Justert utfordring for 2018

Mens jeg en anelse solbrent inntar jordbær i feriehuset og fortsatt drømmer om å bli en forfatter som faktisk virker, skjer det ganske mye spennende på andre fronter. I juni fortalte jeg at årets store utfordring nok blir å medvirke som statist i en ballettforestilling i Operahuset. Men hvor feil kan man ikke ta?

Kan det virkelig være en så stor utfordring å stå på scenen med Nasjonalballetten, når jeg jo teaterdebuterte med brask og bram på Folketeateret i fjor? Jeg lander på at, nei - selv om det definitivt er spennende er det slett ingen stor utfordring i seg selv. Denne gangen vet jeg jo omtrent hva jeg går til. Dessuten er det morsommere med et mål som jeg setter meg før det allerede er blitt en realitet.

Så jeg har tenkt litt, og kommet fram til noe som er relatert til film og teater, men som fortsatt kjennes ganske ubehagelig. Noe jeg lenge har ønsket å prøve men ikke helt våget å gjøre.

Jeg har bestemt meg for å komme meg på audition! En audition er en slags spilleprøve hvor regissør og produsent av en film eller teateroppsetning prøver å finne riktig skuespiller til en gitt rolle. Alle skuespillere (og andre håpefulle) som er innkalt skal demonstrere ferdighetene sine, vise seg fram, kanskje fremføre en liten scene fra manus foran et panel bestående av en håndfull kyndige mennesker. Og så vurderer de som sitter der om du er overbevisende nok, og om du kanskje i tillegg er den typen som de ønsker seg. For man kan nemlig passe til en rolle selv om man ikke gjør absolutt alt perfekt på audition.

Dette er noe jeg trygt kan si vil være et stort steg ut av komfortsonen min. Sceneskrekken min er blitt vesentlig redusert de siste par årene, men det betyr jo ikke at jeg vil takle en sånn situasjon helt uten nerver. Det er sannsynligvis lite å hente for meg som er helt fersk i en sånn setting, jeg konkurrerer jo mot mange erfarne, men det er altså den erfaringen det jo er å delta på selve auditionen som blir målet mitt.

I juni ble jeg som nevnt i tidligere innlegg innkalt til en audition for en operaforestilling, men var bortreist den aktuelle dagen. Men så var jeg heldig og fikk møte regissøren en annen dag istedet, og demonstrerte da skuespillerferdighetene mine med vekslende hell, men altså uten at det var et like formelt oppsett som skissert over. Jeg følte meg nesten litt snytt for ydmykelsen det sikkert må være å opptre for det der panelet. Det var jo bare meg og regissøren, så jeg fikk heller ikke en sånn stor nummerlapp festet på brystet, som de gjør når det er mange kandidater. Så nå har jeg tenkt å oppsøke andre produksjoner, for å teste ut dette. Jeg vil finne ut hvordan jeg reagerer i slike situasjoner, og jeg kan helt sikkert lære mye om meg selv. Derfor sikter jeg på oppgaver som ligger et stykke utenfor det jeg hittil har gjort. I første omgang har jeg søkt om å få komme til en audition hvor jeg muligens må danse selskapsdans foran et sånn "dommerbord" - haha, det kan jeg jo ikke i det hele tatt, så jeg er litt spent på om jeg blir valgt ut. Det får jeg svar på i løpet av sommeren. Hvis jeg blir invitert til audition, får jeg rimelig sikkert åndenød...

Lurer du på hva som ble utfallet av regissørmøtet mitt i Operaen? Joda, jeg skal utrolig nok være med i den produksjonen også! Jeg skal selvfølgelig ikke synge opera, men det er faktisk en navngitt rolle som er ganske viktig for forestillingen. Jeg blir riktignok bare reserve, men det betyr at jeg er med på alle prøvene og må være stand by for alle forestillingene. Altså en flott erfaring og dessuten en grei inntekt! Da jeg hoppet av fast jobb forestilte jeg meg nok ikke at jeg fire år senere skulle bli engasjert i både opera og ballett samtidig, men sånn blir det altså denne høsten - da jobber jeg nesten fulltid med to ulike forestillinger i Operahuset i et par måneder!

Og imens speider jeg altså etter flere auditions! Foreløpig vet jeg ikke helt hvordan jeg kan finne dem, men jeg tar sikte på å få til to-tre før jul!