2. oktober 2015

Noen tips om å selge til ukebladene

For et par innlegg siden, delte jeg noen erfaringer fra det å skrive ukebladnoveller. Når teksten er ferdig skrevet er det tid for å selge den, og det har jeg tenkt å skrive litt om i dette innlegget. Igjen må jeg presisere at jeg ikke har lang erfaring med dette, men kanskje kan jeg bidra likevel - det er jo ikke så lenge siden jeg selv grublet en del på hvordan jeg skulle gå fram for å kontakte bladene.

Innlegget ble skremmende langt, derfor har jeg nummerert avsnittene i tilfelle du vil supplere med dine erfaringer i kommentarfeltet.

1. Å sende den aller første novellen til et ukeblad kan være litt skummelt. Kanskje er det her det svikter for mange av oss - enten at man ikke våger, eller at det første avslaget blir for demotiverende. Du har imidlertid ingenting å tape på å forsøke. Hvis novellen din kommer i retur, kan du fokusere på at det jo gir deg en fin anledning til justeringer før du sender den til et annet blad. Send bare til ett blad om gangen, ellers mister du muligheten til å justere og prøve på nytt!

2. Jeg skulle gjerne gitt noen råd om hva som er mest salgbart, men jeg tror det er for mange til dels tilfeldige faktorer som spiller inn. Generelt kan jeg si at når hovedkarakteren min er en eldre person (pensjonist), blir det avslag fra de vanlige ukebladene. Når jeg er for kreativ, blir det også lett avslag. Jeg har solgt både krim og relasjon, og noveller som ett blad takket nei til, ble kjøpt av andre etter små-små justeringer.

3. Hvilke blader skal du kontakte? De fleste ukebladene trykker minst én novelle hver uke. Hjemmet, Norsk Ukeblad, Familien (utkommer hver 14. dag), Vi Menn og Allers, for å nevne de største. Av disse eies alle de fire førstnevnte av samme konsern, men med flere fiction-ansvarlige (pt samme kontakt for Hjemmet, Norsk Ukeblad og Familien). Allers har knyttet til seg en fast gruppe novellister, og tar sjelden inn stoff fra nye.

4. Hva får du betalt? Honoraret er nokså likt hos de største ukebladene, men det betales gjerne litt mer for krim enn for relasjon. Vi Menn betaler mindre for krimnoveller enn f.eks. Hjemmet, sikkert p.g.a. ulike opplagstall. Jeg har fått fra kr 3.500 til kr 5.000 pr novelle. I starten syntes jeg naturligvis at det var smart å fokusere mest på de som betalte mest, men etter noen runder tror jeg at det er vel så viktig å spre seg litt. Jeg tror at satsene er nokså faste, avhengig av sjanger, og at du ikke skal diskutere dette med bladet.

5. Novellen sendes som vedlegg til epost, som redigerbart tekstdokument. De fleste bladene foretrekker visstnok word-format, men det viktigste er nok at du bruker et standard format som andre lett kan åpne. Jeg har alltid brukt RTF-format (gammel vane) uten at noen har kommentert det. Tekniske detaljer vil imidlertid aldri komme i veien for et kjøp. Sørg alltid for at du har lagret en versjon av teksten i et format som du lett kan endre hvis de ber om det.

6. Hvert ukeblad har én ansatt med ansvar for noveller og romaner - den fiction-ansvarlige. Dermed etablerer du vanligvis en hyggelig kontakt etter hvert som du tilbyr flere tekster. Når kontakten er etablert kan du sende inn nye tekster uten at det er avtalt på forhånd, og kommunikasjonen blir naturligvis også mindre formell.

7. Du finner kontaktinfo til alle ukebladene på bladets nettetside, eller i bladet. Hvis du ikke finner direkte epostadresse til fiction-ansvarlig, kan du først sende en epost til bladet for å få riktig epostadresse. Jeg synes det er greiest å ha direkte kontakt med rett person helt fra første innsending.

