27. desember 2018

Årets utfordring - lettere tenkt enn gjort

Det er romjul og snart ebber året ut. Det ble litt fram og tilbake før jeg bestemte meg for hva som skulle være årets utfordring i 2018. Jeg landet på at det kunne være spennende å jobbe hardere for å komme meg på audition til småroller innen film og teater. Det har imidlertid vist seg at dette ikke er så lett å få til, for jeg finner nesten ingen utlysninger. De få jeg har sett har vært rettet mot barn.

Enkelt-huff...

Poenget med denne utfordringen var å presse meg enda lenger ut av komfortsonen. Det å møte på audition, stå skolerett foran et lite panel av "dommere" og spille en karakter, lage grimaser eller gjøre andre absurde ting på kommando, høres ut som noe som godt kan gi meg den helt store skjelven. Det virker både skummelt og litt nedverdigende, men det er jo bare fordi jeg ikke har gjort dette før. Jeg vet samtidig at det kan åpne for nye muligheter. Jeg er for gammel til å satse virkelig hardt, men skal jeg få oppdrag med mer skuespilleri, tror jeg ikke at jeg kommer utenom auditions. Og det er vel verst den første gangen, som med det meste, eller?

Jeg vet at andre drar på auditions, men jeg har ikke greid å finne ut hvordan de snuser det opp. For mange skjer det nok via agent eller et castingbyrå, men det må da finnes en åpning for skuespillerspirer uten et etablert nettverk, også? Jeg tror ikke det har mye for seg å mase på de som har castet meg tidligere, de har vel sitt register som de kan plukke kandidater fra, de vet om meg og ville muligens kontaktet meg hvis de tror at en som jegv kan passe til rollen. Men det kan vel uansett ikke skade om jeg likevel pusher litt, i alle fall sørger for at disse kanalene vet at jeg faktisk er interessert?

Ikke så lett det her, altså! Det møtet jeg hadde i Operaen i sommer var lenge det nærmeste jeg kom en audition. Men der var jeg den eneste kandidaten den dagen, og selv om jeg måtte fremføre diverse ting, ble det langt mindre formelt og skummelt enn jeg tror det vil være på en ordinær audition. Nå endte det jo med at jeg fikk den jobben, men jeg tror det skyldtes like mye kjemi og tilfeldigheter som at jeg gjorde en god jobb. Rart å tenke på at hvis jeg hadde møtt på den ordinære auditionen, kan det tenkes at panelet ikke ville landet må meg. Tilfeldigheter, absolutt!

I årets siste måned har det riktignok tatt seg noe opp. Jeg fikk napp og møtte til én audition for en reklamefilm. Jeg forstod riktignok ikke helt hvorfor jeg var kalt inn, men selv om jeg aldri trodde jeg skulle få den jobben, var det en ok erfaring. Jeg var ikke nervøs, men det er rart å skulle bare kjøre på samtidig som man føler seg nokså dust. Ikke gjorde jeg det spesielt bra, heller, men det var dessuten en sånn grimase-jobb med et par øvelser, og egentlig ikke noe jeg normalt ville meldt meg på. Men så var det dette med å nå årsmålet, og det første man må legge bort er faktisk selvhøytidelighet og selektivitet.

I desember har jeg i tillegg fått napp på en audition til en litt større rolle i en tv-serie, veldig spennende så klart, men det innebærer mye reising, som jeg er i tvil om jeg kan ta meg råd til. Jeg vet jo at sannsynligheten for å bli valgt ut er liten, da kjennes det feil å bruke et par tusen på den reisen. Hvis jeg hadde fått jobben ville ikke noen reisekostnadene vært noe problem, jeg er jo klar over at denslags hører med iblant. Og det er helt greit så lenge jeg har noe igjen etter skatt og reise/overnatting. Men for audition er ikke det der lett fore en som er på stramt budsjett, men jeg får følge magefølelsen. Hvis det blir noe mer rundt dette, skal jeg selvfølgelig fortelle mer her på nyåret.
Oppsummert har det blitt langt færre auditioner enn jeg håpet på, men kanskje jeg allikevel kan si meg semi-fornøyd, det har jo ikke vært mulig for meg å finne utlysninger.

Dobbelt-huff...

Nå er det jo ingen krise om det ikke gikk helt veien med årets utfordring. To auditions + invitasjon til en tredje er jo uansett mer enn ingenting. Snart kommer et helt nytt år, og alt kan jo fortsatt skje, selv om jeg nok skal finne meg en annen utfordring for 2019.

2 kommentarer:

  1. Hei! Håper du har en fin romjul!
    I oppsummering av året er det lett å tenke at man skulle gjort mer av sånn eller slik, men ikke alt er like lett i praksis. Det ser jo ut som du er kommet et godt stykke på vei, du er jo lengre nå enn ved årets start, ikke sant?

    Når jeg leser oppsummeringen din tenker jeg at du kanskje kunne ha lenket tilbake til det innlegget du henviser til, der du satte målene. Da er det lettere for oss å følge tankegangen, og du kan få noen ekstra klikk på det gamle innlegget også. Bare et forslag herfra, altså.

    Selv er jeg litt på etterskudd med bloggingen akkurat nå, men skal nok få tatt det opp igjen veldig snart.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei, og takk for lang kommentar! Jo, det skjede mye fint i 2018, og en fullstendig oppsummering kommer i neste innlegg. Nå var det mest for å avslutte årets utfordring. Jeg håper at 2019-målet blir mer konkret, og ikke minst noe som jeg lettere kan påvirke. Har ikke bestemt meg ennå. Kanskje det kunne vært greit med et år uten en sånn utfordring, også...

      Ha en fin nyttårsfeiring, vi kommer sterkere tilbake i nytt år, begge to! .)

      Slett

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]