Jeg koser meg fortsatt i utlendighet. Skrivingen går nokså greit, selv om det ble mer jobb med plott og struktur enn jeg hadde sett for meg. Jeg skriver nok best når jeg vet litt om hvor historien skal hen, selv om det også er spennende med skriveøkter hvor jeg bare lar ord og innfall flomme fritt. Det har blitt litt av begge deler.
Men i dag vil jeg fortelle litt om jobbingen med nettbutikkene igjen. Jeg skriver jo ikke hele tiden her nede, og siden jeg liker best å jobbe målrettet og strukturert, hadde jeg også med meg jobb som gjelder de tre print-on-demand-butikkene, Jeg jobber nok litt mindre med dette her nede enn hjemme i Oslo, men har bl.a. en plan for hvor mange nye produkter jeg skal lage hver måned. Det er ikke full krise hvis jeg ikke når dette målet for desember, men skal jeg først gjøre et seriøst forsøk på å bygge opp en ekstra inntektskilde, må jeg jo stå på. En viktig strategi for min to år lange jobbpermisjon er å skape flere ulike "inntektsbein", litt her og litt der gir tilsammen nok til at det går rundt, og jeg er mindre sårbar hvis ett sånn bein vingler i en periode. En pause fra nettbutikkene i fem uker var derfor helt uaktuelt.
Jeg har fokusert på å fotografere mye her nede, Bilder som jeg ikke kunne tatt i Oslo, av planter, barkstruktur, steinstrukturer, murer og keramiske fliser m.m. Motiver med snev av tropisk tema kan bli ypperlige som utgangspunkt for nye designer.
Foreløpig har jeg bare jobbet videre med noen få av de nye bildene her nede, det meste er tenkt som "råvarer" som skal foredles når jeg er tilbake i Oslo. Men det er utrolig artig at noe som jeg har laget her nede har solgt mens jeg fortsatt er her nede! Bl.a. den noe ukomfortable kaktusputen som du ser på bildet over. Jeg håper at kunden får mye moro med den :)
Nå er målet om antall nye produkter i desember innen rekkevidde. Det gjenstår bare å øage ca 30 produkter, og det greier jeg helt fint. Hvis jeg bare er litt heldig med internettforbindelsen. Salgsmålet for desember ble imidlertid ikke nådd, men desember ble min nestbeste måned, så jeeg klager ikke. November endte med å sikre min aller første utbetaling. Nå er jeg forberedt på et par rolige måneder med mindre salg, men jeg fortsetter nok å produsere likevel, for jo flere salgbare produkter jeg legger ut, jo mer vil jeg tjene i gode perioder.
Får vel samtidig takke for i år! Det er både hyggelig og inspirerende å vite at noen der ute titter innom bloggen iblant, om du legger igjen en kommentar eller ikke. Jeg gruer meg bittelitt til 2016, da avsluttes jo eventyret og jeg må belage meg på å gå tilbake tiil full jobb igjen. Med mindre det skjer undre underveis - vi får se! :)
30. desember 2015
27. desember 2015
Skriveøkter til full musikk
Vel overstått julefeiring! Her i Las Palmas ble det en rolig jul, men det var jeg forberedt på og jeg er ganske flink til å skru av og på de emosjonelle bryterne akkurat som jeg vil. Så med litt ekstra god mat og drikke på bordet, uten noe forsøk på å gjenskape norsk jul, trillet ikke en eneste juletåre ;)
Jeg skal nok ta igjen neste år!
Nå er jeg godt og vel installert i min tredje residens, og jeg hadde vel tenkt å blogge igjen litt tidligere, men forsvant inn i den spanske hverdagen og mitt store skriveprosjekt. Leiligheten er helt super, og selv om jeg i forrige innlegg mente at bakgårdsutsikt var topp, er det ikke så verst med panorama fra 7. etasje heller. Jeg ser det meste av bukten og den 4 km lange stranden Las Canteras fra balkongen! Det vil si, jeg trenger ikke engang reise meg fra salongen inne for å nyte blått hav og blåner i det fjerne.
