4. mai 2016

En håndfull nye opplevelser

Denne uken har jeg nesten ikke vært på hjemmekontoret mitt i det hele tatt. Fire dager på rad med statistoppdrag betyr mye tid på farten. Tre av dagene dessuten utenfor selve byen - riktignok ikke langt avsted, men nok til at jeg ikke kan spasere. En av betingelsene har nemlig vært at jeg skal kunne gå til og fra opptak. Hvis honoraret er på kr 500 og jeg skal betale reise i tillegg til å bli trukket i skatt, ja så er det jo så godt som ingenting igjen av honoraret og jeg kunne like godt latt det være. Den gode nyhetene er at når morgendagens oppdrag er unnagjort, ja så har jeg allerede nådd målet mitt om 4 oppdrag i hele mai!

Sånn ser det ut når ca 30 statister venter på neste opptak.
Jeg synes fortsatt at det er artig med statistoppdragene, og i dag vil jeg dele noen øyeblikk som jeg nok kommer til å huske en god stund. Noen ganger blir planene endret, det skjer noe uventet på set, jeg møter flotte folk, eller jeg dummer meg litt ut. Alt er jo med på å berike hverdagen, ikke sant? :)

Forleden tilbragte jeg to dager som bryllupsgjest i en ny TV-serie. Men du trenger ikke å speide etter meg neste gang du ser bryllup på TV, for jeg forstod rimelig raskt at stolen jeg satt på ikke kom til å bli filmet. Det gjør absolutt ingenting, det var uansett to artige dager.

Et oppdrag skulle starte kl 10. Dagen før fikk jeg beskjed om at det var blitt noen endringer, og oppmøte var kl 7 istedet. Så jeg måtte stå opp 05:45 for å rekke det. Da jeg kom hjem igjen etter et par timers filming, møtte jeg en nabo i trappen som var på vei til jobb. Syvsover, tenkte jeg, da...

Noen ganger dukker det opp en utsikt jeg ikke har sett før.
Det er en viss glede i det å oppdage at det store rommet vi skal lunsje i har glassvegger med panoramautsikt over Oslos tak. Da smaker lunsjen vel så godt som på hjemmekontoret. 

En gang fikk jeg beskjed om å gå gjennom en korridor mot kamera. Da jeg spurte hvor jeg skulle stoppe, var svaret at opptaket ville bli stoppet før jeg nådde fram til kamera. Men korridoren var altfor kort, regissøren hadde ingen peiling på hvor lett jeg er til bens, og det var egentlig litt pinlig å nå kameralinsen mens kamera ennå rullet.

Jeg ble også litt flau da jeg hadde hilst på en statist som jeg trodde jeg skulle mimeprate med litt sånn i bakgrunnen, og det viste seg at vedkommende var en skuespiller som skulle kommunisere kanske tett innpå meg, i litt sånn kranglete vendinger. Heldigvis hadde jeg ikke spurt ham om han hadde hatt mange oppdrag og sånn...

Selv om jeg vil hjem, må jeg stanse opp litt og bare se...
Noen ganger blir det god kjemi med andre statister, og da går dagen utrolig fort. Det er nesten skremmende hvor mye rar humor man kan utvikle i løpet av en arbeidsdag, bare man kobles med den rette personen. Og så ses vi kanskje aldri igjen...

Litt kjipt å bli innkalt til prøvefilming for en reklame, og jeg tror jeg skal være kunde i en butikk, men så skal jeg altså danse og brøle alene foran et stort selskap med stivpyntede gjester, og må improvisere alt jeg skal si og gjøre. Den rollen fikk jeg ikke, gitt. Heretter takker jeg nok nei til sånne prøvefilminger...

Skuffelsen når jeg har ruslet rundt i byen i nesten en time før oppmøtetid, fordi jeg allikevel var i sentrum, og gleder med til opptaket som jeg egentlig ikke vet så mye om. Og så går filmingen så smidig at vi er ferdige etter bare 15 minutter. Jeg hadde fått beskjed om at det kunne ta 90 minutter, og følte meg nesten litt snytt - selv om honoraret jo var det samme. Totusen i "timebetaling" er jo greit nok, det.

Når innspillingsdagen blir ekstra lang, hjelper det litt å bli overrasket av vakker solnedgang på vei hjem...

Etter denne maratonuken, tror jeg ikke det blir så mange oppdrag i neste uke. Da skal jeg skrive, og kanskje må jeg også spille litt julemusikk... mer om det snart :)

3 kommentarer:

  1. Hei! Du verden, du opplever visst litt av hvert på statistoppdragene dine, veldig spennende - både for deg som opplever, og for oss som er så heldige å få lese om det her på bloggen din etterpå!

    Jasså, aner jeg at du har et juleprosjekt på gang? Det høres spennende ut! Husker at jeg satt og skrev julehistorie om snø og kulde på oppdrag fra et barneblad midt i sommerferien for noen år siden. Stå på!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei :) Nja, jeg tror nok det er artigere for meg som er med, da, men kjekt å dele litt :) Noe av det som gjør det spennende, er at nesten ingen statistoppdrag er like. Ekstra morsomt når jeg er eneste statist på opptaket, da føler jeg meg nesten litt som skuespiller...
      Ja, jul i mai er vel ikke akkurat en umulig tanke for skribenter og forfattere - og nå er det min tur. Har ikke bestemt meg for hvor julete det skal bli her på hjemmekontoret, men noen effekter kan vel ikke skade :)

      Slett
  2. Jeg synes det er veldig interessant at du forteller om statistlivet. Det virker utfordrende og tålmodighetskrevende, men intreressant. :)

    Juleprosjekt minner meg om jul i juli som jeg var på i fjor hos ei venninne. Sommer ute og grøt, gløgg og julemusikk, samt smågaver inne. Koselig.

    SvarSlett

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]