Som tenkt, så gjort. Men kanskje ikke fullt så mye gjort som jeg skulle ønske. Planen min var å ta et avbrekk fra Skogsromanen for å gi Krypromanen en kjapp gjennomgang, før det manuset sendes ut i verden igjen. Det slo meg nemlig at det er litt sløvt av meg å la det prosjektet ligge helt i ro siden det jo egentlig bare er å finjustere og så å sende det til det ene forlaget etter det andre, mens jeg dukker ned i Skogsromanen igjen.
Jeg har funnet fram dokumentet og til og med åpnet det. Men det gikk ikke lang tid før jeg forstod at en kjapp greie ikke lar seg gjøre. Teksten er ikke direkte dårlig, men jeg ser stadig steder hvor jeg vil rette litt. Bytte ut et ord, flytte en setning eller et poeng - litt lenger fram eller bak. Og så ble jeg dessverre ganske irritert på meg selv da jeg begynte å gruble på om starten egentlig er så god som jeg hele tiden har trodd...
Jeg som var så påpasselig med å skape bevegelse helt i starten. Holde tilbake en del info, men slippe mange hint. Hovedkarakteren forflytter seg fysisk nærmest motvillig, og det er ganske mørkt. Lett forvirrende, men mye som kan vekke nysgjerrighet hos leseren, og egentlig var akkurat det en fin start, syntes jeg nå også.
Men - så tok jeg meg i å savne replikkene! Jeg vet at det er ok å skrive en helt grei bok uten at det blir sagt et kløyva ord før på side hundreogørti, men jeg fikk det for meg at noen replikker vil gi ende litt tempo og følelse av at det skjer noe. Bare litt vrient når hovedkarakteren er mutters alene. Snakke høyt med seg selv? Ja hvorfor ikke... Eller kjefte på alt som dukker opp? Litt skrudd, ja, men det ville faktisk passet helt greit til denne karakteren. Men enda bedre ville det nok vært med en litt mer vanlig dialog.
Jeg noterer og får komme tilbake til dette senere. Nå må jeg bare tvinge meg til å bare lese, kanskje med noen få justeringer av teksten, men uten å stoppe helt opp for å gjøre større endringer.
En annen ting som slo meg er hvor vanskelig jeg har gjort det for meg selv. Nå ser jeg at jeg burde produsert flere dokumenter enn bare selve manus. I manus har jeg jo fjernet alt det som ikke skal være der. Da jeg skulle ta fram manuaet etter et halvt år ville det vært veldig fint å ha noen korte notatdokumenter som jeg kunne varmet opp med å lese gjennom. Jeg har jo plottet, men det er for komplisert ettersom det er mer som en tavle med ruter (bruker regneark når jeg plotter). For neste prosjekt skal jeg bruke litt mer tid på å skrive synopsis, korte personskildringer, kanskje en sånn bak-på-bokomslaget tekst, o.s.v. Jeg tror det å lese noen sånne korte strofer ville gjort det litt lettere å vekke interessen for et gammelt prosjekt til live igjen.
Og så har jeg innsett noe mer, men det tror jeg at jeg skal spare til neste innlegg her.
Nå setter jeg snuten mot feriehuset igjen. Der blir det vinterstenging, men jeg stopper ganske lenge og da skal gjennomlesing av Krypromanen ha topp prioritet.
Fin ny uke!
Hei! Det kan være en omfattende prosess å lese seg inn i manus igjen, etter å ha vært borte fra det i lengre tid. Det har jeg opplevd flere ganger selv også. Teksten tar lengre tid å komme gjennom, og krever mye ekstra oppmerksomhet. Og jeg synes det er lurt å legge inn noen notater til seg selv i manuskriptet også ja. Notater som ikke skal være med i selve boken, men slettes før den sendes til forlag.
SvarSlettJeg har også flere dokumenter, da jeg synes det er nyttig, så lenge man husker hvilket dokument som er det aller siste eller aller viktigste.
God tur til feriehuset!
Takk for innspill :) Jeg har faktisk fundert litt på om jeg skal bruke litt tid på å tegne noen av situasjonene eller karakterene. Kart over viktige steder er vel fornuftig, kanskje planløsningen inne i bygninger også. Nå er det jo teksten som det er viktigst å bruke tid på, så kanskje helt enkle skisser ville vært nok. Det blir uansett ikke aktuelt før Skogsromanen, og det er jo ikke helt enkelt å tegne kart over skogen... Har hatt datatrøbbel i feriehuset, men det ser ut til å ordne seg nå.
Slett