Men en helt perfekt forfatterleilighet er det nok ikke. Det følger nemlig med en del bråk siden strandpromenaden er full av restauranter og yrende folkeliv. Særlig i helgene flokker spanjolene seg til gatene. Havet bråker også godt, noen ganger høres det ut som om det er storm der ute men så er det bare dønninger fra åpent hav. Jeg venner meg jo til både konserter, gatemusikanter, hav og glade folk som roper. Det ville nok vært kjedelig uten lokale lyder. Det hjelper at de fleste lydene representerer glede.
Internettet er elendig her, jeg har kontakt inne noen timer hver dag, ute på balkongen er det mye bedre, men faller ut rett som det er. Dermed er det vanskelig å planlegge oppgavene. Selve skrivingen gjør jeg jo offline, og research kan vente til senere. Men jeg skal også oppdatere visse blogger, ordne litt i nettbutikken og ellers er det greit å holde seg oppdatert på nyheter. Jeg bruker også nettet for å planlegge utflukter, det blir som oftest en lang spasertur hver dag, minst en time hver vei. Oftest tar jeg turen til stranden El Confital litt lenger nord - der er det lite folk og mer natur, og med digre surfebølger. Jeg tar meg gjerne en time i solen og leser eller funderer på noe som gjelder skriveriene mine. Det hender jo at karakterene ikke gjør helt som jeg hadde tenkt.
Og akkurat nå er jeg godt i gang med "vitenskapsromanen". Det var vanskelig å komme i gang, for hvor begynner man egentlig? Jeg har bare hoppet i det og skriver bruddstykker basert på de tankene jeg har gått svanger med i nesten et år. Jeg er nok mer typen til å skriv mer eller mindre fra start til slutt, men nå blir det hulter til bulter. Redigeringsjobben blir nok litt større, men hvis jeg bare har med mye tekst hjem, er jeg jo uansett godt igang!
Et lite tips hvis du skriver og trenger å bli kjent med en hovedperson: La karakteren besøke sin mor eller far, og la de to samtale om karakterens oppvekst. Da får du innspill til både karaktertrekk, relasjonen de to imellom, og ikke minst et innblikk i stedet vedkommende vokste opp. Du trenger ikke å bruke det i den endelige teksten din, men det vil garantert gi mye godt krydder :)
Nyt romjulen!
Jeg skal nok ta igjen neste år!
Nå er jeg godt og vel installert i min tredje residens, og jeg hadde vel tenkt å blogge igjen litt tidligere, men forsvant inn i den spanske hverdagen og mitt store skriveprosjekt. Leiligheten er helt super, og selv om jeg i forrige innlegg mente at bakgårdsutsikt var topp, er det ikke så verst med panorama fra 7. etasje heller. Jeg ser det meste av bukten og den 4 km lange stranden Las Canteras fra balkongen! Det vil si, jeg trenger ikke engang reise meg fra salongen inne for å nyte blått hav og blåner i det fjerne.
Men en helt perfekt forfatterleilighet er det nok ikke. Det følger nemlig med en del bråk siden strandpromenaden er full av restauranter og yrende folkeliv. Særlig i helgene flokker spanjolene seg til gatene. Havet bråker også godt, noen ganger høres det ut som om det er storm der ute men så er det bare dønninger fra åpent hav. Jeg venner meg jo til både konserter, gatemusikanter, hav og glade folk som roper. Det ville nok vært kjedelig uten lokale lyder. Det hjelper at de fleste lydene representerer glede.
Internettet er elendig her, jeg har kontakt inne noen timer hver dag, ute på balkongen er det mye bedre, men faller ut rett som det er. Dermed er det vanskelig å planlegge oppgavene. Selve skrivingen gjør jeg jo offline, og research kan vente til senere. Men jeg skal også oppdatere visse blogger, ordne litt i nettbutikken og ellers er det greit å holde seg oppdatert på nyheter. Jeg bruker også nettet for å planlegge utflukter, det blir som oftest en lang spasertur hver dag, minst en time hver vei. Oftest tar jeg turen til stranden El Confital litt lenger nord - der er det lite folk og mer natur, og med digre surfebølger. Jeg tar meg gjerne en time i solen og leser eller funderer på noe som gjelder skriveriene mine. Det hender jo at karakterene ikke gjør helt som jeg hadde tenkt.
