Hilsen fra feriehuset

Jeg er fortsatt i feriehuset. Det er sommeren som er finest her på Vestlandet, og siden jeg jo betaler litt i løpet av året for å disponere dette lille huset mitt, er det om å gjøre å tilbringe tid her i sommerhalvåret.

I tillegg er det fantastisk å ha et alternativ til storbyasfalten i Oslo. Jeg liker meg i byen også, men naturen gir desto mer. I byen må jeg oppsøke naturen, mens her er det bare å åpne et vindu. Utenfor finnes et begrenset, men mer enn stort nok utvalg villskap. Siden jeg også forsøker å dyrke en rimelig velholdt hage, får jeg si meg fornøyd med rådyr, brunsnegler, harer, fugler og litt til. Alle beiter i hagen uavhengig av om jeg er her eller i byen. Jeg har landet på at det er dyrene som bor her, mens jeg bare stikker innom en sjelden gang. I går seilte det en hegre over hagen, og naboen mener at en mår pleier å grave i plenen min etter mat. En kråkeunge har i år lagt sin elsk på inngangspartiet mitt, hvor den stadig vender tilbake for å hvile seg. Det er ganske trivelig å ha sin egen kråke, men det blir hvite etterlatenskaper overalt, så det er vel ikke så rart at jeg gleder meg til at den en vakker dag oppdager at verden er vesentlig større enn trammen min.

Huset ble bygget av oldeforeldrene mine for hundre år siden, så det har helt klart godt å være her, utover det å ha et feriested. Det koster jo litt å drifte en eiendom i tillegg til leiligheten  byen, og på min beskjedne inntekt er det intet mindre enn et under at det har gått greit så langt. Jeg gjorde endel større utvendig vedlikehold mens jeg ennå hadde fast jobb, og nå består vedlikeholdet stort sett av små maleprosjekter samt temming av nevnte natur. Om vinteren blir det vesentlig dyrere å holde innetemperaturen oppe i lengre perioder, og dessuten er det jo triveligere både inne og ute fra mai til oktober.

Men altså, denne gangen er jeg ikke her for å ha ferie. Jeg har med hjemmekontoret og har jobbet med skriving, nettbutikker og noe forberedelser vedr kommende filmprosjekter. Det blir korte økter i hagen, men særlig skrivingen har fått prioritet. Nylig sendte jeg fra meg enda en krimnovelle. Det kjennes så godt hver gang jeg kan levere en ferdig tekst - selv denne gangen, da jeg ikke var helt fornøyd. Men det blir jeg jo aldri.

Nå ska jeg unne meg noen dager med fotografering for nettbutikkene, men da blir det selvfølgelig også noen andre bilder innimellom. Som denne unge rådyrbukken som beitet granskudd bare noen meter fra husveggen. Det er frodig og grønt, men kanskje har den nettopp forsynt seg i hagebedene...

Fortsatt god sommer!