Tid for nytt romanprosjekt

Ikke nok med at det er vår, jeg skal også begynne så smått med mitt neste romanprosjekt med arbeidstittel Skogsromanen. Det gjenstår noe småflikking på Krypromanen, som jeg har jobbet med av og på i flere år, men den trenger ikke lenger like mye oppmerksomhet. Mye jobbing for Nasjonalballetten kom litt i veien for innspurten, men nå har det løsnet litt. Det betyr at jeg omsider kan gi mer plass til det nye prosjektet.

Og det er faktisk allerede flere år siden ideen kom deisende ned fra intet, med deler av opplegget ferdig servert og med overraskende stor detaljrikdom. Alt jeg trengte å gjøre for å få det skulle skje var å titte ut på skogen som passerte et bussvindu. Eller, ja, det var vel strengt tatt jeg som passerte. Nå kjennes det som rett tid til å dukke ned i dette stoffet, som jeg klokelig har holdt meg unna mens jeg har ventet. Nå gjelder det så klart å utnytte den tiltagende vårkriblingen...

Siste uke før innsending

Jeg er forlengst tilbake fra skrivereisen. Årets reise ble den beste ever, og jeg koser meg ennå med fine minner. Jeg bodde på to ulike steder, og greier ikke å velge hvilket jeg skal gjenta om ett år - kanskje må det bli begge to. Det haster heldigvis ikke å bestille.

Jeg er også fornøyd med skrivingen. Planen var å jobbe meg gjennom krypromanen fra start til slutt, og selv om jeg ikke kom helt i mål er jeg bra fornøyd med ca 80%. Ser at det er blitt lagt til ca 5000 ord, så jeg må ha justert en hel del. På det første bostedet var kontorforholdene mildt sagt dårlige; En barkrakk som kontorstol betyr korte økter før jeg måtte opp og strekke på kroppen. På det andre stedet var skriveplassen god, men litt kjedelig å sitte med ryggen mot bungalowens eneste vindu, i syden og i et ellers rimelig dunkelt rom. Jeg fikk gjort en hel del begge steder, da, og er fornøyd med innsatsen.

Innspurt

Du verden så fort disse nitten dagene går! Nå er det riktignok mer enn 3 dager igjen, men innspurten er her. Jeg er ikke så glad i de siste dagene, for så mye av fokuset går på nedtellingen. Prøver å holde igjen litt til, da.

Kvelden er best for skriverier.

Uansett, dette har vært tidenes skrivereise! Ser ikke helt hvordan det kan endre seg de siste dagene. Det var definitivt en god ting å bo på litt større komplekser, jeg var redd for at det skulle bli litt støy fra bassengbar og mange gjester, men det har vært helt upåklagelig. Ingen party-ropende bartender som annonserer happy hour hvert fjerde minutt, og ingen støyende partygjester heller. Rolig klubb musikk ved bassenget - en musikkstil jeg faktisk liker godt, men det høres bare like ved høyttaleren. Skrivero blir det dermed rikelig av. Det har blitt gode skriveøkter.

Rapport fra skrivereisen

Ja, før du fortsetter - det er ikke så mye spennende å lese her. Jeg er på tre ukers skrivereise på Gran Canaria. Kombinerer større fokus på romanmanus med litt sol of varme, men bortsett fra dette så skjer det ikke veldig mye.

Arkivfoto fra tidligere skrivereise.

Så, en kort rapport er ikke for å underholde deg, men sånn at jeg selv kan se tilbake på hvordan årets skrivereise artet seg. Jeg tror årets tur er min tiende skrivereise på rad, bare brudt av et par år med pandemi. Det litt spesielle i år er at jeg måtte finne nytt sted å bo, ettersom det gamle favorittstedet fikk nye eiere og like godt doblet prisen. I år booket jeg derfor to ulike steder, mest for å teste hvor gode skriveøkter jeg har, og om jeg liker stedet sånn ellers.

Jeg bor fortsatt på første sted, det er et mye større bungalow-kompleks enn jeg er vant med, men likevel utrolig fredelig og med hyggelige folk både som losjerende naboer og ansatte. Jeg var først litt oppgitt over hvilken bungalow jeg var blitt tildelt, for den er plassert sånn at det er nokså stor trafikk forbi terrassen min, men det gikk ikke mange dager før jeg syntes det var storveis mtp å bli på hils med de fleste gjestene. Det blir ganske sosialt når samtlige som passerer ønsker meg en god morgen. Flere har jeg pratet mer med senere.

Skrivereise uten forberedelser

Det er klart for vinterens reise til Gran Canaria. Med unntak av en viss pandemi, har jeg faktisk greid å sette av penger til en tre ukers skrivereise hver eneste vinter i ca ti år. Da blir det naturlig nok litt hverdagslig, og det er egentlig bare fint, for jeg skal jo jobbe en hel del på disse reisene.

Det har stort sett vært snakk om å avslutte eller starte et romanprosjekt. Å bo alene i en liten bungalow, uten  noen personlige ting bortsett fra en laptop, gir en fin og rolig ramme for en litt større skrivejobb. Jeg kaller meg selv for verdens kjedeligste turist, for bortsett fra noen spaserturer for å sikre blodomløp og litt bevegelse og frisk luft sånn generelt, tilbringes mange timer ved tastaturet hver dag.

Akkurat denne gangen har det imidlertid ikke gått helt som tenkt med forberedelsene. Det aller verste er egentlig at jeg ikke har greid å fokusere nok på det jeg jo gjerne vil gjøre.