Mest om tredje og litt om fjerde

Det har vært roligere enn det pleier her på bloggen. Målet har vært å blogge litt hver uke, og det har jeg tenkt å fortsette med. Jeg er innom så mange ulike aktiviteter at det nesten aldri mangler på ideer til innhold. Ikke alt er like interessant for alle som titter innom, men det trenger det heller ikke å være.

For et par uker siden skjedde det imidlertid en teknisk feil med bloggen, ja faktisk med flere av de bloggene jeg administrerer. Google fjernet uten forvarsel alle blogglistene, og spesielt på denne bloggen er jo leselistene i margen helt nødvendige for at jeg skal ha en viss følelse med hva andre skribenter og lesere er opptatt av. I dag er de samme listene like plutselig tilbake. Jammen godt at jeg ikke begynte å rote det til bak i kulissene, jeg har nemlig ikke lagret bokmerkene til andre blogger noe annet sted.

Så hvis jeg pleier å kommentere hos deg, vet du nå hvorfor det har vært så stille fra min kant.

Ellers er årets tredje kvartal tilbakelagt. Formelt er jeg fortsatt i permisjon ut oktober, og jeg gleder meg til å delta på et arrangement hos tidligere arbeidsgiver i slutten av måneden. Der skal jeg sikkert få en endelig takk, men mest av alt gleder jeg meg til å se igjen tidligere kolleger fra hele landet. De fleste kanskje for aller siste gang, noe som nok blir litt rart og vemodig, men samtidig har jeg jo vært borte så lenge at jeg mentalt har sluttet i fastjobben for lenge siden.

Bortsett fra at det kniper litt økonomisk nå i høst, synes jeg at jeg har lykkes rimelig greit med prosjektene mine. Det er jo også derfor jeg har valgt å fortsette denne litt skumle reisen. Selv om jeg ikke har skrevet en eneste novelle på et par måneder, og til tross for at tidsplanen for romanen sprakk fullstendig, har jeg greid meg bra. Nettbutikkene hadde ny omsetningsrekord i september, og jeg er nå spent på tiden fram mot jul - vel vitende om at nyåret nok blir labert, men kanskje blir salget allikevel bedre enn på nyåret for ett år siden?

Aksjeutbytter og Englegris har skuffet stort også i 3. kvartal. Og verre er det at det nok blir minst like dårlig i årets siste måneder. Så jeg må fokusere hardere på de aktivitetene som jeg faktisk kan stole på at vil gi meg litt inntekt. Derfor er det vanskelig å forsvare at jeg ikke skriver flere noveller enn jeg faktisk gjør. Også statistvirksomheten tar jeg seriøst, oppdragene tar mye tid men er en grei måte å få inn penger. Selv om det går i rykk og napp, for eksempel hadde jeg bare ett oppdrag i august men 10 i september, utgjør det en betydelig del av min lille inntekt. Nå i oktober blir det få oppdrag igjen, fordi jeg tar et par uker i feriehuset for å stenge for sesongen. Men dette vet jeg jo, og kan planlegge ut i fra det.

Jeg liker at dagene mine er varierte, men gjerne med en viss forutsigbarhet. Jeg trenger ikke å ha full konroll på hver eneste dag så lenge ukene blir omtrent som planlagt og budsjettert. De mer konkrete målene for årets siste kvartal er å fullføre «vitenskapsromanen», selge 3-4 noveller, og ellers å følge opp nettbutikker og statistvirksomhet rimelig bra. I tillegg skal jeg jobbe med et videoprosjekt pluss videreutvikle ett av de større nettstedene jeg drifter, men ikke har brukt særlig mye tid på de siste årene. Det blir både travelt og variert, men vil jeg greie å være produktiv nok?

Har du konkrete mål for resten av 2016?

En uventet klem

Som du vet har jeg hatt ganske mange statistoppdrag siden jeg kastet meg utpå de skrå bredder i mars i år. Omtrent 35 innspillingsdager har det blitt hittil i år. Stort sett kommer statisten til opptaksstedet, finjusteres av kostyme og sminke, utfører det man blir instruert til å gjøre, og forlater åstedet så snart jobben er gjort. Det kan ta en hel dag, eller kanskje bare et par timer. Det går sjelden svært dårlig, men det er heller ikke så ofte at jobben blir spesielt kommentert av crewet, selv ikke når alt klaffer på første eller andre tagning. De har gjerne sin ørtende dag på produksjonen med stram tidsplan, de tenker først og fremst logistikk, deadline og teknikk. Crewet er gjerne allerede en sammensveiset gruppe, skuespillerne en annen, og statistene som jo stort sett byttes ut hver dag holder seg for seg selv. Og alt dette er helt greit - det er jo ikke akkurat noe kaffeselskap, heller. Alle er på jobb.

