Jeg er godt og vel tilbake i hovedstaden. Feriehuset er stengt for vinteren og må greie seg selv i mørketiden. Det kan vel tenkes as at noen kikker innom, men det blir ihvertfall ikke noe lengre opphold med fokus på skriving der med det første.
For hva skjedde etter bare et par dager i feriehuse? Jo, laptopen låste seg fullstendig. Det var ikke mulig å gjøre noe som helst på den, og ikke var det mulig å slå den av heller.
En ting er at den er den eneste datamaskinen i feriehuset, men enda et hakk verre er det at den jo også skulle bli med på skrivereisen min i desember! Jeg visste jo at laptopen har noen år på baken, at den er litt treg iblant skyldes sannsynligvis like mye at den forsatt kjører på Windows 8.1 som jo nå er så gammelt at det ikke lenger støttes av diverse programprodusenter. Dessuten kjører jeg jo vanligvis ti-tolv dataprogrammer samtidig og lar det gå en ukes tid før jeg restarter maskinen - ha ha. Altså er det muligens et mirakel at laptopen er så gammel som den faktisk er. Den ble anskaffet for mer enn ni år siden (Laptop-jomfru tar spranget), og har blitt brukt flittig inkludert både feriehusopphold og skrivereiser sørover. Og nå var det plutselig slutt?
Jeg visste jo at det ville bli fint lite skriving uten laptop og hadde jo uansett behov for laptop på reisen i desember. Så jeg stupte innom diverse nettbutikker og så fant jeg en som hadde skåret bra på en test som jeg tidligere hadde notert meg at jeg skulle sjekke nærmere. Den kostet litt mer nå, men greit nok, selv om jeg jo ikke trenger all verdens datakapasitet til skriving og andre enkle oppgaver. Nytt operativsystem blir kanskje det viktigste, og da følger jo resten med. Nesten uansett valg får jeg en bedre laptop enn den gamle.
Bestillingen ble sendt og betalt. Så sjekket jeg den gamle laptopen igjen - for ørtende gang den dagen - og gjett hva? Selvfølgelig lot den seg nå slå av og starte på nytt, og alt fungerte som det skulle! Jeg vurderte å avbestille den nye, men kom til at det etter ni år nok er på tide med en oppgradering uansett. Hvis den gamle forsetter å virke, trenger jeg ikke lenger å frakte datamaskin til og fra feriehuset.
Den nye laptopen var klar for henting etter et par dager. Det skulle skje via et sånn utendørs pakkeskap hvor man får en kode for å åpne riktig dør. Nesten som en adventskalender med litt større luker enn de fleste av oss vokse opp med. Heldigvis sjekket jeg betingelsene og oppdaget at man måtte ha en app og dessuten oppgi koordinater for å få tilgang til luken. Jeg hater at alt skal bruke app, og jeg har definitiv ikke aktivisert koordinater på mobilen min. Faktisk bruker jeg ikke mobilen på nettet i det hele tatt. Mer enn åtte timer daglig foran en stasjonær skjerm får holde. Så da kunne jeg ikke benytte meg av den advetskalenderen likevel! Jeg ble litt sur for at de ikke opplyste om dette da jeg skulle velge leveringsmåte, men samtidig var det jo fint at jeg - tilfeldigvis - hadde oppdaget det før jeg hadde reist til det pakkeskapet. Jeg kontaktet pakkeselskapet og jeg kunne hente pakken i butikken istedet. Samme adresse, jeg måtte altså bare ta bryet med å gå inn i butikken. Dette hastet jo ikke og jeg hadde nok reist dit i åpningstiden uansett.
Vel, laptopen ble hentet, og etter noen dager satte jeg meg ned for å sjekke at den virket. Da kom den første hindringen - det var ikke mulig å ta i bruk laptopen uten å være tilkoblet internettet! Jeg er offline i feriehuse, så dette betydde egentlig at jeg ikke kunne bruke maskinen som jeg hadde kjøpt. Jeg forstår at "alle" har nettilgang døgnet rundt, men altså - burde ikke dette vært opplyst ved salg av datamaskinen? Er jeg den siste i verden som har glede av en offline datamaskin? Jeg skal sitte i et gammet feriehus uten internett, men da burde jeg kanskje heller kjøpe meg en skrivemaskin eller skrive for hånd? Jeg kjente at jeg ble mektig irritert over dette.