8. Den første henvendelsen bør du bruke litt tid på, husk at du skal (forhåpentligvis) innlede en langvarig, positiv kontakt. Vær et menneske og ikke en salgsmaskin. Gi en kortfattet presentasjon av deg selv, men fiction-ansvarlig er neppe spesielt interessert i hvilke hobbyer du hadde for tjue år siden, eller hvor mange barn(-ebarn) du har. Presentasjonen bør være relevant til det å skrive - hvorfor skriver du, hva skriver du helst om, har du tidligere publisert noe, har du mange tekster liggende, etc. Gjør det kort, men hyggelig. Vær heller litt ydmyk enn skrytende. Jeg tror at jeg spurte om jeg kunne sende dem en novelle, istedet for å legge den ved i første epost, men begge deler funker sikkert greit. Send bare én tekst med mindre dere har avtalt noe annet.

9. Den første novellen bør være ferdig fra din side, og ikke en kladd som kan bli til noe. Flere av de fiction-ansvarlige kan nok også gi tilbakemelding på en skisse fra etablerte novellister, men de kan jo uansett ikke forplikte seg til å kjøpe det ferdige resultatet fra en helt ny leverandør. Hvis fuction-ansvarlig ikke kan kjøpe novellen din som den er, men tror du kan gjøre de endringene som trengs, så får du vanligvis beskjed om hva som kan forbedres. Husk at fiction-ansvarlig har andre arbeidsoppgaver enn kun å lese innsendte tekster. Noen ganger kan tilbakemeldingen bli kortere enn du hadde håpet på, men det kan skyldes noe så enkelt som at det var en travel dag. Hvis jeg har stilt et spørsmål som ikke blir besvart, lar jeg det vanligvis ligge.

10. Jeg vedlegger aldri en oppsummering eller forklaring av teksten. Jeg pleier å nevne hvilken sjanger det dreier seg om (krim eller relasjon), og noen ganger et par stikkord om innholdet. Hvis novellen trenger en lengre forklaring, er jo det en mangel ved selve teksten, ikke sant? Jeg tror også at fiction-ansvarlig foretrekker å starte med relativt blanke ark når novellen din skal leses. Det er jo sånn leserne vil møte teksten din.

11. Jeg pleier å legge til at jeg er villig til å gjøre justeringer hvis teksten ellers er av interesse. Det kan i noen tilfeller gjøre at jeg får kommentarer på hva som bør forklares bedre eller tydeliggjøres, eller hva som er bra selv om de ikke kan kjøpe novellen. Dette er imidlertid nokså personavhengig. Det kan også gjøre det lettere å sende inn en ny versjon senere, men det er ikke dermed sagt at det ender med salg. En konstruktiv tilbakemelding er helt uforpliktende for bladet, men er uansett gull verdt for deg hvis du skal justere teksten før du sender den til et annet blad.

12. Normalt kommer svaret fra fiction-ansvarlig innen en uke. Det raskeste jeg har opplevd var en drøy time, og det lengste var da jeg etterlyste svar etter en god sommermåned. Ikke mas før det har gått minst to uker, i ferietiden bør du akseptere at det tar enda lengre tid. Lag deg et oppsett hvor du plotter inn når du har sendt hvilken tekst til hvem, så mister du ikke oversikten. Når vi venter kan det virke som om det har tatt mer tid enn det faktisk har. Så, lær deg tålmodighetens kunst :)

13. Når du blir refusert (for det blir du før eller siden uansett hvor dyktig du er), skal du ikke følge opp med noen diskusjon om mulige endringer eller ved å forklare noe som du lurer på om fiction-ansvarlig kan ha misforstått. De som vurderer er erfarne, og hvis novellen er aktuell men bare trenger en liten justering, så vil de fortelle deg nettopp det. Enkelte tekster har jeg sendt inn i tre versjoner, før den til slutt ble kjøpt inn. For hver versjon fikk jeg gode og konstruktive tilbakemeldinger fra den ansvarlige - det var en utrolig nyttig og lærerik prosess for meg. Dette hører nok til unntakene for min del, og jeg tror at fiction-ansvarlig rett og slett ikke har tid til å være rådgiver hver gang. Vanligvis er svaret et nokså kortfattet ja eller nei.