Og akkurat nå er jeg godt i gang med "vitenskapsromanen". Det var vanskelig å komme i gang, for hvor begynner man egentlig? Jeg har bare hoppet i det og skriver bruddstykker basert på de tankene jeg har gått svanger med i nesten et år. Jeg er nok mer typen til å skriv mer eller mindre fra start til slutt, men nå blir det hulter til bulter. Redigeringsjobben blir nok litt større, men hvis jeg bare har med mye tekst hjem, er jeg jo uansett godt igang!
Et lite tips hvis du skriver og trenger å bli kjent med en hovedperson: La karakteren besøke sin mor eller far, og la de to samtale om karakterens oppvekst. Da får du innspill til både karaktertrekk, relasjonen de to imellom, og ikke minst et innblikk i stedet vedkommende vokste opp. Du trenger ikke å bruke det i den endelige teksten din, men det vil garantert gi mye godt krydder :)
Nyt romjulen!
23. desember 2015
Hotellutsikt mot bakgården
Jeg elsker de rare utsiktene man gjerne får fra hotellrommet sitt. Mange ønsker panoramautsikt eller landskap om det finnes, men jeg sverger heller til en bakgård, eller et hustak - eller med litt flaks, et privat kjøkkenvindu.
For meg er de billedskjønne utsiktene ok en times tid, men så blir det litt kjedelig. Man tar det for gitt, og utsikten vil stort sett være uforanderlig. Mine favorittutsikter er kanskje heller ikke så skiftende, men muligheten for overraskelser er tilstede. En person kan dukke opp på et hustak, et vindu i bakgården kan åpnes på gløtt sånn at lyder fra matlaging strømmer ut, kanskje til og med iltre stemmer som prater om noe jeg ikke forstår. Det gir en slags filmatisk opplevelse av det helt lokale. Det gir meg inspirasjon.
Jeg blir en titter, men også en lytter, og mest av alt føler jeg at jeg blir en del av det hverdagslige på stedet jeg besøker. Jeg blir nærmest integrert i dagliglivet.
Her i Las Palmas finnes det mange billedskjønne tablåer. Stranden Las Canteras, fjellene, havet. Men akkurat her jeg bor nå er det hustakene som ruler. Jeg kan skyve tilside halve vinduet, noe som gir meg følelsen av å fjerne litt av veggen i hotellrommet. Lyd og lukter slipper inn til meg. Jeg ser rett ut på utallige hustak, noen takterrasser, en klessnor et stykke unna. Lener jeg meg litt ut ser jeg rett ned i en 6 etasjer dyp bakgårdssjakt. Og ikke nok med det, mellom alle hustakene og antennene har jeg dessuten en lang siktlinje.
Når jeg i tillegg har null gjenboere er alt perfekt! De to hendene jeg observerte ved klessnoren kunne nok ikke se meg.
I dag flytter jeg nok en gang. Jeg har nettopp sendt inn årets aller siste novelle, som jeg håper holder mål selv om jeg enda en gang ble litt vel kreativ. Det er visst en last jeg bare må venne meg til. Nå skal jeg bo 10 døgn i en privat leilighet, der skal jeg fokusere nesten bare på det store skriveprosjektet. Der er det ingen resepsjon, ingen hotellfrokost, sannsynligvis kommer jeg knapt til å se de andre som bor i bygget. Det blir m.a.o. langt mer privat. Og kanskje kan jeg slå meg løs med en ordentlig wow-utsikt over hav og strand. Tenker det blir bra uansett :)
Ønsker deg en gledelig jul! Jeg skal nok finne på noe julete jeg også, selv om julen kommer litt i bakgrunnen i år.
For meg er de billedskjønne utsiktene ok en times tid, men så blir det litt kjedelig. Man tar det for gitt, og utsikten vil stort sett være uforanderlig. Mine favorittutsikter er kanskje heller ikke så skiftende, men muligheten for overraskelser er tilstede. En person kan dukke opp på et hustak, et vindu i bakgården kan åpnes på gløtt sånn at lyder fra matlaging strømmer ut, kanskje til og med iltre stemmer som prater om noe jeg ikke forstår. Det gir en slags filmatisk opplevelse av det helt lokale. Det gir meg inspirasjon.
Jeg blir en titter, men også en lytter, og mest av alt føler jeg at jeg blir en del av det hverdagslige på stedet jeg besøker. Jeg blir nærmest integrert i dagliglivet.
