Jeg har alltid likt gamle uttrykk. Tygge litt på betydningen og ikke minst bakgrunnen for formuleringen, som jo ofte er basert på en hverdag, et språk og en kunnskap ganske langt unna det livet vi lever i dag.
Siden jeg altså liker både språk og historie tenker jeg at det kan passe å lufte noen uttrykk her på bloggen, og da gjerne uttrykk hvor jeg selv har misforstått betydningen eller finner grunn til å gruble litt ekstra."Å være ved sine fulle fem" er et uttrykk jeg muligens aldri har brukt. Muligens blir uttrykket noen ganger brukt om å være edru i motsetning til å være full, men det er vel ikke helt sånn det er ment.
Betydningen er vel så enkel som å være klar i toppen, kanskje også fornuftig. Jeg tenker først og fremst på sansene våre.



