Oversikt over elementene i skriveprosjektet

Jeg har vært flink, jeg har jobbet ganske bra med «Vitenskapsromanen» min. Flere arbeidsøkter er riktignok farget mer av plikt enn av glede og jeg kjenner meg ikke helt som en forfatter, men sånn må det kanskje være. Ikke er jeg superflink på dette med selvdisiplin heller. Jeg klapper meg lett på skulderen hvis jeg har fått til noe og det er en jevn fremgang, kan jo ikke forvente full fart hver eneste dag, heller...

Men en side ved dette har frustrert meg ganske mye, særlig nå på oppløpssiden. Jeg har altfor dårlig oversikt over forløpet i historien, hvor fortellingen fokuserer på hva, hvor vendepunktene skal være tydelige, hvilke virkemidler som brukes for å poengtere hva, hvordan stemninger skifter og hvor alle puslespillbitene fra selve vitenskapen kommer inn. Altså, alt det strukturelle, alt det som er med for en grunn, elementer som bygger på hverandre, skaper linjer og en slags spenningskurve. For selv om dette ikke er et direkte spennende manus, er det jo en utvikling som skal synliggjøres og styrkes. Jeg har jobbet så lenge med dette manuset at detaljene som engang var opplagte, ikke lenger er like tilgjengelig.

Du som skriver har sikkert et forhold til alt dette, og mere til. Men jeg som er ny, skjønner først nå i innspurten, at jeg helt fra starten burde ha tegnet opp strukturene på en måte som er lettere å håndtere for meg selv. Jo, jeg satte opp flere skisser i starten, da ideen fikk vokse, og historien egentlig var litt annerledes enn hva den er blitt nå. Men alt dette gjorde jeg i ulike dataprogram, f.eks. i et regneark hvor jeg satte opp utvikling og bruk av de viktigste karakterene, framdrift for de viktigste handlingstrådene, også litt om lokaliteter og andre forhold som kunne bygge opp under de ulike scenene. All researchen som ble gjort for omtrent et år siden, ble grundig ført opp i tekstdokumenter, med tydelige referanser og noen ganger også memo-fraser til meg selv om hvor opplysningen kunne brukes i historien.

Alt er vel og bra, om det ikke var for at alle sånne datadokumenter forblir digitale, godt gjemt i datamaskinen. Det er noe som heter 'Ut av syn, ut av sinn', som betyr noe sånn som at det vi ikke ser, glemmer vi. Notatene er kjedelige og fargeløse, noen av dem hadde jeg glemt helt til jeg tok en gjennomgang nå nylig. Jeg savner et mer fysisk verktøy for å holde styr på alt sammen. Nå tenker du sikkert at jeg kan vel bare skrive ut de dokumentene, men jeg ser heller for meg et opplegg på kontorveggen, med smålapper, fargekoder, tidslinje, karakterbeskrivelser, og mye mer. Fysisk og visuelt, lett tilgjengelig. Sånn at jeg kan plukke ned karakterarket for to av karakterene, ta dem med meg i sofaen og nærmest meditere over opplysningene. Hvordan har jeg rettferdiggjort koblingen mellom disse to? Er det noe jeg har oversett? Hendelser som smålapper på en fysisk tidslinje - og med fargekoder, hensikt og virkemidler. Jeg kan se hvordan bitene følger hverandre opp. Stå med kaffekruset foran denne veggen, som en slags etterforsker som skal forstå hvorfor noe har skjedd, søke logikk men også hemmeligheter, sørge for at ikke hele sannheten deles med leseren med det samme. Flytte på en lapp fordi hendelsen gjør bedre nytte for seg hvis den kommer fire scener senere. Kanskje en reaksjon blir feil, fordi moren til hovedkarakteren jo ikke ville ha brydd seg om akkurat det der, så den reaksjonen må heller komme fra den vennen som var med i scenen like før.

Jeg vet at det finnes skreddersydde dataprogram for historiebygging, systemer som sikkert ivaretar det jeg savner akkurat nå. Men da ville det fortsatt blitt noe som kun fantes inni datamaskinen, og jeg vil jo gjerne ha det fysisk på en vegg. For «Vitenskapsromanen» er det altfor sent å gjøre noe med dette nå, men jeg vet at for det neste skriveprosjektet mitt, som jeg starter med i mars, skal jeg starte med å henge smålapper på en vegg. Lenge før jeg skriver dialoger og stedsbeskrivelser. Jeg kan starte med det som er grunnleggende for historien, og bygge ut etter hvert. Ikke som nå, hvor jeg jo gikk rett på sak og skrev bruddstykker fra det jeg trodde ville bli bra, detaljer som jeg syntes jeg formulerte brukbart, men i ettertid har problemer med å tilpasse en grunnleggende idé. Jo, et manus er levende, det skal få lov til å utvikle seg, men når den opprinnelige ideen for selve prosjektet forsvinner, er kanskje ikke lenger forfatteren på rett vei.

Jeg tenker nok også at det vil bli lettere å jobbe videre med et manus hvis jeg har et godt system i bakhånd. Når jeg skal skrive det om etter ørten refusjoner, når jeg  kanskje blir rådet til å vri litt på opplegget, da er det vel nyttig å ha god oversikt for å se mulighetene? Og ikke bare inni mitt eget hode, for der vil jo etter hvert nye manus overta.

Hvordan gjør andre dette? Greier du å holde oversikten ved å samle noen notater i et datadokument? Eller bruker du 3 meter kontorvegg til å samle trådene? Henger du opp ett ark per scene, eller går det i fargeglad post-it? Jobber du kanskje så raskt og intenst med teksten at du aldri rekker å falle ut av de oversiktene som finnes i hodet ditt?

Faktisk tror jeg at jeg har lært en hel del av dette prosjektet, ikke minst at jeg kan gjøre det annerledes neste gang. Og akkurat det har vel også en viss verdi?