Her i Las Palmas finnes det mange billedskjønne tablåer. Stranden Las Canteras, fjellene, havet. Men akkurat her jeg bor nå er det hustakene som ruler. Jeg kan skyve tilside halve vinduet, noe som gir meg følelsen av å fjerne litt av veggen i hotellrommet. Lyd og lukter slipper inn til meg. Jeg ser rett ut på utallige hustak, noen takterrasser, en klessnor et stykke unna. Lener jeg meg litt ut ser jeg rett ned i en 6 etasjer dyp bakgårdssjakt. Og ikke nok med det, mellom alle hustakene og antennene har jeg dessuten en lang siktlinje.
Når jeg i tillegg har null gjenboere er alt perfekt! De to hendene jeg observerte ved klessnoren kunne nok ikke se meg.
I dag flytter jeg nok en gang. Jeg har nettopp sendt inn årets aller siste novelle, som jeg håper holder mål selv om jeg enda en gang ble litt vel kreativ. Det er visst en last jeg bare må venne meg til. Nå skal jeg bo 10 døgn i en privat leilighet, der skal jeg fokusere nesten bare på det store skriveprosjektet. Der er det ingen resepsjon, ingen hotellfrokost, sannsynligvis kommer jeg knapt til å se de andre som bor i bygget. Det blir m.a.o. langt mer privat. Og kanskje kan jeg slå meg løs med en ordentlig wow-utsikt over hav og strand. Tenker det blir bra uansett :)
Ønsker deg en gledelig jul! Jeg skal nok finne på noe julete jeg også, selv om julen kommer litt i bakgrunnen i år.
21. desember 2015
Opptatt av dop i Las Palmas
Ja, jeg er på plass i Las Palmas, og ja - i kveld har jeg vært ekstremt nysgjerrig på partydop. Nei, ikke sånn, men som i research...
På bildet ser du min nye skrivehule. Denne gangen er bord og stol perfekt, og når jeg ser rett fram har jeg dessuten en viss utsikt. Bak den hvite veggen har jeg en kjøkkenbenk på sikkert fem meter. Jeg mailet hotellet for et par dager siden for å bekrefte ankomsten - begynner jo å føles lenge siden jeg reserverte, og man vet aldri hva som kan misforstås før det er for sent. I alle fall, jeg ba om et rom noen etasjer opp fra gatenivå, og sitter nå i 6. etasje. Hotellets takterrasse er i 7. etasje, men her i Las Palmas er det et helt annet klima enn på sørkysten, og i dag har det stort sett vært grått. Solen kommer riktignok snart tilbake...
Men du lurer kanskje litt på hvorfor jeg er så interessert i partydop? Det dreier seg om research til en krimnovelle. Så nå har jeg surfet og googlet, vet gatepris omtrent i hele verden, virkninger, bivirkninger, rusvarighet og you-name-it. Jeg var nesten på vei ut for å kjenne dopet på kroppen, men innså at det ville vært å strekke det litt vel langt. I hvertfall når det kun er snakk om en novelle. Jeg lurer litt på hvilke spor jeg legger igjen rundt om, Google tror vel kanskje at jeg er litt på kjøret? Mon tro hvilke annonser som vil poppe opp på skjermen min de neste ukene? Hva skjer når forfattere søker etter info om drapsmetoder etc, blir amerikansk etterretning koblet inn?
Research tar uansett mye tid, for hvis jeg skal skrive litt spesifikt vedrørende det dopet, så må jo fakta stemme. Jeg må regne med at flere av leserne har prøvd stoffet det dreier seg om, og da forstår du sikkert at det ikke er Familien som får tilbud om novelle denne gangen :)
Jeg har forresten novellen "Siste brekk" på trykk i årets siste utgave av Vi Menn (uke 51/52), d.v.s. den står visst i et tilleggsblad som følger med. Jeg vet ikke om det tillegget finnes i løssalg eller kun sendes til abonnenter, og uansett får jeg ikke sett oppsettet før jeg er tilbake i Oslo. Håper uansett at noen får lest den.
Ellers har jeg jobbet både med hovedprosjektet og med noe nytt til nettbutikken. Det er her i Las Palmas jeg regner med å jobbe mest intenst med hovedprosjektet. Forøvrig en svært sjarmerende by, så det blir nok en lang rusletur hver dag også.
