Smittestopp - ikke for meg?

Har du lastet ned den nye appen «Smittestopp»? Hensikten med den er å spore enkeltpersoner sånn at hvis du har oppholdt deg i nærheten av en som er smittet eller i ettertid får påvist Korona-smitte, blir du informert. Jeg antar at du da skal testes, men uansett er det jo til hjelp om de som får en sånn melding tar karantenen sin litt mer seriøst de neste par ukene.

Det har vært en del kritikk mot appen, bl.a. er mange skeptiske til selve overvåkingen. Akkurat det bekymrer meg ikke så mye, dessuten lagres data kun i 30 dager. Det ser også ut til at appen trekker mye strøm fra telefonen fordi den visstnok fortsetter å GPS-spore deg døgnet rundt - selv når du  sover - hjemme, alene. Dette er forhåpentligvis noe som kan forbedres. Etter et døgn har mer enn 600.000 personer lastet ned «Smittestopp», og flere blir det nok.

Så hvorfor har jeg ikke tenkt å installere denne appen selv?

Unntakstilstand på hjemmekontoret

Eller - det meste er faktisk akkurat som vanlig. Jeg er frisk, jeg er alene det meste av dagen, og jeg ligger på etterskudd med mye av det som skulle vært gjort.

Nå som tredje uken med selvpålagt korona-karantene går mot slutten, er det vel på tide å fortelle litt om hvordan det er å jobbe alene på et hjemmekontor midt oppi den nye uvirkelige hverdagen. Det har ikke vært et eneste jobboppdrag i hele mars, og til og med telefonselgerne som tror at Herr Kreatur har økonomi til å kjøpe nesten hva det skal være, har tatt fri. Hjemmekontoret er imidlertid som før - jeg har tross alt basert aktivitetene mine på lystbetonte prosjekter, altså finner jeg ikke på noe mer givende å bruke tiden på enn å jobbe omtrent som jeg pleier, når jeg allikevel skal holde meg hjemme.

I denne tiden har sannsynligvis frilansere det hakket tøffere enn vanlig ansatte som blir permitterte og i det minste får dagpenger. Hverdagsøkonomien min får ingen hjelp av statlige tiltak. Jeg faller mellom alle stoler fordi jeg har tilrettelagt for å greie meg med minimale inntekter.

Virusspredning minutt for minutt

Er det bare jeg som synes at media burde bremse litt? Det blir ekstremt mange Korona-"nyheter" som jeg godt kunne vært foruten. Media har - ikke uventet - kastet seg på virusbølgen, og melder om smittetilfeller og nestensmittetilfeller. Nå som spredningen har nådd en ny fase, meldes det om hver enkelt sykehusinnleggelse, hvilke arbeidsplasser som anbefaler hjemmekontor, hvilken bedrift som har en smittet sekretær (gjerne også i utlandet), eller om styrets nestleder muligens kan ha vært i samme rom som en som senere fikk påvist smitte. Relativt uinteressante detaljer for de fleste av oss, vil jeg påstå.

Vi vet at viruset er der ute og at alle må ta forhåndsregler (selv om myndighetene helt til det siste har insistert på at man kan leve som normalt). Vi vet at folk smitter folk daglig, og vi vet at de sykeste selvfølgelig bør få hjelp ved et sykehus. Media har allerede proppet oss fulle med detaljinfo om at sykehusene ikke har nok smittevernutstyr til å hjelpe oss alle om vi nå skulle finne på å trenge medisinsk hjelp samtidig. Må vi da i tillegg få vite klokkeslettet for når "Magda Johansen" ble tatt i mot på sykehuset?

Tid for oppvask

Jeg hadde faktisk tenkt å blogge litt oftere fra årets skrivereise, men tiden har bare flydd avgårde! Jeg innså etter hvert at jeg hadde satt meg altfor ambisiøse mål for det nye romanprosjektet med blogg-arbeidstittel "Kryp". Jeg tenkte det ville være mulig å få på plass et kortfattet førsteutkast mens jeg var her nede. Men nei, siden plottet ikke var klart har det meste av tiden gått med til å jobbe med det. Og så har jeg lært at for å få til en produktiv skrivereise, må jeg ha plottet klart på forhånd, sånn at jeg kan gå rett på selve skrivingen.

Utgangspunktet mitt var en idé jeg fikk for 2-3 år siden. Den har nok vokst litt siden da, men jeg hadde ikke gjort noen notater. Og når jeg nå satte i gang med å notere, trigget jeg tydeligvis idésenteret mitt, for det har kommet fram ganske mye mer stoff enn jeg regnet med. Jeg har greid å holde meg til den opprinnelige ideen, men med noen justeringer.

Det vanskelige har egentlig vært å lande en naturlig slutt på fortellingen. Jeg kan jo nesten ikke avslutte et drama med at alle var enige om at det hadde vært en fin dag. Jeg tror jeg har planen noenlunde klar nå, ihvertfall klar nok til å komme skikkelig i gang med skrivingen, men ennå er det noen poeng i avslutningen som jeg ikke liker.

Forberedelser til roman

Jeg har ikke så mange romanmanus på samvittigheten, men jeg har skrevet en del fortellinger opp gjennom, både noveller, noen filmserier (eksperimentering) og tre romaner.

For alle slags fortellinger har jeg erfart at skriveprosessen blir mer rasjonelt hvis jeg har gjort gode forberedelser som da gjerne oppsummeres i en komprimert disposisjon. Jo tidligere i prosessen jo bedre. Så her vil jeg skrive litt om noe av det jeg tenker et sånn forarbeid bør omfatte. I en senere bloggpost vil jeg dele hvordan jeg samler det meste i en disposisjon.

En disposisjon består av mange elementer, som hver for seg er viktige og som samlet utgjør historiens bakteppe. Jeg tenker da primært på karakterene, stedene hvor handlingen utspiller seg, og selvfølgelig selve plottet - den tråden som skal binde det hele sammen og som forhåpentligvis inneholder nok begivenheter og framdrift til at leseren får lyst til å lese videre.