14. Novellen din trenger ikke å være dårlig selv om ukebladene takker nei. Kanskje har de allerede dekket behovet sitt for noveller i lang tid framover. Eller kanskje har de tilfeldigvis flere kommende noveller med akkurat samme tema som ditt. Det er ikke sikkert at du får beskjed om årsaken til avslaget, men det trenger altså ikke være at novellen din er dårlig. Med mindre du har veldig god tone med fiction-ansvarlig, bør du ikke spørre for mye om hvorfor det ble nei - den ansvarlige anser gjerne saken som avsluttet idet det ble takket nei og har trolig ikke tid til å gå inn i noen omfattende dialog.

15. Hvis ett blad takker nei, kan det godt tenkes at et annet vil kjøpe. Generelt kan du anta at jo større opplag bladet har, jo mindre er nåløyet. Dette henger gjerne sammen med at de med størst opplag får tilsendt flest noveller, og dermed kan tillate seg å være mer kresne. I tillegg kan de ulike fiction-ansvarlige ha subjektive og litt ulike oppfatninger om hva som er bra stoff, særlig hvisc du beveger deg i sjangerens ytterkant.

16. Før eller siden sitter du med en liten samling noveller som ingen ville kjøpe. Det er bare å flytte fokus over til nye ideer. Plutselig dukker det opp en anledning til å bruke en "gammel" tekst, eller kanskje får du en ny idé som løfter den gamle teksten noen hakk. Selv tenker jeg at det å ha noen upubliserte tekster liggende, er som å ha en ganske spennende skattekiste på lur :)

17. Mitt siste råd er "just do it!", men vær forberedt på å måtte "do it again!". Det er helt ufarlig å sende inn en tekst. Ukebladene vil veldig gjerne lese, og er du heldig får du også noen konstruktive tilbakemeldinger. Hvis du har større ambisjoner, kan sånne tilbakemeldinger være nesten like positivt som å komme på trykk.

Lykke til!

11 kommentarer:

  1. 13. Når du blir refusert (for det blir du før eller siden uansett hvor dyktig du er), skal du ikke følge opp med noen diskusjon om mulige endringer eller ved å forklare noe som du lurer på om fiction-ansvarlig kan ha misforstått. De som vurderer er erfarne, og hvis novellen er aktuell men bare trenger en liten justering, så vil de fortelle deg nettopp det. Enkelte tekster har jeg sendt inn i tre versjoner, før den til slutt ble kjøpt inn. For hver versjon fikk jeg gode og konstruktive tilbakemeldinger fra den ansvarlige - det var en utrolig nyttig og lærerik prosess for meg. Dette hører nok til unntakene for min del, og jeg tror at fiction-ansvarlig rett og slett ikke har tid til å være rådgiver hver gang. Vanligvis er svaret et nokså kortfattet ja eller nei.

    Godt innlegg og punktet over er kanskje særlig viktig. :) Altfor mange låser seg når de konstruktive tilbakemeldingene kommer og går glipp av viktig lærdom. For det er jo ikke slik at vi er utlært og konsulenter gjør oss flinkere.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei fivrelden, takk fo fint innspill! Det er veldig viktig å takle det første forsøket. Jeg tror faktisk at selv om man får solgt den første teksten man sender inn, så betyr jo ikke det heller at man har funnet "sin form". Nå i ettertid er jeg ikke lenger så kry av det første salget mitt, ville skrevet fortellingen litt annerledes i dag. Utvikling må til og det må jobbes hardt uansett om det blir ja eller nei på første forsøk :)

      Slett
  2. Hei!
    Dette var et flott innlegg, og ganske langt. Selv festet jeg meg også ved punkt 13. Jeg forsøkte meg på å sende til ukeblader for mange år siden, og jeg ble innimellom så skuffet da jeg så det var avslag at jeg glemte innimellom å se etter viktige detaljer på hvorfor det ble avslag, noe som jo er vesentlig. Men jeg husker at jeg en periode sendte inn flere dyrenoveller til de vanligste ukebladene, og fikk som svar at de hadde dyrenoveller for flere år fremover... Noe som betyr at ikke min novelle nødvendigvis var dårlig... Siden det var en dyrenovelle hadde de kanskje bare avslått den med en gang uten å lese også, det vet jeg ikke.

