Akkurat nå drodler jeg litt rundt to nye romanideer, og underveis oppdager jeg at i alle fall den ene fortellingen muligens vil bli lettere å selge inn til et forlag hvis hovedkarakteren er en kvinne.
Har du noen gang lånt fortellerstemme fra det motsatte kjønn, eller skriver du helst som ditt eget?
Jeg har hittil skrevet fire romantekster, og med unntak av en tøysete tekst som egentlig ikke gikk så veldig i dybden, har alle hovedkarakterene vært menn. Det ligger nok mer naturlig, ikke bare når det gjelder måten å tenke og reflektere, men også for valg av tema og aktiviteter i fortellingen. Kanskje det motsatte ville fungert også, men bare krevd litt mer research og noen ekstra gjennomarbeidinger?
Da jeg skrev noveller for ukepressen var det ofte - men ikke alltid - en dame som var hovedkarakteren. Men i sånne kortere og ofte litt overfladiske tekster er det nok litt lettere å late som om man er det motsatte kjønn. Etter som det er flest kvinnelige ukebladlesere, måtte det dessuten bli sånn. Litt artig at krimnovellene otere hadde en mannlig hovedkarakter, mens relasjonsnovellene gjerne hadde en kvinnelig. Ikke uten unntak, da.
En grunn til at jeg grubler litt på dette med POV og kjønn er at for å bli antatt må forlaget lett se for seg målgruppen. Jeg vet ikke om kvinnelige lesere foretrekker å lese om en kvinnelig hovedkarakter når innholdet blir nokså følelsesstyrt og går litt i dybden. Jeg vil tro at de fleste lettere kjenner seg igjen i en historie hvor hovedkarakteren er av samme kjønn som leseren. Men igjen - ikke alltid.
Det er mulig for meg å notere videre uten å ha bestemt dette med kjønn, men jeg ser at det snart vil bli litt krøkkete, for kjønnet påvirker også kjønnet på flere av bikarakterene. Så, dette må jeg få på plass i løpet av de neste to ukene. Nå blir det nemlig et par uker i feriehuset. Mye tid vil gå med til å rydde i en feriehage som har vokst fritt helt siden vinteren, men det skal også bli tid til å notere litt mer.
Hva er din erfaring med hovedkarakter og kjønn, har du noen gang gått inn i hodet på en karakter av motsatt kjønn? Er det noe jeg bør være obs på?
Hei! Her har du litt å tenke på, ja! Normalt skriver jeg om jenter og kvinner, det kommer av at det er det som faller naturlig for meg, og det er jo dette jeg kjenner best til.
SvarSlettMen jeg hadde en romanfigur en gang, en hovedperson som var en gutt. Det gikk fint, men en må nok tenke litt annerledes tror jeg, ja. Men det fins jo andre slags hovedpersoner en kan ha også, jeg har blant annet skrevet en del om dyr, der verden blir sett som fra deres synsvinkel, det var også interessant.
Lykke til!
Hei og takk for kommentar! Jeg er sent ute, delvis skyldes det at jeg knapt har tilgang til nettet nå som naboen har flyttet... Jeg har grublet en hel del på dette med POV, men lander visst på at jeg skal ha kvinnelig hovedperson denne gangen. Det kan jo også være litt artig etter 2-3 manus med menn i førersetet. fortsatt fin sommer!
SlettHei, dette satte tankene i sving hos meg også. Jeg har brukt mannlige hovedpersoner (om jeg skal ha en gretten med, så kommer de gjerne til meg som eldre menn, spør meg ikke hvorfor!), og har ikke vært så redd for det, på grunn av at jeg mener at i mange henseende er ikke kjønn så viktig, det handler mest om personlighet. Kjønn betyr selvfølgelig noe, men da bør det vel gå greit å forestille seg hvordan er det å være mann og oppleve det og det. Jeg tror også en mann kan forestille seg mye rundt kvinnelivet og skrive troverdig ut fra det. På samme måte som forfattere gjør research og lever seg inn i veldig mye de aldri har opplevd selv, og klarer å skrive troverdig.
SvarSlettSå vil jeg nevne: Noen ganger har det frustrert meg når mannlige forfattere av barne- og ungdomsbøker velger jenter som hovedpersoner, men det er fordi jeg synes det finnes for få bøker for gutter og unge menn, der de kan identifisere seg med personer og handling. Kanskje gjelder dette for voksenlitteraturen også, men der er jeg mer usikker.
Hvis du tenker at du vil nå flest mulig med det du skriver, så bør du kanskje velge kvinneperspektivet?
Som leser vil jeg si at jeg blåser i om hovedpersonen er kvinne eller mann, det er ikke det som er avgjørende for om boka treffer meg eller ikke. Men jeg liker at det er troverdig og til å kjenne seg igjen i. Igjen: Det er personligheten jeg interesserer meg for, ikke hvilket kjønn person har.
Hei, og takk for lang og nyttig kommentar! Jeg har vel bestemt meg for å prøve "kvinnestemmen", tror det er nødvendig for å finne målgruppe for historien som fortelles. Skulle jeg valgt mann tror jeg plottet måtte vært litt annerledes fr å gjøre det interessant. Det fiffige er at jeg ikke kan forklare hvorfor jeg tenker sånn... Uansett, hvis jeg ser at det ikke funker finnes det jo alltids en mulighet for å gjøre om på dette senere. God sommer!
Slett