Tilbake til start?

Jeg har fått tilbakemelding fra det første forlaget som fikk lese Kryp-romanen. Det ble som forventet refusjon. Selv om det jo er veldig fint med en avklaring skulle jeg faktisk ønske at de hadde brukt enda mer enn 5 uker. Nå blir det nemlig litt vanskeligere å fokusere på bare Skogsromanen, fordi jeg jo også må forberede meg på å jobbe med Kryp-romanen før det manuset sendes ut igjen. Det kommer til å romstere i hodet mitt selv om jeg bestemmer meg for å sette den jobben litt på vent.

Noen refusjoner hører med og kjennes egentlig ikke som et nederlag. Jeg tøyset jo litt med suksess og verdensherredømme, men innerst inne vet man jo så altfor godt at det ikke blir napp på første forsøk. Det er minst to opplagte grunner til det: Manuset er ikke godt nok gjennomarbeidet, og dessuten kan jeg ha sendt det til "feil" forlag. I dette tilfellet er nok begge grunnene aktuelle, men i hvor stor grad vil jeg jo aldri få vite. Så - er det nå tilbake til start?

Selvfølgelig ikke, for manuset er jo der. Det er jobbet mye med, og selv om det ikke er godt nok, er det jo mye mer enn et utkast. Jeg vet om flere momenter som kan forbedres, og nå må jeg altså ta stilling til dette uten å kunne forholde meg til hva et forlag ville ment er smart å gjøre. Jeg vet ikke så mye om hva som er manusets svakheter, for selv om tilbakemeldingen var overraskende lang i antall ord, er det sannsynligvis en standardtekst. Det er derfor umulig å vite om noe i brevet var spesielt aktuelt for mitt manus. Kanskje har forlaget fire-fem standardsvar og velger det svaret som er mest relevant? Eller så får alle det samme, uansett. Tilbakemeldingen oppleves først og fremst som generell og har dessverre ingen nytteverdi for neste gjennomarbeiding.

Et moment jeg likevel hang meg opp i var at kravet til litterær kvalitet er høyt og manuset mitt ikke innfrir i så måte. Det var riktignok formulert litt annerledes. Dette er helt greit, men i neste runde grubler jeg på hva som egentlig ligger i "litterær kvalitet". Helt sikkert språket generelt, men jeg tenker at det også omfatter noen litt sære grep, som vi jo stadig ser at litteraturkritikere jubler over. Som f.eks. når en bok er skrevet helt uten punktum og store bokstaver. Eller at det er to ord per side. Sånne litterære kvaliteter strekker jeg meg ikke akkurat etter, selv om det helt sikkert finnes "eksperter" der ute som ville juble over et manus fra Herr Kreatur hvor bokstaven "o" ikke forekommer en eneste gang. Jeg mistenker at også dette inngår i det noe diffuse begrepet. Og det er da jeg tenker at de aller største forlagene muligens legger noe annet (og muligens litt særere) i "litterær kvalitet" enn et mye mindre forlag gjør. Kanskje disse tingene ikke er like viktige hos alle? Og, kanskje tar jeg feil.

Litterær kvalitet omfatter nødvendigvis også språket generelt, og kanskje vinklinger og bevisste grep spesielt. Jeg er i stand til å skrive en god setning, og noen grep har jeg også kontroll på, men her finnes det nok også mye mellom linjene som det ikke er like lett å sette fingeren på. Uansett, både setninger og fortellerstemme kan nok forbedres.

Jeg tenker faktisk at neste gang skal jeg sende manus til en helt annen type forlag. Sjangerbegrensninger og krav til nivå kan vel variere en god del? Tilbakemeldingen sa heller ikke at den litterære kvaliteten var direkte dårlig, bare at forlagets mål er høyere. Hvor jeg ligger på en skala mellom 1 og 10 vet jeg ikke. Kanskje oppnådde jeg bare en toer, men tilbakemeldingen ville nok vært den samme selv om jeg fortjente en sjuer. Avstanden til å innfri kan være enorm, eller det kan være bare bittelitt om å gjøre. Jeg etterlyser ikke detaljerte tilbakemeldinger, men det er litt vanskelig å jobbe videre når jeg ikke vet noe som helst. Så akkurat der kjennes det litt sånn tilbake til start.

Uansett skal Krypromanen jobbes mye mer med, og da blir kanskje noen svakere deler forbedret selv om jeg altså ikke vet nøyaktig hvor skoen trykker. Faren er at jeg samtidig justerer noe som faktisk var bra til noe som er mindre bra, men det er jo en sjanse man må ta. Jeg kan starte med å forbedre og forsterke enkelte elementer som jeg vet er litt mangelfulle. Jeg kan også prøve å forbedre språket gjennok hele manuset. Jeg tror at fortellerstemmen er nokså stabil siden det meste er skrevet over en begrenset periode og hovedhandlingen var plottet før jeg startet. Andre justeringer regner jeg med å vente med til etter neste refusjon.

Hm... det er kanskje viktigere enn jeg trodde å gjøre research før man velger sitt forlag, og kanskje er det dumt å la seg blende av de aller største forlagene og heller kontakte noen av de litt mindre. Jeg må nok gruble mer på dette og kanskje være litt mer bevisst på hvem jeg velger å sende manus til. Planen er å fortsatt holde fokus på plotting av Skogsromanen de neste ukene, men så snart det plottet er i boks - eller jeg virkelig trenger en pause, vil jeg fokusere på Krypromanen igjen lenge nok til å justere det jeg ser som opplagt, før det sendes ut i verden igjen. Så - etter neste refusjon regner jeg med å prøve meg på en håndfull forlag fortløpende uten noe flikking av teksten underveis. Jeg er nødt til å gjøre det sånn for å få ro til å skrive mesteparten av Skogsromanen i 2024.

Livet går videre... ;)