Har jeg egentlig tid til å skrive romaner?

Nå tenker du kanskje at, ja, det må du da ha, du som har sluttet å jobbe og kan styre tiden din nesten som du selv vil! Og i en ideell verden kunne det nok ha fungert omtrent sånn. Men jeg er altså ikke lenger like skråsikker på at jeg skal holde fast på drømmen om en gang å utgi en bok. Kanskje er det nok å bare skrive kortere tekster, enten for salg eller fordi det kjennes givende?

Jeg har lenge irritert meg litt over at jeg driver med så mye forskjellig at det ene stjeler fokus fra det andre. Når noen spør meg om hva jeg jobber med så er de på nippet til å skifte samtaleemne før jeg har rukket å lekse opp alt sammen. Det blir litt som når du spør noen om hvordan det går, og du egentlig hadde sett for deg et svar som får plass i én setning, men istedet får en lang tirade om sviktende helse eller et problematisk naboskap, ekteskap, slektskap eller andre skap som du kanskje ikke er spesielt interessert i der og da.

Det er forsåvidt et luksusproblem at jeg har fått til noe på flere kreative områder. Både novellene, film- og teateroppdragene, nettbutikkene og romanen har jo gitt meg fine opplevelser i tillegg til at de alle - med unntak av romanen - gir regelmessige drypp til en slunken kasse. Det meste jeg driver med kjennes beslektet, men krever likevel nokså ulike typer fokus. Det hender ofte at jeg tar et par ukers pause fra en enkelt aktivitet, men så melder samvittigheten seg og jeg tenker at jeg er kommet litt bakpå. Lar jeg det gå en hel måned, som det ofte gjør med både nettbutikkene og skrivingen, svekkes både inspirasjon og tiltakslyst og jeg sitter igjen med følelsen av å ikke lykkes. Ikke minst uteblir jo inntektene. For ikke å miste grepet og for å sikre en god rutine burde jeg ideelt sett heller sveipe innom alle disse oppgavene hver eneste uke.

Det er i dette bildet at romanskrivingen skiller seg ut. Det er den eneste aktiviteten som ikke kan jobbes med i små tidsbolker og som dessuten sannsynligvis aldri vil gi meg noen inntekter som forsvarer tidsbruken.

I vinter og vår har jeg brukt uvanlig mye tid på Vitenskapsromanen. Jeg har vel gjort litt annet også - i alle fall tatt de filmjobbene jeg kunne få, men jeg har stort sett begrenset meg til manus når jeg har vært på hjemmekontoret. Det har vært en etterlengtet seanse som dessuten gjorde godt. Når jeg jobber sammenhengende over tid kommer jeg mye dypere i materien, fokus blir sterkere og det er lettere å være produktiv. Særlig i redigeringsfasen av en stor tekst har det vært viktig å fokusere over mange uker.

Men altså, dette langvarige fokuset på romanen straffer seg. Som frilansfant vet jeg aldri når neste betalte oppdrag dukker opp, og når jeg jobber lenge med et stort manus og avstår fra andre oppgaver, blir det tilsvarende fall i inntektene - logisk nok. Nå ved utgangen av mai var det så vidt at de berømmelige endene møttes. Nylig byttet jeg til og med forsikringsselskap for å utsette forfall og å presse månedskostnaden ned med noen tiere pr måned - enn så lenge. Iblant er jeg faktisk avhengig av sånne små grep. I mai ble det heldigvis så mange filmjobber at det kompenserer for den dårlige starten av året, men lønnen kom jo ikke før i slutten av juni. Nettbutikkene går fortsatt dårlig, og både mai og juni ble enda svakere enn de fire foregående månedene. Jeg mistenker at det har en sammenheng med at jeg knapt har laget noen nye designer det siste året. Jeg har heller ikke skrevet noveller, for all skrivetid har jo gått til romanen. Den eneste novellen jeg har solgt i år ble skrevet i fjor.

Det ser faktisk ut til at jeg ikke kan fristille så mye tid som jeg trenger for å skrive romaner. Tanken var jo at etter enda en redigering av Vitenskapsromanen, skulle jeg sette i gang med et nytt manus - og jeg har flere drøvtygde romanideer som bare lengter etter å slippe fri. Men siden jeg må fokusere mer på de oppgavene som faktisk gir meg inntekter, ser jeg ikke helt hvordan jeg skal få dette til. Å skrive en roman er svært tidkrevende, selv om jeg kan gjøre oppgaven litt enklere for meg selv neste gang. Det må nødvendigvis ta mye tid, og i hvertfall noe av den tiden bør være sammenhengende. Når jeg vet at sannsynligheten er liten for at jeg noen gang vil få betalt en eneste krone for den jobben jeg gjør, kjennes det som om jeg bør ta et fornuftig - om enn uønsket - valg.

Så da er spørsmålet: Er det smartere å fokusere mer på de oppgavene som faktisk gir meg inntekt, og legge vekk planene om flere romanmanus? Ha en ukeplan som kan hjelpe meg til å styrke de inntektskildene som jo allerede har vist seg å fungere litt? Tråkke klampen i bånn på de aktivitetene som faktisk virker? Jeg trives jo med å skrive novellene, lage design til nettbutikkene og å ta filmjobber - det burde kanskje være nok? Det er vel en grunn til at jeg mer eller mindre bevisst har valgt meg disse områdene, og sannsynligvis har jeg fått til noe nettopp fordi de valgene ikke var helt på jordet. Og så kan jeg kanskje kladde litt på et romanmanus på si, men mer som et hyggelig avbrekk og uten de helt store ambisjonene?

Livet er tøft, gitt...