Redigering på gang

Jeg har fortsatt svært begrenset tilgang til nettet, men satser på en mulighet til å smette inn denne oppdateringen. For nå har jeg faktisk jobbet litt med manus!

Jeg hadde nokså ambisiøse planer for denne gjennomarbeidingen av "Vitenskapsromanen", men på grunn av spesielle og uforutsigbare forhold ble de gode skriveøktene ikke mulig. Jeg skrev riktignok to noveller i påsken, men det er lettere å jobbe med korte tekster i korte arbeidsbolker, enn å dukke inn i en mer omfattende tekst. Oppgavene står i kø, og det er nesten litt overveldende fordi jeg må både kutte mye tekst og omstrukturere, men nå er jeg i alle fall godt i gang.

Hovedutfordringen er at starten av fortellingen ikke engasjerer nok. Det prøver jeg å løse ved at noen momenter strykes, noe tekst forenkles og dermed trenger mye mindre plass, samt at noen avsnitt flyttes til senere kapitler.

Å stryke momenter synes jeg er vanskelig, fordi det jo ofte er en grunn til at de er tatt med. I noen tilfeller er de nevnt flere steder og da er det mulig å rasjonalisere litt. Men å fjerne et resonnement fullstendig, sitter langt inne. Da blir vel utfordringen å finne måter å antyde resonnementet via handling, dialog eller kanskje en antydning i en bisetning, i stedet for å tydeliggjøre momentet i ett eller flere avsnitt. Det er jo dette som er bearbeiding og forbedring av en tekst - og det burde være givende å jobbe med, men du så vanskelig til tider!

Forenkling av tekst er litt enklere. Jeg har ikke så stort problem med å stryke en hel setning her og der, eller å skrive om et avsnitt sånn at det blir en linje kortere. Dette gjør jeg stadig vekk når jeg skriver noveller. Teksten blir ofte bedre når den komprimeres bl.a. fordi ordvalg må være mer presise, men det monner egentlig ikke så mye med tanke på den totale mengden tekst. Jeg jakter derfor hele avsnitt som kan krympes, for eksempel hvis essensen av tre-fire avsnitt kan samles i ett avsnitt.

Å flytte tekstbolker til senere kapitler er nok det mest effektive for å forbedre leseopplevelsen. Det er mye analyserende grubling i de første kapitlene, men mye mindre i siste halvdel av manus. Ulempen er at jeg liker siste halvdel best, nettopp fordi den har bedre driv. Ved å sette inn litt tunge avsnitt bremser jeg på en måte tempo og flyt, så det er jeg litt skeptisk til. Men som nevnt tidligere, det er nok starten av manus som er viktigst for å vekke interesse, og teksten må jo uansett bearbeides senere.

Den virkelig store utfordringen er å eventuelt fjerne større deler av fortellingen, som f.eks. hele karakterer, droppe å skildre et helt miljø, tone ned eller fjerne en relasjon, eller ta bort en handlingstråd. Jeg innser at det muligens er nettopp dette jeg bør prøve på. Samtidig innser jeg at manuset er litt sært og smalt, og kanskje er dét en styrke heller enn en svakhet? Originalitet bør jo være positivt, og en sær fortelling kan kanskje kreve et større lerret enn en veldig lettlest roman?

Som du skjønner er det mye å jobbe med. Hittil har jeg bare jobbet med de første tre kapitlene, men det tok litt tid å komme inn i materialet igjen etter en veldig lang pause. Når jeg snart returnerer til hovedstaden, og det uansett er corona-stille på så mange fronter, satser jeg på å ha dette manuset som hovedfokus i et par uker i alle fall.

Fin søndag!