Frilanser hos NAV - en historie om det umulige

Jeg har hatt 5-6 spennende og givende år som frilanser. Med fullt overlegg har jeg jobbet meg fram til en hverdag hvor jeg tjener akkurat nok til å dekke de mest nødvendige levekostnadene. Noen måneder blir det stramt, mens andre ganger finnes det litt å gå på.

Jeg har venner som sier at de ikke hade orket å ha det sånn, men jeg stortrives. Denne prisen betaler jeg gladelig for å kunne jobbe med mine egne prosjekter og ellers å utfordre meg selv på nye områder. Jeg har fokusert på omtrent fire likestilte arbeidsfelt, og det geniale er at det nesten aldri går dårlig på mer enn ett felt om gangen.

Men med Corona kom inntektsbortfallet over nesten hele fjøla og jeg måtte bite i et svært surt eple og for første gang be om litt hjelp fra NAV i en periode. Det er imidlertid ikke lett å jobbe såpass ukonvensjonelt som jeg gjør, og møte noen som helst forståelse fra et så stort og byråkratisk vesen som NAV. Systemene deres er tilrettelagt for ordinære arbeidsforhold, og ikke for frilansere.

Som nevnt er inntektsnivået mitt helt på grensen til hva man kan greie seg med og dette har vært helt greit helt mitt første møte med NAV. De hjelper meg villig med 80% av denne lille inntekten min, men hvis jeg jobber litt for å dekke de resterende 20% straffes jeg ved at de trekker meg for mer enn jeg faktisk tjener. En høyst merkelig og lite inspirerende ordning, og når jeg stiller relaterte spørsmål blir det korte svaret at "sånn er reglene".

Konsekvensen er at jeg taper på å ta oppdrag, derfor har jeg flere ganger i sommer og høst takket nei til sånne småjobber som jeg jo ellers pleier å ta. På grunn av pågående viruskrise er sannsybligheten liten for at jeg kan greie å ha nok oppdrag til å greie meg helt uten støtten, men jeg skulle jo veldig gjerne kunne tjent litt for å dekke det meste av de 20%. Folk i fast jobb tjener vanligvis ganske bra (jeg kommer jo fra en sånn jobb selv) og da har man gjerne litt å gå på - og jeg forstår jo at en som tjener 50 000 pr måned kan greie seg fint med 40 000 fra NAV. Men altså, jeg tilbys bare smuler sammenlignet med en sånn månedslønn, men allikevel gjelder den samme 80% regelen for meg. Selv om jeg altså i utgangspunktet ikke hadde en inntekt "med litt å gå på". Ingen kan vel greie seg på 80% av eksistensminimum? Jeg ber ikke om mer enn 80%, men om å få lov til å jobbe inn de resterende 20%. Men det får jeg altså ikke lov til.

I tillegg kommer nesten alle forhold rundt jobbsituasjonen min til kort sammenlignet med en som er i et standard ansettelsesforhold. Jeg har f.eks. gjerne 40-50 arbeidsgivere pr år i stedet for én. Mye av tankegangen hos NAV er basert på at man har ett formelt ansettelsesforhold. Jeg har ikke varig ansettelsesforhold hos noen - det meste er jo salg av tekst eller en enkelt dags filmjobbing.

Som frilanser kan jeg heller ikke alltid oppgi eksakte antall arbeidstimer i forhold til et honorar. Jeg utvikler for eksempel et plott nærmest mens jeg sover, eller mens jeg er ute og går, handler i matbutikken eller vasker opp. Jeg har litt inntekt fra royalty - altså basert på arbeid som kan være gjort for flere år siden, noe som det blir helt feil å relatere til arbeidstimer. Allikevel skjer all rapportering hos NAV basert på antall timer, og hvis jeg tar et lite oppdrag som ikke er generøst honorert, trekker NAV meg for mer enn jeg faktisk tjener på det oppdraget, fordi de har regnet seg fram til en timelønn som er godt over det jeg vanligvis tjener.

Dette betyr at med mindre jeg vet at jeg kommer til å tjene bra hele måneden, noe som jo er utopi i disse tider, må jeg takke nei til alle jobbtilbud. Som frilanser er det heller ingen selvfølge at neste måned også blir bra - tvert imot er normen at en frilans månedsinntekt svinger ganske mye. Det kan være to måneder nesten uten noe, men så reddes man av at den tredje måneden blir bra.

Jeg skulle nok ønske at NAV hadde hatt som oppgave å inspirere heller enn å fange. Nå føler jeg meg fanget, det burde ikke straffe seg å ta en lavtlønnet småjobb. Jeg burde heller ikke miste hele ordningen hvis jeg jobber mer enn 4 timer pr uke over en viss periode. Nettopp - hvis jeg tar ett eneste heldagsoppdrag så risikerer jeg å miste all støtte...

Dette gjør også at jeg ikke kan selge noveller, nettopp fordi det er en sånn rykk-og-napp inntekt som ikke kan gjenta seg neste måned. Uansett hvor godt jeg skriver får jeg nok ikke solgt to tekster hver eneste måned - bladene ønsker variasjon.

Sånn - mer enn nok klaging og syting for i dag. Jeg tenker at jeg nok ikke er den eneste frilanseren som stiller spørsmål ved den kvernen som NAV presser alle gjennom. Legg gjerne igjen en kommentar om du har rfaring eller føler deg truffet. Jeg fatter ikke hvorfor det ikke er mulig å tilrettelegge ordningene bedre for også å hjelpe frilansere. Det er ganske mange av oss og jeg håper at flere enn jeg har sagt ifra.

Nå håper jeg inderlig at jeg kan få av meg denne tvangstrøyen før jeg blir ordentlig gal :)