20. februar 2015

I ventemodus igjen

Jeg hadde faktisk tenkt å la det gå noen dager før neste innlegg - jeg skal jo primært skrive, ikke blogge. Men så ble jeg litt utålmodig, likevel... :)

I går sendte jeg nemlig ifra meg nok en novelle og det er så fint å kjenne at jeg har produsert noe! Denne gangen ser det imidlertid ikke ut til at responsen kommer like kjapt og overveldende som ved første forsøk. Kontakten med fiction-ansvarlig er jo allerede godt etablert, og det kom raskt en bekreftelse på at teksten var mottatt. Jeg slipper å fundere på om novellen er kommet fram til rett person.

Men jeg kjenner altså på den uroen som forårsakes av en utålmodig forfatterspiresjel. Det er egentlig en god, kriblende følelse. Jeg er så spent, jeg vil vite hva de synes, jeg trenger feedback! Selvfølgelig ønsker jeg at de skal like novellen, men samtidig vet jeg utmerket godt at jeg vil lære mer av å få et nei. Eller om de i det minste påpeker noe som bør forbedres.

Jeg vet ikke hva som er normen sånn tidsmessig, men må vel regne med at det fort kan gå et par uker før jeg får svar. Men likevel sjekker jeg altså eposten min omtrent hver halvtime! At jeg gidder å kave, tenker jeg! Det kan jo ikke bli noe annet enn et ja eller nei, og blir novellen refusert er det jo bare å flikke litt mer og sende den til noen andre.

Jeg må nok øve meg på å koble helt ut i det øyeblikket jeg sender fra meg en tekst. Det er jo mye smartere om jeg forflytter meg mentalt til neste prosjekt. Men er det mulig å ikke være spent?

Nå skal jeg bare sjekke eposten en gang til, og så skal jeg ta meg en lunsjrusletur ut i det flotte været! Jeg tar med meg et referansenummer som tikket inn på SMS i går, med beskjed om at de siste bøkene fra Mammutsalget venter på meg på postkontoret!

Nyt helgen din!

7 kommentarer:

  1. Ah, jeg kjenner meg godt igjen, det tror jeg alle som skriver gjør. Hvordan denne ventetiden snegler seg sakte fremover, og du lever i en boble, hvor man veksler mellom redsel for å sjekke mailen og det å sjekke mailen. Det hender jeg åpner mailen, lar den ligge en stund åpen, mens jeg er på en annen side og kjenner på nervene. Likevel kan det at det tar tid være en god ting. Det kan bety at du får en grundig gjennomlesning, og nærlesning kan igjen bety en grundig tilbakemelding. Jeg føler at det er læring i avslagene også, og ofte har jeg vært glad fordi de tekstene jeg sendte da ikke kom på trykk, ettersom distanse og tid ofte gir en annen refleksjon rundt teksten. Masse lykke til. Håper du får med tekst denne gangen, og at du ikke går for mye på veggen mens du venter. Det som er supert er uansett: du produserer, sender og er aktiv. Hurra for deg og heia! Kos deg på tur, dersom været er like flott som her, blir det finfint.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei fivrelden! Jeg regner med at jeg er ekstra utålmodig siden jeg så vidt har kommet i gang. Ser for meg at om et halvt år når jeg til enhver tid har 10 tekster ute til gjennomlesing, må det vel ha blitt litt mer rutinemessig - haha :) Så produktiv blir jeg vel neppe, men ja, satser i alle fall på at det er mulig å venne seg til situasjonen.

      Slett
  2. Det er virkelig nervepirrende å vente på tilbakemeldinger på tekster - både små tekster og større tekster. Jeg tror man kan lære noe av all saklig tilbakemelding når det gjelder skriving. Det verste er kanskje ventetiden, men det å få refusert manus uten noen kommentarer om hvorfor er utrolig skuffende! Håper at du uansett får en tilbakemelding. Jeg er enig med Fivrelden i at tiden ofte jobber og hjelper oss med utviklingen i skrivingen fordi det er nyttig å se på en tekst igjen og igjen - gjerne med litt pause i mellom..

    Selvsagt blir man utålmodig, det er jeg helt enig i! Og det hjelper ofte å diskutere med andre som skriver og vet litt om hva man står i. Blogging er slett ikke så dumt, det gir også refleksjon over tekst - på en litt annen måte enn når du sitter med manus. Stå på!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Gro Jeanette! Akkurat nå er det vel litt sånn nybegynnerentusiasme her på hjemmekontoret, jeg har jo ikke tenkt å fortelle alle her på bloggen hver eneste gang jeg sender fra meg en tekst - men noen runder blir det nok før jeg venner meg til dette spenningsmomentet som ventingen jo er. Men akkurat nå er faktisk bloggen en viktig ventil for meg - er jo litt ensomt å sitte her alene ved tastaturet :)

      Ja, jeg tror også at det er viktig å ta litt lærdom av de tilbakemeldingene som kommer, også når det er litt brutalt eller virker litt sånn "de har jo ikke forstått noen ting!". Det kommer vel noen sånne også.

      Slett
  3. Kjenner meg godt igjen. Hjertet hopper over et slag hver gang det plinger i mailboksen og spamfilteret blir sjekket oftere enn noen gang. Heldigvis skal jeg til Stuttgart på tirsdag og blir opptatt med helt andre ting i en liten uke:)

    Krysser fingrene for deg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Daniel! Jeg har i hvertfall lydløs epost, så slipper jeg å teste hjerte på akkurat det det :) Og nå er det jo helg, og det kommer neppe noen tilbakemelding før tidligst etter lunsj på mandag. Da har jeg kanskje fått det litt på avstand og kan konsentrere meg om andre oppgaver.

      God tur til Stuttgart!

      PS: Ser at kommentarene dine kommer dobbelt, med ulike klokkeslett. Har ikke vært ute for det før, er det sånn andre steder du kommenterer, eller er det bare hos meg, tro?

      Slett
  4. Kjenner meg godt igjen. Hjertet hopper over et slag hver gang det plinger i mailboksen og spamfilteret blir sjekket oftere enn noen gang. Heldigvis skal jeg til Stuttgart på tirsdag og blir opptatt med helt andre ting i en liten uke:)

    Krysser fingrene for deg!

    SvarSlett

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]