Å skrive for skrivingens skyld

Skriver du for å skrive, eller for å bli publisert? Tanken vender stadig tilbake, hva om jeg greide å skrive mer for skrivingens egen skyld, og mindre med tanke på at teksten skal resultere i et salg, eller i hvertfall komme til nytte senere?

Altfor ofte starter jeg å skrive en ny novelle fordi det er lenge siden sist jeg solgte en tekst, eller rett og slett fordi jeg ser at jeg snart trenger den inntekten et eventuelt salg vil gi. Det betyr et visst selvpålagt tidspress, og hvis jeg ikke engang har en grei idé å starte med, kan det bli dager med rådville økter over tastaturet hvor jeg egentlig ikke får til noe som helst. Etter hvert pleier det jo å løsne, jeg får på plass et plott og kan endelig skrive ut teksten på et litt mer detaljert nivå. For jeg starter helst med de litt større linjene i en tekst, fyller på med beskrivelser og replikker, for helt til slutt å krydre med finjusterte adjektiver og andre vakre ting. Det siste gjerne i forbindelse med at tekstens lengde jo også skal tilpasses en viss mal og lengde som jeg vet at ukebladet ønsker.

Alt i alt er det en ganske strevsom affære, det å starte skrivingen uten den ideen som bør ligge til grunn. I verste fall har jeg skrevet nokså mye når plottet omsider faller på plass, og mye av det passer ikke allikevel. Mye må skrives om, kanskje må flere avsnitt strykes.

Det ville vært så mye greiere å skrive jevnlig, også om enkelte skriveøkter var veldig korte. Skrive ofte nok til at jeg ikke rekker å falle ut av det gode sporet. Jeg vet jo at jeg kan, men ofte bruker jeg ufattelig mye tid og energi på å komme igang. Nå tenker jeg ikke på den berømte boblen, bare den helt greie arbeidsøkten. Ukebladnoveller er ikke nødvendigvis like krevende som romanmanus, selv om det også finnes en rekke likhetstrekk. De trenger ihvertfall ikke å gå like dypt, og det er ikke plass nok til å dvele særlig lenge ved de forskjellige momentene. Men når teksten må være kort, blir gjerne de litterære grepene tydeligere, og det krever en egen tøtsj å sy det sammen på rett måte. Lar jeg det gå lang tid mellom hver skriveøkt, bruker jeg desto lengre tid på å komme inn på dette sporet igjen.

Derfor tror jeg altså at det ville vært en bedre løsning for meg å skrive litt hver eneste uke. Selv om jeg nettopp har solgt to noveller, og derfor bør vente litt med å sende inn flere, er det jo ingenting i veien for å skrive nye fortellinger som kan selges senere. Om tre måneder, eller kanskje til neste år. Det ville vært helt fantastisk å ha skuffen full av ferdige - eller nesten ferdige, tekster å plukke fra!

Opptil flere ganger har jeg bestemt meg for å skrive en ny novelle hver uke. Hvis ukedagene er travle sånn at jeg ikke helt finner roen, kan jeg bruke helgen. I verste fall kunne jeg ihvertfall rydde plass til en time - selv om det ikke er nok til å skrive en hel tekst, er det kanskje nok for å holde fokus på skrivingen. Når jeg er i skrivemodus kan jeg få til en rimelig grei tekst på 5-6 timer, kanskje med et lite tillegg for redigering i etterkant. Da ville jeg skrive for skuffen, uten å tenke altfor mye på salg, og innimellom kunne jeg også ha skrevet mer eksperimentelle tekster som ikke passer for ukebladene. Med produksjon av 52 noveller pr år - ok, si 40 da, så slipper jeg å jobbe i feriene - så ville det vært null problem å sende et par tekster til vurdering sånn omtrent annenhver måned. Med en så god kustus, ville det faktisk vært nok å fokusere på novelleskrivingen i noen utvalgte perioder hvert år, og heller rydde plass til andre skriveprosjekter resten av året. Med en novelle hver uke ville det faktisk vært nok å fokusere på å skrive noveller i 3 måneder pr år! For målet mitt har hele tiden vært å selge 12 noveller pr år. Det greide jeg nesten det første året, men siden har målet vært langt unna fordi det har gått for lang tid mellom produksjonsøktene mine.

Alt dette koker egentlig ned til at jeg dessverre skriver for å selge, heller enn for å skrive. Jeg skulle ønske jeg fokuserte mer på sistnevnte. For å utvikle språket og stemmen min, kanskje for å ta opp et viktig tema, for å skape universer av karakterer og hendelser som kunne fenge flere enn meg selv. Det blir som nevnt annerledes å skrive på større manus. Når jeg jobber med vitenskapsromanen tenker jeg mer på teksten enn på publisering, men prosjektet er så annerledes enn novellene at det blir vanskelig å sammenligne.

Hva med deg? Skriver du for å utvikle skrivingen din, eller for å bli publisert?