Førjulstid på hjemmekontoret

Jeg har vært fraværende lenge nok, nå. Den ene dagen tenker jeg at jeg skal ta meg sammen og blogge hver torsdag, som jeg gjorde tidligere. Brått har det gått fire uker. Jeg kan skylde på at jeg bare skal lage en ny illustrasjon, og at det ble utsatt gang på gang. Eller at jeg ikke er sikker på hva jeg skal skrive om - som jo bare er tull ettersom jeg vet at teksten kommer av seg selv når jeg først setter i gang.

I dag tenker jeg at det ikke kan utsettes lenger, for nå er det snart jul og jeg vil jo gjerne unngå å sitte på julaften og tenke på at «jeg skulle ha blogget» :)

Seriøst, det er mye å skrive om. Sånn på tampen av året tar jeg gjerne et tilbakeblikk, og selv om dette året har vært litt under pari, er det mye som kan oppsummeres. Sparer det til nærmere årsskiftet, da.

Det er også en hel del å fortelle som gjelder 2026, for kalenderen er allerede såpass full at jeg i perioder er bekymret for logistikken - spesielt i mai-juni, da kommer det nemlig til å gå litt i ball. Dette får jeg si litt mer om på nyåret.

Men altså, her og nå - det er vel Kryp-romanen som bør få mest oppmerksomhet.

Tastatur og morgenbar

God morgen! Det vil si, det var en utfordring å stå opp klokken sju, jeg som vanligvis sover helt uten vekkerklokke og heller vekkes av dagslyset, selv nå i mørketiden. For denne morgenen blir ikke som hvilken som helst morgen, jeg skal nemlig på bar. Mer om det om litt.

Denne bloggposten skal i midlertid handle om å redusere overskuddet i eget selskap. Jeg har et aksjeselskap og et ENK, og ingen av de to har for så vidt noen inntekter å snakke om. For ENK er det jo sånn at jeg som privatperson skatter for forskjellen mellom fakturerte inntekter og kostnader. Den forskjellen blir min inntekt. Det er snakk om smågreier for min del, har vel utstedt kanskje 2 fakturaer i år, og med verken løpende novellesalg eller filmjobber er det heller ikke noe skatt å snakke om.

Sursøt blanding på hjemmekontoret

Denne høsten fokuserer jeg på Krypromanen. Jeg er i feriehuset igjen, og noen timer hver formiddag og sen kveld kan jeg jobbe uforstyrret. Akkurat nå har jeg akkurat fått fyr i vedovnen, og så snart jeg er sikker på at det ikke slukner, skal jeg sette en gjærdeig sånn at det kan bli noe annet enn knekkebrød til frokost. I natt var det nordlys, og det er kaldt og vått, men i alle fall lite vind sammenlignet med normalen her i Rogaland. Med andre ord behagelig innevær, og ikke veldig vanskelig å finne roen de timene jeg har til rådighet.

Romanen jobber jeg best med de kveldstimene. Da kan jeg også sitte litt utover natten om inspirasjonen er så sterk at det blir dumt å avslutte, men jeg får uansett jobbet et par timer. Det er jo ikke mye, men så er jeg i en fase hvor det handler mest om grubling og små justeringer. Så jeg synes selv at en hyppige korte økter er nyttige. Sannheten er kanskje at jeg burde sende fra meg manus omtrent som det er. Det er jo mer enn lesbart, det er bare jeg som er usikker på om det er for mange vage og løse tråder. Dessuten tror jeg fortsatt at jeg kan forsterke svake deler. De løse trådene er der helt tilsiktet, altså, men så var det dette med at det ikke er sikkert at en redaktør liker den slutten og de grepene jeg har valgt.

For mye eller for lite?

Oi, nesten en hel høstmåned uten et eneste blogginnlegg? Hvis det gir signaler om at bloggen blir nedprioritert, er det bare å beklage, for tanken er fortsatt å oppdatere jevnlig. Målet er egentlig å komme med noe ukentlig, hysj-hysj, men akkurat det er det vel en stund siden jeg greide. Jeg har i alle fall mange tanker som det er meningen å dele her, ukene går bare litt vel raskt.

Nå som høsten er her for fullt er planen å jobbe dedikert med Kryp-romanen igjen. Jeg skal innrømme at det har blitt litt harelabb i sommer, det kan jeg kanskje skylde på mange opphold i feriehuset. Der jobber jeg riktignok bra innimellom, men det blir også flere avbrytelser i form av små og store økter i både egen og andres hage, pluss daglige sosiale greier som det sjelden er lett å planlegge. Den slags er jeg ikke vant med her i byen hvor det meste planlegges i god tid. Men ja, sånn generelt har jeg ikke vært flink nok og er egentlig litt sur på meg selv for akkurat det.

Med nytt fokus på manus er jeg nødt til å ta stilling til mange ting som jeg har grublet litt på i sommer. For selv om det ikke ble skrevet så mye som jeg skulle ønske, har jeg jo tenkt en hel del. Noe av den grublingen dreier seg om hvorvidt fortellingen trenger mer innhold.

Norgespris - Nja eller tja?

Jeg regner med at de aller fleste av oss nå er møkk lei av alt som heter Norgespris på strøm. Nettavisene har flommet over av mer eller mindre drøvtyggede artikler om dette temaet i lang tid.

Stort sett inneholder artiklene lite nytt, men avisene er selvfølgelig smarte nok til å publisere stoff som er aktuelt og gir klikk. Klikk er tross alt mantra i den bransjen. Selv om jeg synes det blir mye mas, må jeg jo innrømme at jeg ville gjort det samme om jeg drev en nettavis.

Og siden det er skrevet mer enn nok om dette temaet, tenkte jeg altså at jeg også må skrive noen ord. Jeg lever som du vet på sparebluss, milevis under den fattigdomsgrensen som alle er så opptatt av. Jeg har det helt fint, og det er selvfølgelig viktig å understreke at det er 100% selvvalgt. Med stramt budsjett har jeg selvfølgelig et bevisst forhold til både strømpris og forbruk. Og da tenker du kanskje at jeg omfavner Norgespris sånn uten videre? Nope...