Beste tidspunkt for oppsigelse

Ja, det nærmer seg, og nå nærmer det seg enda raskere enn før! Og hvordan kan nå det ha seg? Jo, jeg har vurdert litt fram og tilbake, når hoppet skal skje. Jeg har jo tatt sats i en liten evighet nå, i hvertfall i et halvår, men det er jo selve spranget som betyr noe. Og uten at jeg gjør alvor av det, er all grubling og planlegging bortkastet. Ihvertfall tror jeg det vil føles sånn, selv om enkelte nok vil påstå at prosessen i seg selv også er nyttig - uansett utfall.

Jeg har ihvertfall bestemt meg for at det største grepet, selve oppsigelsen, ikke bør komme etter sommeren, men FØR sommeren! Gjerne i slutten av juni. Hjelp! Det er jo plutselig veldig snart!

Grunnen til dette er at hvis jeg sier opp etter sommeren, og så jobber ut oppsigelsestiden som man jo vanligvis gjør, nærmer vi oss juletider hvor min stilling har en av årets mest hektiske perioder. Jeg synes at jeg kan være såpass grei mot arbeidsgiver gjennom mer enn ti år, å unngå at en nyansatt skal kastes inn i det når det stormer som verst. Hvis jeg gir dem et par måneder ekstra, rekker etterfølgeren min å bli varm i trøya, og jeg slipper å steppe inn - som jeg ser for meg at jeg nok hadde gjort, hvis jeg ble spurt. Jeg er ikke greiere enn at en sånn ekstrahjelpopptreden etter at jeg ev. er ute av dansen, vil jeg helst unngå.

Jeg har selvsagt satt opp budsjett for de neste årene, og uten min vante inntekt forstår jeg jo at alle monner drar. Hvis jeg slutter i jobben i løpet av høsten, unngår jeg å tjene så mye i år at jeg må betale toppskatt. Selv om jeg jo mister mer inntekt enn det den skattebesparelsen utgjør, tenker jeg at det kan være helt greit, for da vil jeg jo få tilbake ganske mye på skatten i 2015. Og på ett tidspunkt må jeg jo uansett begynne å miste min månedlige lønn.

Og så må jeg ta litt hensyn til sjefen og andre som må finne min erstatning. Det er jo ikke så kjekt å få en oppsigelse i fleisen sånn midt i ferien - se for deg at sjefen slapper av på en oppblåsbar bademadrass midtfjords, og så kommer ektefellen ut på terrassen med brevet mitt i hånden og roper ut over fjorden: - Hei,  kjære! Det er kommet et brev til deg, som jeg åpnet ved en feil, det er en oppsigelse fra Hr. Kreatur!
Så derfor lander jeg på at det er litt greiere å gi beskjed før både sjefen og jeg tar ferie - for eksempel innen utgangen av juni. Da får vi tid til å prate litt rundt det før hun drar avsted. Og da blir også min egen ferie en anelse mer avslappet, tror jeg.

Vel, da må altså hoppet komme innen utgangen av juni, og det er jo bare sju uker til siste juni-uke! Jeg har jo grublet så mye at jeg nesten synes at jeg har startet en ny hjemme-virksomhet allerede, men jeg kjenner at når det bare er sju uker til blir det mer alvor, og tvilen tar bittelitt større plass.

Tar jeg for mye hensyn til arbeidsgiver? Jeg må vel ha grublet ferdig innen juni, så da er det kanskje greit å få det overstått uansett hvordan det blir.