17. februar 2017

Tilbake fra skrivereise

Ingenting varer evig, ei heller en skrivetur til varmere strøk. Jeg har nå avsluttet tre flotte uker med fokus på å fullføre «vitenskapsromanen». Det kostet litt, men er verdt det - langt hjemmefra ble faktisk dagene mer produktive. Naboene i det lille bungalowanlegget ble etter hvert vant med å se meg ved laptop-en når de gikk forbi, nærmest når som helst på døgnet. Samtidig ble hverdagen så enkel og lite tidkrevende når alt jo er tilrettelagt. Jeg kunne glemme alt av huslige sysler bortsett fra litt matlaging, da. Varmere klima betyr mindre klær og korte pauser i solen om jeg trengte en liten tenkepause. Matlagingen fikk lov til å bli enda enklere enn normalt, fordi jeg jo manglet det meste av det som man bare bruker litt av, for eksempel krydder. Og ikke minst besøk av vaskehjelp 5 dager i uken - noe jeg egentlig synes er et pes på utenlandsreiser, men som bidro ytterligere til at jeg kunne slappe helt av og bare nyte sitronduften fra nyvaskede flisgulv mens jeg fokusere på jobben min. Hver morgen var det rett og slett bare å hoppe inn i dusjen, etterfulgt av ti minutter på terrassen for liksom å snuse inn den nye dagen. Deretter var resten av dagen åpen for skriving!

Når alt det praktiske kan begrenses og forenkles, erfarer jeg at det blir gode kår for de produktive skriveøktene. I tillegg lå jo en helt annen kultur og flora like utenfor døren - det var bare å rusle en tur enten til stranden eller gatelangs for å få et avbrekk eller til og med samle ny inspirasjon. Jeg liker jo ikke å sitte stille en hel dag, så det ble minst én lengre spasertur daglig.

Men altså mange gode timer ved tastaturet. Gjerne ledsaget av kaffe eller et glass sangria. Jeg kunne virkelig leve forfatterrollen fullt ut. Kanskje er det sånn jeg ønsker at en vanlig arbeidsdag skal være?Byggearbeidene på nabotomten var riktignok litt støyende, men det gikk ganske greit. Dessuten ble det stille når mørket kom like før kl 19, da var det ennå mange timer igjen av dagen.

Jeg må si jeg trivdes godt, og legger nok opp til en årlig reise som denne. Tre uker er akkurat passe og etter to skrivereiser vet jeg hva det går i, Ved å reise til et sted jeg har vært før, bruker jeg nesten ingen tid på å gjøre meg kjent. I et bungalow-kompleks blir det normalt litt kontakt med naboer, ihvertfall en kort hilsen dann og vann. Skulle jeg istedet ha leid en privat leilighet, ville det nok ha blitt litt vel ensomt. Men det ble det ikke nå, dessuten hadde jeg jo mitt å holde på med.

Og så - det store spørsmålet - fikk jeg gjort det jeg skulle? Kom jeg i mål med manus? Svaret er et klart nei. Det gjenstår ennå mye jobb, men jeg jobbet ganske bra og er vel strengt tatt fornøyd med innsatsen. Nå ser jeg dessuten fortsettelsen mye klarere. Noe ved opplegget ble imidlertid helt feil, og det må jeg gjøre annerledes neste gang. Da jeg dro avsted hadde jeg nemlig ikke jobbet med manuset på flere måneder, og dermed brukte jeg minst en uke på å lese og småjustere meg inn i historien igjen. Dette gikk på bekostning av å skrive nytt stoff der det ennå manglet tekst, som jo var det egentlige målet med reisen. Neste gang må jeg etablere meg i skriveprosessen *før* jeg reiser!

Etter hvert som jeg kom inn i manus igjen, ble det mange gode skriveøkter, også flere nye ideer til mer generell vinkling og nyansering. Dette tror jeg at manus har tjent en hel del på.

Hva skjer videre? Målet om å sende manus fra meg for første gang innen 1. mars gjelder fremdeles. Nå som jeg er vel etablert på hjemmekontoret igjen, nyter traktekaffe og det å jobbe på en mye større dataskjerm, merker jeg at teksten flyter lett. Den kreative eller fortellende spiriten funker som bare det. Med unntak av et par statistoppdrag skal det jobbes daglig med dette prosjektet, og jeg er rimelig sikker på at jeg kommer omtrent i mål innen månedslutt. Jeg vet at jeg uansett ikke kommer til å være helt fornøyd når jeg sender fra meg manus, men kanskje er det ingen som er det når de sender fra seg en så omfattende tekst? Det vil nok alltid finnes noe som kan endres.

Uansett, jeg har utvilsomt et par spennende uker foran meg!

God helg til deg som slipper å jobbe :)

2 kommentarer:

  1. Hallo, og velkommen hjem! Det er sant som du skriver, at man trenger litt tid på å lese seg opp på sitt eget arbeid, når man har vært borte fra det en stund. Jeg kjente meg godt igjen i det du sa om å lese seg inn igjen. Samtidig trenger man fred og ro når man skal gjøre det også, og kanskje var det lettere når du kom vekk fra de kjente rutinene hjemme? Uansett, det høres ut som du har hatt det fint og fått arbeidet med det du skulle. Så bra :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei, litt sent, og takk for kommentar! Jo, det kan nok være at jeg trengte å komme vekk litt for å lese meg inn igjen i manus. Men skal jeg prøve å jobbe som forfatter synes jeg jo at jeg bør være istand til i hvertfall å lese egne tekster på hjemmekontoret. Nå når jeg er inni fortellingen igjen er det også mye lettere å komme inn i skriveøktene :)

      Slett

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]