Travel høst med nye utfordringer

Jeg befinner meg i feriehuset igjen. Det har vært en flott sommer på alle måter, men jeg har jobbet i hvertfall noen dager hver eneste uke. Først nå prøver jeg meg på et par jobbefrie uker. Laptop-en er riktignok med, men det jobbes minimalt. Istedet kobler jeg av med diverse praktiske småprosjekter inne og ute, besøker kjente og tar ellers hver dag som den kommer uten for mange planer - og uten å ha dårlig samvittighet for at jeg heller burde skrive.

Og - det kan nok være fornuftig å lade batteriet litt nå. I hele september blir det nemlig prøver i Operaen, faktisk 6 dager pr uke mens det står på som verst. Jeg har fortalt om ballettforestillingen "Manon" tidligere, hvor jeg blir en av omtrent femten statister. Men i tillegg skal jeg jobbe med en humoristisk operaoppsetning, "Gianni Schicchi" - faktisk den operaen jeg nevnte at jeg ikke rakk å prøve for, fordi jeg var bortreist. Jeg har ikke røpet det før nå, men jeg var superheldig og fikk komme på egen audition en annen dag, og selv om jeg ikke var helt fornøyd med innsatsen min der, ble det et hyggelig møte som altså resulterte i at jeg fikk tilbud om å bli med videre!

Enkelte dager i september blir det dermed prøver på både ballett og opera, men uten at det kolliderer på annen måte enn at hodet mitt nok blir rimelig fullt. I hele oktober blir det forestillinger på begge, men mens jeg står på scenen i balletten, sitter jeg sannsynligvis hjemme når operaen fremføres. Der er jeg nemlig bare stand-by for en liten men viktig ikke-syngende rolle. Prøveperioden blir uansett en fin erfaring, for jeg skal spille en definert og navngitt karakter som er en hel generasjon eldre enn meg selv, også med fysisk samspill med noen av sangerne. Oppgaven min er å ha alt dette inne i tilfelle jeg plutselig må troppe opp som reserve.

Så nå i ferien lytter jeg til Puccini's musikk fra nevnte opera. Dette er en sjanger jeg ikke er særlig kjent med fra før, men for hver gjennomlytting oppdager jeg at jeg liker stadig flere partier. Jeg tenker at det er smart å bli kjent med lydbildet og de skiftende stemningene, selv om jeg jo ikke forstår noe av den italienske teksten.

To oppsetninger samtidig blir nesten som å ha fulltidsjobb i to måneder. I prøveperioden blir det rimelig travelt, men når forestillingene kommer i gang kan jeg igjen gjøre mine vanlige greier på dagtid. Jeg er spent på hvor slitsomt dette blir, for det blir jo mange inntrykk. I tillegg til å øve inn forestillingene skal jeg jo også forholde meg til to ulike sett med instruktører og aktører, pluss at det kommuniseres på flere språk. For den ene blir det gitt regi på engelsk, mens det som nevnt synges på italiensk. For operaen må jeg være opplagt og oppmerksom, men for balletten blir oppgaven min sannsynligvis vesentlig enklere - mer en fysisk kropp i bakgrunnen enn en definert karakter. Jeg er forresten dårlig på å kjenne igjen folk og huske navn, så det er ikke engang sikkert at jeg greier å plassere alle de nye kollegene mine i rett forestilling før alt er over...

Samlet sett kan det vel sammenlignes med å ta fatt på to nye deltidsjobber samtidig, noe jeg tipper kan være litt krevende i starten. Selv om sjangerne er ulike, gjør erfaringene fra Folketeateret at jeg vet sånn omtrent hva jeg har i vente kollegialt og sceneteknisk, men det blir også mye nytt, og det kan jeg like. Høstens erfaringer gjør seg nok godt på CV-en med tanke på å åpne enda flere dører, for jeg er jo fortsatt åpen for at mye fint skal skje framover hvis jeg bare oppdager mulighetene :)

Mandag er det alvor! Fin helg ønskes!