På bildet ser du min nye skrivehule. Denne gangen er bord og stol perfekt, og når jeg ser rett fram har jeg dessuten en viss utsikt. Bak den hvite veggen har jeg en kjøkkenbenk på sikkert fem meter. Jeg mailet hotellet for et par dager siden for å bekrefte ankomsten - begynner jo å føles lenge siden jeg reserverte, og man vet aldri hva som kan misforstås før det er for sent. I alle fall, jeg ba om et rom noen etasjer opp fra gatenivå, og sitter nå i 6. etasje. Hotellets takterrasse er i 7. etasje, men her i Las Palmas er det et helt annet klima enn på sørkysten, og i dag har det stort sett vært grått. Solen kommer riktignok snart tilbake...
Men du lurer kanskje litt på hvorfor jeg er så interessert i partydop? Det dreier seg om research til en krimnovelle. Så nå har jeg surfet og googlet, vet gatepris omtrent i hele verden, virkninger, bivirkninger, rusvarighet og you-name-it. Jeg var nesten på vei ut for å kjenne dopet på kroppen, men innså at det ville vært å strekke det litt vel langt. I hvertfall når det kun er snakk om en novelle. Jeg lurer litt på hvilke spor jeg legger igjen rundt om, Google tror vel kanskje at jeg er litt på kjøret? Mon tro hvilke annonser som vil poppe opp på skjermen min de neste ukene? Hva skjer når forfattere søker etter info om drapsmetoder etc, blir amerikansk etterretning koblet inn?
Research tar uansett mye tid, for hvis jeg skal skrive litt spesifikt vedrørende det dopet, så må jo fakta stemme. Jeg må regne med at flere av leserne har prøvd stoffet det dreier seg om, og da forstår du sikkert at det ikke er Familien som får tilbud om novelle denne gangen :)
Jeg har forresten novellen "Siste brekk" på trykk i årets siste utgave av Vi Menn (uke 51/52), d.v.s. den står visst i et tilleggsblad som følger med. Jeg vet ikke om det tillegget finnes i løssalg eller kun sendes til abonnenter, og uansett får jeg ikke sett oppsettet før jeg er tilbake i Oslo. Håper uansett at noen får lest den.
Ellers har jeg jobbet både med hovedprosjektet og med noe nytt til nettbutikken. Det er her i Las Palmas jeg regner med å jobbe mest intenst med hovedprosjektet. Forøvrig en svært sjarmerende by, så det blir nok en lang rusletur hver dag også.
19. desember 2015
Tilfeldig lesestoff ga inspirasjon
Det er artig hvordan tilfeldighetene noen ganger viser seg å ikke være så tilfeldige likevel. I alle fall tilsynelatende, man må jo noen ganger legge litt godvilje til for å se sammenhenger og nytteverdi.
Men altså, da jeg oppdaget at resorten jeg bor på har en bokhylle full av bøker som tidligere gjester har lagt igjen, lånte jeg en paperback for å ha lesestoff de gangene jeg slapper av på solstolen eller på min lille terrasse. Det ble en krim av Mons Kallentoft, "Jordstorm".
Boken var bra den, kanskje litt vel grotesk mot slutten, men det artigste for min del var at enkelte faktaopplysninger og detaljer passer så fint inn i min tankeverden rundt mitt eget pågående bokprosjekt! Det kjennes litt som om det faktisk var meningen at jeg skulle lese akkurat den boken :)
Jeg snakker selvsagt bare om inspirasjon og et par stikkord som gir meg retning og nye ideer for videre research. Manuset mitt finner jeg selvsagt opp selv :)
Men altså, da jeg oppdaget at resorten jeg bor på har en bokhylle full av bøker som tidligere gjester har lagt igjen, lånte jeg en paperback for å ha lesestoff de gangene jeg slapper av på solstolen eller på min lille terrasse. Det ble en krim av Mons Kallentoft, "Jordstorm".
Boken var bra den, kanskje litt vel grotesk mot slutten, men det artigste for min del var at enkelte faktaopplysninger og detaljer passer så fint inn i min tankeverden rundt mitt eget pågående bokprosjekt! Det kjennes litt som om det faktisk var meningen at jeg skulle lese akkurat den boken :)
Jeg snakker selvsagt bare om inspirasjon og et par stikkord som gir meg retning og nye ideer for videre research. Manuset mitt finner jeg selvsagt opp selv :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]



