Det burde jo vært motsatt: Få en idé - skriv den ut - send den av gårde - gå videre til neste prosjekt!
Litt sånn samlebånd, selv om jeg jo ikke akkurat ønsker å stresse. Det er greit å jobbe med flere tekster samtidig, til og fra, men når novellen er klar og eposten til ukebladet er skrevet, burde det være enkelt å trykke på sendknappen!
Jeg må øve meg på å jobbe mer effektivt. Det betyr ikke at hver tekst skal skrives raskest mulig, jeg skal fortsatt kose meg i prosessen og jeg sender uansett ikke fra meg hastverksarbeid, men jeg kan gi mindre oppmerksomhet til den dvelingen som dukker opp i sluttfasen. Det løsner nok litt når jeg blir tryggere.
I dag skulle jeg sende fra meg en tekst igjen. Den var egentlig klar i går kveld, og eposten var ferdigskrevet. I morges justerte jeg litt, jeg tror det var fornuftig, men det har sikkert ingen betydning for om de liker historien eller ikke. Så klargjorde jeg vedlegget og redigerte eposten - igjen. I det jeg skulle trykke på sendknappen, ombestemte jeg meg, og henter meg heller mer kaffe. Så var jeg igjen på nippet til å sende eposten, men fant på noe helt annet som tilsynelatende hastet mer. Omsider fikk jeg da sendt avgårde produktet.
Og gjett hva, det kom raskt et autosvar - fiction-ansvarlig har ferie i et par uker. Ha! Så slipper jeg ihvertfall å sjekke epost hver halvtime :)
Nyt dagen din!
Haha, ferie i et par uker ja, da kan du roe helt ned i forhold til akkurat det prosjektet og den redaksjonen i allefall... Lag deg et par kopper kaffe til! Men det er typisk at man utsetter å trykke på "Send", selv om man er helt ferdig med produktet. Hvis det er et stort manus, eller en mail som betyr mye for meg, feiger jeg ofte ut, jeg også. Tenker at jeg må se litt mer på det i kveld, eller i morgen. Jeg kjenner meg veldig igjen i beskrivelsen! Det er ikke bare deg. Og jeg som trodde det bare var meg som feiget ut på den måten, he he...
SvarSlettFor min del tror jeg imidlertid det ble sånn etter at jeg kanskje var litt motsatt tidligere, sendte ting litt for raskt fra meg, hvor jeg absolutt burde ha redigert og revurdert saken både en og to ganger. Andre ganger har jeg vært litt rask med å finne steder å sende ting, uten å sjekke grundig nok hva slags avis, forlag eller nettsted jeg faktisk sender til. Da tenker jeg på det med å sjekke bedre hva nettstedet eller redaksjonen står for (hva de publiserer eller utgir), og gjerne også vite litt om hvem de egentlig er/hvem jeg faktisk har med å gjøre. Man lærer av sine feil heter det jo. La oss håpe det :-) Tenker vi sier lykke til, til oss begge :-)
Hei! Godt vi er flere! Hvis det hadde vært et stort manus så hadde jeg nok tenkt at det er greit å vente litt med den sendknappen, men en novelle er jo nokså kort tekst, selv om det ligger mye jobb bak. Forresten, det første jeg tenkte da jeg fikk autosvaret, var at hvis jeg hadde visst det litt tidligere, hadde jeg jo hatt tid til å teste teksten på et annet blad først! :) Egentlig greit at jeg ikke visste. Tror jeg har godt av å måtte vente litt.Hittil har ingen svar tatt mer enn 2 dager. Ja, og lykke til, til oss begge høres helt fint ut! :)
SlettJeg tror det er bra at man kvier seg litt for å sende fra seg, så lenge man faktisk får gjort det til slutt!
SvarSlettDet er da tross alt snakk om "hjernebarna" våre, og det skal ikke være lett å sende barna ut i den store, skremmende verden ;)
Lykke til med både videre venting og svar!
Hei Karoline, og takk! Så hyggelig med ukjent nick, skriver du også? Enig i at det er spesielt å slippe taket, ja, man vil jo at tekstene skal få leve sitt eget liv og greie seg best mulig på egenhånd - omtrent som med barn :) Fin torsdag kveld til deg!
SlettJeg tror det er veldig naturlig at det er vanskelig å sende fra seg tekst. For min del vil jeg gjerne jobbe enda grundigere, og derfor helst stenge meg inne i ti år, før jeg deler teksten. Slipper opp litt mer kontroll på veien da ;) For min del handler det også om å være mindre redd for å dele.
SvarSlett