    Som sagt, jeg likte innlegget ditt, og nummerering gjorde det ellers så lange innlegget veldig oversiktlig!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Gro Jeanette! Ja, det ble veldig mye tekst her, men tenkte at det er greiere for alle som søker etter sånne tips, om det er samlet i ett innlegg istedet for at jeg jo kunne ha delt det opp i mange kommende bloggposter og gjort det mindre oversiktelig. Jeg synes at du skal prøve å skrive om en eller to av de dyrenovellene, du vil helt sikkert gjøre mange justeringer nå så lenge etterpå, men med et godt utgangspunkt. Å krive mye er så klart smart, men for å selge tror jeg nok også t en må søke utvikling basert på bl.a. de tilbakemeldingene man får. Jeg har noen ganger fått refusert en novelle og skjønt at jeg gjorde akkurat samme "feil" som tidligere. Bl.a. dette med å la hovedkarakteren være for gammel, eller å stigmatisere en gruppe som kanskje er for lik bladets lesere ;) Det er enkelte hensyn å ta, og ikke alle ideer passer som ukebladnovelle. God helg!

      Slett
  3. Takk for ryddig, informativt og oppmuntrende innlegg!
    Punkt 12 er smart, tenker jeg, og noe jeg burde ha begynt med for å holde styr på "flyten" til alle mine verker. Jeg har for lengst mistet oversikten over hvilke forlag jeg har sendt manusene mine til. Om ikke annet kunne det vært morsomt å telle antallet refusjoner man har fått opp gjennom årene...
    Slik det ser ut nå, kommer jeg ikke til å sende inn flere tekster til noe forlag, heller være min egen utgiver. Men man vet jo aldri...

    Fortsatt god søndag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Randi, takk for konstruktivt innspill :) Telle refusjoner, ja, det hører jo med. I min liste fører jeg opp hvert eneste neitakk med dato, så vet jeg når jeg kan begynne å mase igjen :) Har lært meg å la refuserte tekster hvile litt før jeg justerer litt og prøver på nytt i et annet blad.
      Selv som egen utgiver er det vel nyttig med en tilsvarende oversikt?

      Slett
  4. Hei! Veldig nyttige punkter både her og i den andre posten. Har noen ekstra spørsmål:
    1. Hvordan foregår vanligvis betalingen?
    2. Sender du med den aktuelle novellen som vedlegg allerede ved første kontakt?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Elin! Takk for kommentar, kjekt å dele!

      1. Det bestemmer du vanligvis selv - enten utbetales oppgjør som lønn, eller du kan fakturere. De er raske med oppgjør, aldri noe venting.

      2. Siden det er blitt litt vanskeligere å komme "innenfor", ville jeg lagt ved en god novelle første gang. Det blir litt dumt å sende den etterpå hvis du først har fått beskjed om at de ikke tar inn nytt stoff eller har nok i lang tid, etc. Er novellen god, kjøper de den nok uansett :)

      Lykke til! :)

      Slett
  5. Hei, glad jeg fant bloggen din.
    Det å komme i kontakt med rett person, altså fictionredaktøren, er viktig, da noveller som sendes til post@blablablaforlag.no går rett i søpla ulest fordi det kommer altfor mange den veien.
    Selv har jeg vært så heldig at jeg har solgt noveller til både Hjemmet her hjemme, samt deres "søstre" i Danmark og Sverige. Den norske fictionredaktøre sendte ved et par anledninger novellene mine videre dersom hun likte dem og trodde de kunne være av interesse for flere. Nå har jeg direkte kontakt med redaktørene i både Sverige og Danmark. Men leve av dette kan jeg ikke. Jeg klarer ikke å komme opp med nok ideer. :) Men en hyggelig biinntekt blir det innimellom

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Aina, beklager at jeg oppdaget kommentaren din først i dag, men takk for nyttig innspill. Jeg kan tenke meg at hovedadressen mottar mye ja, og at det er best med direktekontakt. Og ja, det kan noen ganger bli idétørke her også, det er jo ikke så spennende å kopiere seg selv, heller. Kjekt å høre fra en dreven novellist! Har du en skriveblogg så lenker jeg gjerne :)

      Slett
    2. PS: Jeg fant bloggen din og har lagt den til i bloggrullen for å følge med :)

      Slett

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]