11. mars 2020

Virusspredning minutt for minutt

Er det bare jeg som synes at media burde bremse litt? Det blir ekstremt mange Korona-"nyheter" som jeg godt kunne vært foruten. Media har - ikke uventet - kastet seg på virusbølgen, og melder om smittetilfeller og nestensmittetilfeller. Nå som spredningen har nådd en ny fase, meldes det om hver enkelt sykehusinnleggelse, hvilke arbeidsplasser som anbefaler hjemmekontor, hvilken bedrift som har en smittet sekretær (gjerne også i utlandet), eller om styrets nestleder muligens kan ha vært i samme rom som en som senere fikk påvist smitte. Relativt uinteressante detaljer for de fleste av oss, vil jeg påstå.

Vi vet at viruset er der ute og at alle må ta forhåndsregler (selv om myndighetene helt til det siste har insistert på at man kan leve som normalt). Vi vet at folk smitter folk daglig, og vi vet at de sykeste selvfølgelig bør få hjelp ved et sykehus. Media har allerede proppet oss fulle med detaljinfo om at sykehusene ikke har nok smittevernutstyr til å hjelpe oss alle om vi nå skulle finne på å trenge medisinsk hjelp samtidig. Må vi da i tillegg få vite klokkeslettet for når "Magda Johansen" ble tatt i mot på sykehuset?

Dagbladet er vel verstingen når det gjelder å slå opp krigsfonter om begivenheter som riktignok kan være alvorlig nok for noen få, men kanskje ikke fortjener krigsfont på helsvart bakgrunn over helse skjermbredden og gjerne hele skjermhøyden også. Jeg la merke til hvordan dramatikken ble skrudd opp da de fulgte opp Ari Behns bortgang i romjulen. Da tenker jeg ikke på selve nyheten, som jo fortjente svart bakgrunn og litt store bokstaver, men at de bruker samme taktikk når de en uke senere dramatiserer over at "naboen stod like i nærheten dagen før og så nesten hva som ikke skjedde". Altså brukes ekstreme virkemidler på oppfølgingssaker som ikke er nyheter, men i noen tilfeller kun handler om å melke en begivenhet for å oppnå flere klikk. Jeg er ikke direkte begeistret for denne måten å formidle at nevnte "Magda" er innlagt med virus, heller.

Nå er det vel bare å vente til de første pasientene dør, så skal de serveres i media en etter en, statistisk, tall skal justeres flere ganger daglig, og Dagbladet med flere skal vel gi sine krigsfonter både helsvart og blodrød bakgrunn. Hvis dette danner presedens for fremtidig nyhetsformidling, er det bare å grue seg til kommende influensasesonger. Årlig dør nærmere tusen personer i Norge som følge av sesonginfluensa.

Med fare for å framstå som politisk ukorrekt, er det nå kommet til et punkt hvor "Korona-spredning minutt for minutt" framstår som en form for misforstått underholdning á la sakte-TV. Nyhetsbildet bombarderes med detaljer, samme innhold blir gjentatt i ny innpakning, og stadig oftere slår det ene oppslaget det neste ihjel. Mange oppslag har holdbarhet i omtrent fire minutter. Nå dukker det også opp videohilsener fra smittede personer i sykesengen eller karantenegodstolen. Jeg har ikke sett disse videoene, og forstår heller ikke hvorfor de publiseres. Jeg håper at det var fordi avisen betalte ekstremt godt, og ikke fordi vedkommende søkte oppmerksomhet i form av trøst eller fire minutters berømmelse. Jeg håper at vi slipper videorapportering fra hver eneste sykeseng framover, og jeg har heller ikke noe ønske om å se streaming av folk som stryker med, for å si det sånn. Selv om enkelte nyhetsredaksjoner er troende til å vurdere denslags som godt stoff.

I dette kaoset drukner alt som måtte finnes av nøktern informasjon.

Nå tenker du kanskje at jeg er uvanlig kynisk i dag. Men tenk etter - ville det ikke vært ryddigere med nyheter som formidler konkrete råd om hvordan man skal oppføre seg i disse krisetider, og kanskje noen oppdateringer på smittebildet - ikke for hvert eneste nye tilfelle, men kanskje en oppsummering daglig? Vi vet at det er mye smitte der ute. Det er vel kun folkehelseinstituttet som "frykter at mørketallene kan være store". Folk flest forstår at når de første sykdomstilfellene ble registrert, fantes viruset allerede i samfunnet. Vi forstår også at når flertallet knapt får symptomer, er det nødvendigvis mange der ute som uforskyldt smitter andre. Hele tiden. Dette er ikke noe å "frykte", det er en realitet og en naturlig mekanisme som det er bortimot umulig å forhindre. Hele pakken er et logisk resultat av at verden er blitt så mye mindre enn før - alle reiser hvor som helst og når som helst. Og jeg tenker nok i mitt stille sinn at de som ikke tar hensyn ved f.eks. å unngå større forsamlinger, eller ved å gå på treningsstudio til tross for at de har fått kartantenepåbud, mener at de har en menneskett til å leve fritt og gjøre akkurat som de selv vil, uavhengig av et lite virus. Vi bør ikke bli overrasket av at enkeltindividet er blitt viktigere enn fellesskapet.

Media spiller bevisst på folks frykt, selv om de fleste av oss forlengst har forstått at noen
kommer til å dø. 900 nordmenn dør tross alt årlig av sesonginfluensaen - til tross for vaksinering.

Det beste vi kan gjøre nå er å begrense egoene våre, akseptere en time-out med innsnevret bevegelsesradius, unngå å sleike fremmede i øret, og ellers holde en armlengdes avstand også til nære venner og familie. Kanskje også trappe ned på avislesingen. Jeg tror imidlertid ikke at flertallet greier å avstå fra det livet de mener de har krav på. Imens skal jeg sitte her på hjemmekontoret og la meg inspirere litt av globale årsakssammenhenger og lokale samfunnsmekanismer, tenke litt på hvordan en enkelt persons tilfeldige handling kan få enorme konsekvenser. Stoff som opplagt kan trigge mitt eget skriveprosjekt.

God virusfri uke!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]