Jammen godt at feriehuset mitt ikke ligger øde og forlatt to dagsreier til fots inn i en skog, høyt til fjells. Der ingen skulle tru at det noensinne fantes en datamaskin. Jeg kom meg til naboen som har internett. Laptopen ble startet. I gamle dager var det nærmest en hyggelig høytidsstund å starte en ny datamaskin eller installere ny programvare. Nå er det et evinnelig mas om alle produkter du helst skal abonnere på og samkjøre for å oppnå en fantastisk og enda mer omfattende "datamaskin-opplevelse". Ja, ordbruken er et kapittel for seg, jeg har aldri forsått at ikke globale aktører kan ta seg råd til bedre oversettelse av instrukser og selgende tekster. Er man litt erfaren i engelsk ser man lett hvordan de rare uttrykkene har oppstått ved direkte oversettelse, eller kanskje de har benyttet seg av KI?
Siden maskinen jo i hovedsak skal være offline i feriehuset, blir det for dumt å skulle forholde seg til tilbud om "ørten" utvidelser og nettverk. Mange av produktene presenteres som om kunden er godt kjent med dem - selv må jeg innrømme at minst halvparten av det jeg ble tilbudt hadde jeg ingen anelse om hvorfor jeg skulle ha. Ok, så er jeg nok litt akerutseilt innen ny teknlogi, men skal jeg først bli presentert for en mengde tilleggsprodukter så hadde det vel vært rimelig med litt mer "klikk her for litt mer info". Lagring i skyen blir heller ikke aktuelt i et offline feriehus. Etter denne eviglange hinderløypen, var systemet endelig nesten klart. Jeg måtte bare legge inn et passord, og det passordet skulle straks sendes til epostadressen min. Hva? Hvordan hadde de tenkt at jeg skulle sjekke epost når datamaskinen jo ikke var operativ ennå? Det er ikke bare umulig, men også betenkelig at noen der ute tar det for gitt at alle mennesker i hele verden sjekker epost på mobiltelefonen sin. For, hvis du ikke gjør akkurat det, sånn som jeg, kan du altså ikke få staret opp den nye datamaskinen din. Hvoror kunne de ikke tilby alternativt å sende passordet som SMS? Andre store aktører bruker SMS når det sendes passord. Men ja, det betyr uansett at man ikke kan få seg ny datamaskin med mindre man har en mobiltelefon. Denne koblingen blir litt merkelig - jeg skulle jo starte opp en maskin som aldri før hadde vært i bruk. I "gamle dager" fulgte oppstartkoden med i esken - enkelt og greit.
Jeg forstår at produsenter og leverandører gjerne vil ha kontroll over bukten og begge endene, mye godt at jeg ikke var nødt til å ha en Microsoft mobil for å kunne ta i bruk en datamaskin med Windows. Eller en iPhone for å ta i bruk et Apple produkt. Snart er vi vel der også; Hvis noen kan tjene noen slanter ekstra er det alltid den veien utviklingen går. Hadde jeg ikke kjent denne naboen med internett, ville jeg vært i trøbbel!
I alle fall - for det gikk bra til slutt - nå er jeg den lykkelige eier av hele to operative laptoper. Og gjett hva, eter å ha gjort meg litt kjent med brukergrensesnitt på Win 11 landet jeg på at Win 8 er visuelt myyyyye enklere å jobbe med, i alle fall for de oppgavene jeg driver mest med. Det kan muligens gjøres noen vtilpassinger i Win 11 som endrer hvordan mapper etc vises på skjermen, men jeg har ikke lyst til å bruke skrivereisen min på det. Derfor en aller siste reise med Win 8.1. Så, da er det bare å krysse fingre og tær for at den gamle, trofaste laptop'en faktisk orker enda en skrivereise uten å gå fullstendig i lås. Litt spenning skal man jo ha!
Og når jeg kommer tilbake til hjemmekontoret igjen blir det enda mer datastyr, for da vil jeg vurdere å oppgradere den stasjnære PCen, også. Den er omtrent like gammel som laptopen. Nå vet jeg ihvertfall hvilke utfordringer som kan dukke opp underveis, og at det kan være smart å alliere meg med naboen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar