Vi tåler en annerledes jul

Er det ikke litt rart at vi midt i en pandemi tviholder på tradisjonen om å samles til jul sånn at vi kan feire omtrent som vi pleier? Alle vet at det resulterer i en gedigen smittebølge i januar, med strengere smitteverntiltak, flere stengte virksomheter og økt fare for konkurser, men «hjem til jul» er mye viktigere enn alle slags skumle konsekvenser.

Jeg kan forstå at det er ganske grusomt for en ung student å måtte tilbringe julen alene på en liten hybel, men også mange voksne ser ut til å mene at tradisjon er viktigere enn smittevern.

Kanskje overdriver media når de trekker fram noen få tilfeller som klager sin nød - de lever tross alt av å få folk til å klikke seg inn på artiklene sine. I virkelighetens verden finnes det sannsynligvis både studenter og voksne som ikke har noe problem med å feire jul uten nærmeste slekt rundt seg i akkurat de samme selskapene som i fjor. Fulle fly og tog fram mot jul forteller oss imidlertid at mange skal ut på reise.

Selskapelighetene blir nedskalerte og de fleste forholder seg nok til maksgrensen for antall gjester. Men så er det vel heller ikke til å unngå at hjemvendte studenter møter venner og at venner klemmer hverandre selv når de ikke burde. Men kanskje er det selve reisingen som er mest foruroligende; Når mange er på reise oppstår flere muligheter for smitte uansett hvor godt man har forseglet julestuen. Det å farte på kryss og tvers av landet, mellom røde og grønne soner, er en langt større risikosport enn det å sitte stille hjemme hos mor og far og beundre et like stilleståede juletre.

Greier vi ikke å se sammenhengen? At selv om julen blir så hyggelig og normal som man kan få den, så blir det desto mindre hyggelig dagen derpå? For hver person som reiser øker sannsynligheten for økt smitte. Hvorfor lukker vi øynene for dette, bare fordi det er jul? Hvorfor skal kapasiteten ved sykehusene bli satt på prøve og skolene muligens måtte stenge i januar, bare fordi vi MÅ spise ribbe sammen og se den samme julepynten som jo de fleste av oss vil kunne glede oss over i alle kommede år? Hvorfor synes vi det er greit at sykepleiere og lærere med flere skal få umenneskelige arbeidsforhold de neste månedene bare fordi vi andre skal få spise riskrem med mandel og gå på julebesøk som vi pleier? Er det så vanskelig å ta hensyn til fellesskapet, selv om det krever at vi må forsake noe? 

I flere andre land er julen så godt som avlyst. Det er reiseforbud mellom regioner, eller totalt portforbud etter klokken 20.00. Andre steder er gavebutikkene stengt, og for mange er det kun lov å ha én gjest i julen. Her i landet er restriksjonene til sammenligning ganske generøse. Likevel er det (nok engang ifølge media) mange som fortviler.

Jeg tror at mange vil bli positivt overrasket når de oppdager at en nedskalert julefeiring også kan være stemningsfull og hyggelig. Ikke minst blir det mindre stress for den som styrer kjøkkenet, og kanskje får mange endelig en unnskyldning for å tone ned noe av det som har plaget oss de siste tiårene. I år vil det ikke ta 4-5 timer å åpne gaver, vi må fylle julekvelden med noe annet. Synge flere julesanger? Dele personlige juleminner? Lage juleteater med de yngste? Nå kan det være en ypperlig anledning til å justere tradisjonen i den retningen som mange har tenkt på i mange år. Roe litt ned, finne tilbake til den før-kommersialiserte stemningen som mange av oss fortsatt romantiserer over. Selv om minstemann synes gavehaugen var bedre før, så vil han forstå at julen i år måtte bli annerledes. Kanskje blir det nye innholdet er godt, og varig minne? Det blir uansett mulig å gå tilbake til normalen til neste år.

Selv tar jeg en for laget og dropper å reise til slekt på vestlandet, som var den opprinnelige planen. Istedet blir det alenejul i hovedstaden. Og vet du hva - det blir også bra! Jeg er glad i julen, men forstår at dette året er et unntak. Jeg greier nok å fylle dagene med mer eller mindre fornuftige gjøremål - også noe som er litt julete, og så er det jo bare å glede seg til å henge med slekt og venner igjen til neste år. Life goes on!

For dette handler forhåpentligvis bare om én eneste julefeiring! Vi skal ikke droppe den helt, men bare reise mindre, holde viruset i sjakk ved å møte færre mennesker, og for den som ønsker det også benytte anledningen til å justere eller stresse ned. Det eneste som er sikkert er at julen blir annerledes. Den som luller seg inn i troen på at høytiden skal bli akkurat som den pleier, må ta seg en bolle (eller en serinakake, da).