Men forleden hadde jeg en litt annerledes opplevelse som jeg nok ikke skal glemme med det første :) Jeg skulle bare være stand-in, eller body double som det kalles. Ansiktet mitt skulle ikke filmes, bare en del av kroppen for at skuespilleren skulle slippe å være der. Det ble mye sminke, kostyme og instruksjoner, og det hele ble en veldig artig seanse, som jeg dessverre ikke har lov til å gå i detalj om.

Men altså, etter at produksjonen hadde filmet ferdig og min oppgave var i boks, kom innspillingslederen bort til meg for å takke, det hender det jo at de gjør. Vi hadde ikke møtt hverandre før, så dermed ble jeg dessto mer overrasket da han faktisk takket ved å gi meg en spontan og god klem! Haha, det har aldri skjedd før, og kommer nok heller ikke til å gjenta seg med det første. Skillet mellom crew og statist ble fullstendig opphevet i noen sekunder, det var en pussig men fin opplevelse! Jeg kan vel tenke meg at de ihvertfall ikke var misfornøyde med innsatsen min, og nettopp fordi det var litt uventet og spesielt kommer jeg til å huske akkurat de to sekundene livet ut :).

Lenge siden du fikk en uventet klem?

En voksen avgjørelse

Høsten suser avgårde! Akkurat nå kjennes det litt som om jeg har malt meg selv inn i et hjørne, og jeg liker det ikke!

Planen var jo å sende fra meg «Vitenskapsromanen» i løpet av september. Det er ennå en drøy uke igjen av måneden, men jeg ser at det ikke holder. Jeg er ikke fornøyd, men enda viktigere er det nok at jeg har mistet litt av gutsen nå i innspurten. Akk, hvor vanskelig skal dette være?

Jeg greier ikke å jobbe effektivt de dagene jeg har til rådighet. Jeg hadde en flott periode, men så tok det slutt. Kanskje var det vissheten om at dette manuset jo ikke vil gi en eneste krone i kassen, mens jeg faktisk har tatt svært lett på de aktivitetene som kan gi meg inntekter. Det er for eksempel et par måneder siden jeg sendte fra meg noen nye ukebladnoveller, selv om jeg har et par utkast liggende sm det ikke nødvendigvis vil ta mye tid å få ferdige.

Det store skriveprosjektet har på sett og vis fått for mye oppmerksomhet selv om jeg altså ikke kommer i mål helt ennå. Jeg har faktisk ikke anledning til å bruke så mye tid på manus, for jeg må jo jobbe litt også for å sikre et minimum av inntekter. Dette minner meg om at jeg jo sa fra meg fast jobb nettopp for å ha tid til større, kreative prosjekter - men nå er jeg litt i det gamle sporet igjen. Jeg må jobbe med trivielle oppgaver for å dekke trivielle utgifter, og dermed blir det ikke nok tid til de luftige og kreative prosjektene likevel. Kanskje jeg må si fra meg hjemmekontorjobben også, for å få det til? :)

Utsettelsen skal ikke få lov til å bli lang, men klok av skade har jeg satt en litt rundere frist for meg selv. Tror det er smartere å fokusere på å skape gode jobbeøkter enn å ha en eksakt dato for når jeg skal sende fra meg manus. Om det blir 18. oktober eller 24. november, betyr jo ikke all verden. Det er uansett ingen der ute som sitter og venter...

Innspurt på flere måter

De siste ukene har 12-månedersprosjektet mitt, «Vitenskapsromanen», hatt hovedfokus, og nå i september er det meningen å avslutte denne første jobberunden før manus sendes til et forlag. Jeg skal innrømme at jeg stresser litt for å rekke dette, som så ofte for min del avdekker innspurten at det gjenstår mye mer jobb enn jeg har lyst til å akseptere. Jeg er fornøyd med rammene og plottet, jeg har hatt gode skriveøkter hvor jeg kjenner at jeg beveger meg lett inn i hovedkarakteren og teksten ellers. Planen er at ikke alt trenger å være perfekt i denne runden, både karakterer og fakta kan bearbeides etter første refusjon. Fortellerstemmen må nok også finjusteres. I denne omgangen er jeg faktisk mest opptatt av selve ideen, og forsøket på å greie å formidle den. Jeg håper rett og slett at et forlag vil like ideen nok til i alle fall gi meg noen tilbakemeldinger. Troen på eget prosjekt svinger imidlertid heftigere jo nærmere jeg kommer den nevnte dørstokken - der jeg skal vinke farvel til manus for aller første gang. Puh, for en jobb det er å leke forfatter! Det er mye mer krevende enn man kanskje skulle tro!

