Nylig nevnte jeg ar jeg så smått har begynt å innse noe som kan endre hvordan jeg jobber med skriveprosjektene mine.
Dette fungerte helt fint i 2023, men dette året ligger jeg altfor langt bakpå. Og da hjelper det ikke såp mye at neste skrivereise må skje et par måneder tidligere enn normalt. Rutinen funker rett og slett ikke, og det er vel på tide at jeg nedjusterer egne forventninger og justerer fortsettelsen.
Det fine er at jeg nå har to nesten ferdige manus å sende ut i verden, pluss at årets Skogsromanen nok skal bli klar før eller senere. Da blir det et spørsmål om hvor mange manus jeg egentlig trenger, så lenge ingen har blitt antatt hos et forlag. Det er vel strengt tatt ikke nødvendig å legge til ett nytt romanmanus hvert eneste år framover. Det burde kanskje holde med de jeg har - pluss kanskje det jeg egentlig hadde tenkt å jobbe med i 2024, men som ble utsatt.
I tillegg har jeg jo brukt mye tid på å skrive, men nesten ingen tid på å kontakte forlagene. Det virker som en litt rar strategi hvis målet er utgivelse. Vitenskapsromanen (2022?) ble sendt til bare to forlag. Det er allerede et par år siden. Krypromanen (2023) er hittil bare sendt til ett forlag, selv om jeg var strålende fornøyd med manus da jeg kom i mål sist påske. Det kjennes litt rart å kun ha sendt inn tre ganger totalt, når jeg faktisk jobber med det tredje manuset. Jeg må definitivt bli mye mer aktiv som selger. Å kontakte forlagene er faktisk helt avgjørende for å oppnå noe som helst.
Så - jeg erkjenner at jeg ikke kan stresse med et nytt manus hvert år. Kanskje burde jeg i alle fall sette av to år til hvert manus? Romaner er jo ulike, det er vel noen som trenger mange år på å finne den endelige formen, mens andre kanskje lar seg skrive på et halvår om det bare får nok prioritet. Noen ganger trenger en fortelling å synke litt mellom de heftigste skriveøktene. Jeg begynner å forstå at dette ikke lar seg styre av en kalender.
Dette endrer ingenting for pågående prosjekter, bortsett fra at Skogsromanen må få mer tid, og at startdato for neste prosjekt ikke blir satt før Skogsromanen er i boks. Og det er ganske lenge til. Aller først må jeg gjennomlese Krypromanen, for den teksten er den eneste som kjennes klar for å bli pushet rundt på ulike forlag.
Hva med deg, pleier d å jobbe innenfor en slags tidsramme, eller tar du bare den tiden du trenger og ser an etter hvert?
Hei! Jeg synes det med å la et bokmanus bare få et år på seg høres veldig lite ut! Det kommer selvsagt an på antall sider og ellers prosjektets omfang, men likevel. Det kan kanskje gå an, spesielt for veldig erfarne utgitte forfattere, men jeg ville ikke satset på det.
SvarSlettFlere av mine manus har utviklet seg over lengre tid, og jeg har satt pris på at jeg hadde den tiden manuset (og jeg) trengte. Når jeg kun leser korrektur derimot eller forsøker å forbedre noe helt konkret, setter jeg ofte opp tidsfrister for å inspirere meg selv til å komme igjennom oppgaven.
Man kan lære lære mye om manuset, skrivingen og seg selv gjennom bokprosjekter. Lykke til med å drive de eksisterende prosjektene dine videre!