Altfor mange ideer!

Jeg er for lengst tilbake på hjemmekontoret i hovedstaden. Det ble ingen skriving i påsken, men planen var å ta fatt i årets romanprosjekt på bussturen over fjellet. Åtte timer med drodling og notater kunne bli en fin start på et prosjekt som jeg egentlig ikke vet så mye om, bortsett fra at ideen om selve konseptet har fulgt meg i flere år.

Men selv en så forsiktig plan viste seg å gå helt feil! På bussturen skjedde nemlig noe uventet og nesten litt merkelig. Da jeg satt og sløvet mens blikket fulgte et skogkledd dalføre som vi passerte - en tilstand som best kan beskrives som fullstendig avkobling hvor tankene flyter helt fritt, dukket det plutselig opp en stor idé! Den festet seg i toppetasjen og i løpet av et par minutter så jeg omrisset av et nytt plott som jeg aldri før har sett for meg! En helt ny romanidé når jeg altså trengte det som minst! Den neste timen fortsatte underbevisstheten - fortsatt ganske frakoblet det jeg egentlig skulle gjøre, å utbrodere dette nye universet istedet for å fokusere på Kryss-romanen, som jo var planen.

På kort tid hadde jeg klart for meg en svært dramatisk setting som kan danne en flott og symbolsk ramme rundt en ganske seriøs og dyptgående indre handling. Jeg hørte dialoger mellom to-tre hovedkarakterer, opplevde flere situasjoner som virker passende til tematikken, oppdaget "et hav av elementer" som det virker naturlig å belyse. Og midt oppi det hele må jeg erkjenne at settingen for denne romanen, eller den ytre handlingen om du vil, er så original og spesiell at det (nok en gang) vipper over til fantasy eller sci-fi, og denne gang blir rammen så krevende at jeg ikke er helt sikker på at jeg kan få det til. Men da er det selvfølgelig desto mer fristende å forsøke! Konseptet pirrer meg skikkelig!

I løpet av bussturen kom også romantittelen dettende på plass (ha-ha) til tross for at jeg ikke gjorde noe forsøk på å finne den. Lett poetisk, litt drømmende, og svært dekkende for handlingen. Selv om den sannsynligvis blir endret, og uansett ikke er viktig før noe er skrevet, kjennes den fortsatt veldig passende og fin. Og det artige er jo at den også kom seilende helt av seg selv.

Lykke? En drøm for en som skriver, tenker du kanskje? Blir automatskrift det neste?

Problemet mitt akkurat nå er at jeg må bestemme meg for hvilket av de to romanprosjektene jeg skal fokusere på. Siden begge er i tidlig fase, blir det ikke mulig å jobbe litt med begge. Kryss-romanen er fortsatt fristende, men mye er uklart - faktisk kjennes den mindre etablert enn den helt nye ideen. Jeg har gjort meg noen tanker om rammene og strukturen, men bare litt om selve handlingen. For den nye ideen har jeg naturlig nok ikke kommet lenger enn tankene som kom på vei over fjellet, men det prosjektet kjennes så spesielt og gøyalt at det likevel frister. Akkurat nå grubler jeg på om jeg bør utnytte denne uventede flommen av ideer til å skrive? I så fall blir "Skogsromanen" årets skriveprosjekt, mens Kryss-romanen blir utsatt til 2025. Samtidig er jeg jo klar over at en ny idé kan ha godt av å modnes litt før jeg forsvinner helt inn  i prosjektet. Det er ennå bare åtte dager siden "åpenbaringen" landet med et smell.

Hva gjør du når du får en ny romanidé av en viss størrelse? Altså, at ideen ikke bare er "fire linjer som kanskje kan bli et plott", men så omfatende at den virker som en nesten komplett skisse som bare skal utforskes og fylles ut? Utnytter du den sterke energien mens den er der, eller legger du noen notaer i skuffen for at ideen skal modnes mens du fokuserer på noe helt annet? Det er kanskje lettere å krive godt hvis man har fått litt avstand til ideen? Eller?

Akkurat nå er jeg i villrede. Jeg kommer vel til å gjøre noen notater for begge prosjektene, men det er muligens smartere å velge ett?

Fin ukeslutt!