Denne måneden står jeg altså på hovedscenen i to ulike oppsetninger i Operahuset. Der har jeg forestilling hver eneste kveld bortsett fra søndagene. Det ble faktisk to premierehelger på rad, noe jeg nok aldri skal få oppleve igjen.
Jeg verken synger eller danser, men er ansatt på statistkontrakt. Når det stod på som verst kunne jeg ha prøver på den ene oppsetningen på dagtid, og forestilling på den andre om kvelden. Veldig morsomt, men en anelse hektisk, særlig med tanke på at jeg jo også må følge opp en del oppgaver på hjemmekontoret pluss at jeg lurte inn et par filmjobber. Så det var veldig greit å bli ferdig med alle prøvene og bare fokusere på forestillingene på kveldstid. Nå er jeg nesten normalisert igjen på dagtid :)
Jeg har faktisk en bitteliten definert og navngitt rolle i operaen "Il Tabarro / Gianni Schicchi" hvor jeg spiller et upopulært familieoverhode som feirer sin 80-årsdag. Jeg er død i nesten hele forestillingen, men er stort sett på scenen og det inkluderer også endel fysisk "akrobatikk". Og det er tøffere å spille død enn man kanskje skulle tro. F.eks. faller jeg på ulike måter og det skjer også noe uforusett i nesten hver forestilling, så jeg må være fokusert hele tiden. Oppgaven min er selvfølgelig langt enklere enn sangernes, men det merkes fysisk at jeg driver med noe jeg vanligvis ikke gjør, hehe.
På bildet over ser du meg som gamlefar. Maskering og sminking tar nesten en time før hver forestilling. Etter forestillingen tar det omtrent 30 minutter å bli meg selv igjen. Veldig moro å kle seg ut, da! Kostymet med pudderparykk er fra ballettforestillingen "Manon" hvor oppgavene mine er enklere som ordinær statist. Dette er en karakter fra 1700-tallets Paris (1. og 2. akt), men jeg er også en finere herremann i New Orleans med nytt kostyme (3. akt).
Da jeg søkte på jobben i operaoppsetningen trodde jeg det var snakk om en nokså enkel statistjobb. Istedet ble det intense prøver og mye moro sammen med sangerne og regi/stab. Det er litt rart å tenke på hvordan flere tilfeldigheter førte meg hit, nesten som om det var skjebnebestemt. Men skal spare deg for detaljene.
Det finnes forresten flere pressebilder og filmopptak fra forestillingen på operaen.no, og om du er innom Operahuset kan du se meg på store boards i foajeen.
I ballettforestillingen er naturlig nok fokuset på danserne, tror ikke jeg er med på pressebilder og opptak der. Du finner info om forestillingen her.
Altså; Ta deg en tur i Operaen om du vil se Herr Kreatur i fri utfoldelse! :)
Hei! Oi, du verden, dette så spennende ut! Det er tydelig at dette er litt av et opplegg, og litt av en jobb du har skaffet deg! Jeg kan også tenke meg at det er et spennende miljø du har rundt deg i forbindelse med dette!
SvarSlettJeg vil også kommentere at det medisinstativet på det ene bildet ligner veldig på et medisinstativ jeg selv brukte før i tiden til å henge medisin på, da jeg var liten og måtte ha intravenøs medisin. Har et mye enklere system nå!
Javisst er det spennende! Både miljø og folk er topp. Som gamlefar gjør jeg noe som ikke har vært gjort på en scene før (tror jeg), og det har forårsaket mye ekstrajobb for flere avdelinger. Så de fleste på huset har hørt om meg/gamlefar, og mange vil slå av en prat.
SlettIkke så rart om det drypp-stativet ligner, for forestillingen er satt til 1973, og jeg regner med at stativet er autentisk.
Av og til kan det virke som vi får det vi trenger der og da, selv om vi kanskje må se det slik i reterospekt. Jeg sliter litt med skriving om dagen, men blogger jo etter lang pause. Heia, deg :)
SvarSlettHei! Ja, jeg liker egentlig å tro at det finnes ganske mange muligheter som vi bare må oppdage, og noen ganger er det et pluss om vi lar oss dytte litt i riktig retning. Da jeg var i fast jobb var jeg nok ganske dårlig på å se mulighetene, eller kanskje jeg ubevisst foretrakk å klamre meg til det vante. Lykke til med skrivingen, pleier ikke du å delta på sånn november-skriveprosjekt? Like før... :)
SlettOg dette ramla ut:
SvarSlettDer ser tøft ut det du gjør. Du bygger jo en kariere av dette, og det er morsomt å følge.
Vedr karriere, så tror jeg nok at jeg lar meg friste til denne typen jobber fordi det er forbigående og uforpliktende på sikt. Dessuten er jeg for gammel til å ha ambisjoner innen feks teater, og nettopp derfor kan jeg bare nyte uten å være så redd for å gjøre feil eller dumme meg ut. Og så er det selvfølgelig gøy å se hva som venter rundt neste sving :)
SlettSå gøyale bilder av deg! Ganske utrolig hvordan man kan endre utseende med sminke og forkledninger.
SvarSlettDet må være en berikelse å få være med på disse forestillingene; du har opplevd mye gjennom dine statisterier!
Forleden så jeg første sesong av Parterapi på NRK nett-TV. Der dukket det opp et kjent ansikt, gitt. Morsom på en pinlig måte, den serien. Du spilte godt, synes jeg - ikke lett å holde seg alvorlig, vil jeg tro :D
Hei Randi! Javisst, jeg har hatt en veldig spennende og innholdsrik høst. En ting er det rent praktiske vedr oppgaver på scenen, men det blir jo også noen runder med meg selv i forhold til det å opptre på en så stor scene, og å stole på at jeg får det til, etc. Jeg har nesen ikke vært nervøs, men vet det ville vært annerledes hvis jeg skulle sagt noe etc. Dessuten er det jo nokså stor avstand til publikum, sammenlignet med at filmkamera kan gå svært tett på.
SlettHaha, ja Parterapi er en morsom serie, og det ble selvfølgelig litt fliring under opptak, men det gikk seg til. Takk for det :)
Det skjønner jeg, kommer til å følge deg videre, i alle fall. Heier på teater og skriving :)
SvarSlett