Det var jo ingen der som hørte meg, håper jeg, men det var veldig spesielt å sette lyd på noen av de tankene jeg har gått og båret på i hemmelighet så lenge. Ordene fikk en helt annen nerve med lyd, og plutselig hørtes alt litt teit ut. Jeg, voksne karen, hørtes rett og slett ut som en naiv sekstenåring som ennå ikke har lært noe om begrensningene som venter. No pun intended, jeg har også vært seksten!
Jeg fikk jo ingen tilbakemeldinger etter den korte talen, og hvis en kollega hadde gjemt seg i en skuff inne på kontoret sitt, får jeg vel ikke vite det før i morgen.
En ting er å tenke det, en annen ting å si det. For ikke å snakke om å gjøre det! Neste gang jeg skriver noe her, blir det om at hoppet må gjennomføres mye tidligere enn jeg først hadde tenkt!
Fortsatt fin uke til deg som er innom!
Hei, jeg synes dette var et artig innlegg. Så det hele for meg, og da spesielt den kollegaen som plutselig stakk hodet opp av skuffen! :-) Akkurat den historien var en god ide' som du må bruke videre! (?) Putt det inn i en novelle, et større manus - eller kanskje et dikt?
SvarSlettHei, og beklager sen reaksjon. Har jobbet dag og natt hele uken og ikke hatt overskudd til å sjekke innom her. Ja, en sånn situasjon ville jo vært morsom, og ikke minst gitt en artig fortsettelse. Heldigvis var jeg helt alene :)
SvarSlettÅåh...Spennende!! Hva blir det til? Jeg er så spent på å høre hva og når du hopper!! Skulle så inderlig gjerne gjort det spranget selv - men jeg er ikke så tøff... Men jeg regner med du forteller! Alt! ( jeg vet jeg har vært stille lenge - men nå er jeg tilbake! )
SvarSlettLykke til i prosessen din!
Hei Liv Hege! Så kjekt at du titter innom igjen! Vet jo at du har travle dager i mai, men nå rekker du ihvertfall innspurten her :) Jeg gleder meg til å slippe katta ut av sekken, da blir det nok litt lettere for meg å forholde meg til det.
Slett