Nå lurer du kanskje litt på hvorfor illustrasjonsbildet ønsker god jul i september? Vel, jeg nevnte innspurter, og det er ikke bare manus som trenger oppmerksomheten min i disse tider. Det begynner nemlig å haste med å lage julevarer til nettbutikkene. Jeg har noen produkter fra i fjor, men bør absolutt fylle på med mye nytt. Jeg er ikke i julestemning akkurat nå, like lite som jeg var det i juni da jeg skrev julenoveller. Men så måtte jeg smile da jeg skulle bake brød og hentet fram den siste 2 kilo-posen med mel. Mellageret ble jo kjøpt inn i desember, da er det nemlig mulig å finne de store pakningene til halv pris, og det prøver jeg å utnytte så godt jeg kan. Husker ikke i farten om jeg kjøpte 16 eller 24 kilo mel. Så i dag har jeg altså hatt litt "God jul" på kjøkkenbenken :) Nå er mellageret tømt, så det ble en slags innspurt der også. 8 kilo kaffe som jeg kjøpte i store mengder i desember er også brukt opp i disse dager.

Enda flere innspurter? Vel, jeg skulle skrevet ferdig den artikkelserien jeg har nevnt tidligere, og som har vært på blokken siden i vår, men innser at den får vente til oktober. Greier jeg å få ut manus pluss lage julevarer ihvertfall til nettbutikken KreaturShop, så skal jeg nok være fornøyd. Et par krimnoveller til ukebladene er også på gang. Jeg får dessuten overnattingsgjester i månedsskiftet og da går det naturlig nok også med litt tid til rydding og planlegging.

Forresten, jeg vet ennå ikke hvor jeg skal sende manus - mer om det i neste innlegg!

Ha en fin, ny uke!

September starter med en deppedag

Jeg må vel få lov til å beklage meg litt, uten at det oppfattes som at jeg ber om trøst? Jeg har tross alt valgt meg inn i en nokså merkelig situasjon hvor jeg altså skal greie meg uten fast jobb og inntekt, uten noen form for trygd. Da må det være lov å flagge at det finnes mange bølgedaler, og at jeg akkurat nå ikke er helt sikker på hvordan jeg skal komme meg opp herfra.

Det handler mest om tom kasse, men også om uflaks og ekstraordinære utgifter. I august betalte jeg halve restskatten min, og nå i september forfaller resten. Dataskjermen streiker og enkelte dager trenger den opptil fire timer for å slå seg på, jeg må derfor kjøpe ny. Midt oppi dette har det oppstått en situasjon i feriehuset som må tas tak i senest i oktober, og som vil koste rundt titusen. Uavhengig av alt dette er kassen rimelig tom nå, og jeg er litt i tvil om hva jeg skal gjøre framover. Inni meg bor det en liten raring som lett febrilsk hvisker til meg at «fortsett sm du har gjort hittil, for dette ordner seg!». Hadde jeg bare kunnet stole på nevnte raring...

Jeg er jo bare nødt til å jobbe videre med diverse prosjekter. Uproduktive sutredager hjelper i alle fall ikke. Det finnes familie og venner som gladelig låner meg en slant om det ikke ordner seg i siste øyeblikk på andre måter, men jeg vil jo gjerne unngå å låne fra andre. Jeg vet jo ikke når jeg kan gjøre opp for meg.

Forleden åpnet jeg forresten Englegrisen. Du har vel allerede studert illustrasjonsbildet? Innholdet ga meg ikke en eneste gangbar mynt, men det ble en spennende seanse likevel. Først fikk jeg jo den store skjelven da jeg hørte at det faktisk var papirpenger i grisen, men så viste det seg altså å være to utrangerte 10-kronesedler. Den blå 10-eren husker du helt sikkert, men den gule er såpass gammel at du må være omtrent på min alder for å ha noe forhold til den. Den ble erstattet rundt 1972. Disse to er altså ikke lenger verdt noe som helst, og før du foreslår at jeg selger dem til samlere, så legger jeg til at begge er i altfor dårlig stand til det. I grisen fantes det også norske småmynt som 10 øre, 25 øre og til og med 1 øre. Ellers mye utenlandsk mynt, stort sett europeiske land som forlengst har gått over til Euro. Jeg reiste mye i Europa tidligere, så det finnes tydeligvis litt mynt her og der.

Alt er riktignok ikke svarte natta. Før jeg avslutter, må jeg jo nevne at august ble min 3. beste måned for nettbutikkene - juli var den beste, så det har virkelig tatt seg opp i det siste. For annonseinntekter fra diverse nettsteder ble august tidenes beste! Men det er fortsatt snakk om småpenger, og veier ikke opp for at jeg nylig fikk refusert en novelle som jeg virkelig hadde hatt behov for å selge akkurat nå. Det ble jo bare ett statistoppdrag i august, så utbetalingene i september blir heller begredelige.

Jeg vet at heg greier meg til 15. september, men med mindre det skjer noe fantastisk kan alt stoppe opp når restskatten forfaller. Vi får nå se om luringen har rett - at det ordner seg...