktet, altså, men så var det dette med at det ikke er sikkert at en redaktør liker den slutten og de grepene jeg har valgt.

For mye eller for lite?

Oi, nesten en hel høstmåned uten et eneste blogginnlegg? Hvis det gir signaler om at bloggen blir nedprioritert, er det bare å beklage, for tanken er fortsatt å oppdatere jevnlig. Målet er egentlig å komme med noe ukentlig, hysj-hysj, men akkurat det er det vel en stund siden jeg greide. Jeg har i alle fall mange tanker som det er meningen å dele her, ukene går bare litt vel raskt.

Nå som høsten er her for fullt er planen å jobbe dedikert med Kryp-romanen igjen. Jeg skal innrømme at det har blitt litt harelabb i sommer, det kan jeg kanskje skylde på mange opphold i feriehuset. Der jobber jeg riktignok bra innimellom, men det blir også flere avbrytelser i form av små og store økter i både egen og andres hage, pluss daglige sosiale greier som det sjelden er lett å planlegge. Den slags er jeg ikke vant med her i byen hvor det meste planlegges i god tid. Men ja, sånn generelt har jeg ikke vært flink nok og er egentlig litt sur på meg selv for akkurat det.

Med nytt fokus på manus er jeg nødt til å ta stilling til mange ting som jeg har grublet litt på i sommer. For selv om det ikke ble skrevet så mye som jeg skulle ønske, har jeg jo tenkt en hel del. Noe av den grublingen dreier seg om hvorvidt fortellingen trenger mer innhold.

Norgespris - Nja eller tja?

Jeg regner med at de aller fleste av oss nå er møkk lei av alt som heter Norgespris på strøm. Nettavisene har flommet over av mer eller mindre drøvtyggede artikler om dette temaet i lang tid.

Stort sett inneholder artiklene lite nytt, men avisene er selvfølgelig smarte nok til å publisere stoff som er aktuelt og gir klikk. Klikk er tross alt mantra i den bransjen. Selv om jeg synes det blir mye mas, må jeg jo innrømme at jeg ville gjort det samme om jeg drev en nettavis.

Og siden det er skrevet mer enn nok om dette temaet, tenkte jeg altså at jeg også må skrive noen ord. Jeg lever som du vet på sparebluss, milevis under den fattigdomsgrensen som alle er så opptatt av. Jeg har det helt fint, og det er selvfølgelig viktig å understreke at det er 100% selvvalgt. Med stramt budsjett har jeg selvfølgelig et bevisst forhold til både strømpris og forbruk. Og da tenker du kanskje at jeg omfavner Norgespris sånn uten videre? Nope...

Bokanmeldelser

Sommeren er på hell og snart tar jeg tak i skriveriene mine igjen. Jeg har jobbet med tekst også i sommer, men ikke med Kryp-romanen, som fortsatt er hovedprosjektet mitt.

Planen var å sende manus til forlag nummer to før sommeren, men jeg fant så mange nye elementer som jeg faktisk hadde oversett litt, at jeg valgte å jobbe litt mer med teksten. Endringene er ikke så store - det handler aller mest om å krydre mer strategisk.

Men noe forlagsrelatert har jeg brukt litt tid på også i sommer, nemlig å lese bokanmeldelser. Det er faktisk en del utgivelser i sommermånedene. Jeg trodde vel at det meste ble sluppet om høsten, ikke minst med tanke på julegavesalg men også fordi mange nok leser mer i mørketiden. Når jeg kommer over en anmeldelse på nettet leser jeg den alltid. Jeg har nemlig oppdaget at anmelderen kan gi meg nyttig informasjon om hvordan en leser kan oppleve et manus.

Slaraffenliv i feriehuset

Ingenting å skryte av i dag. Jeg har ikke ryddet, vasket eller pusset opp. Bare slappet av. Og det er faktisk en viktig ting å gjøre det også.

Jeg befinner meg i feriehuset, huset jeg tenkte jeg burde selge før det faller sammen, men hvor jeg fortsatt tilbringer mange uker hvert år. Akkurat nå var det nydelig å kunne kjøle seg litt ned her vest, etter et par uker med hetebølge. Her er det også blå himmel og vindstille, men etter noen dager med tjuefem, har det nå stabilisert seg på rundt tjue grader på dagtid. Perfekt sommertemperatur for meg. Nå som jeg har kommet meg ovenpå igjen, etter en nokså dramatisk utmattelse som nok har vært mer langvarig enn jeg ønsker å innrømme, er det litt mindre overveldende med alt som bør gjøres. I går luket jeg i noen av bedene, og holdt på dobbelt så lenge som jeg hadde tenkt. Bare litt mer, og enda litt mer. Det ville ikke skjedd i fjor, for da orket jeg ingenting utover det å klippe plenene, og alt annet grodde igjen. Hagen er blitt en "villmark", men jeg synes ugress er vake planter også, og plukker like gjerne inn en bukett med blomstrende ugress som roser. Sånn er det på landet, her er lave skuldre en fin ting ;)