Bokanmeldelser

Sommeren er på hell og snart tar jeg tak i skriveriene mine igjen. Jeg har jobbet med tekst også i sommer, men ikke med Kryp-romanen, som fortsatt er hovedprosjektet mitt.

Planen var å sende manus til forlag nummer to før sommeren, men jeg fant så mange nye elementer som jeg faktisk hadde oversett litt, at jeg valgte å jobbe litt mer med teksten. Endringene er ikke så store - det handler aller mest om å krydre mer strategisk.

Men noe forlagsrelatert har jeg brukt litt tid på også i sommer, nemlig å lese bokanmeldelser. Det er faktisk en del utgivelser i sommermånedene. Jeg trodde vel at det meste ble sluppet om høsten, ikke minst med tanke på julegavesalg men også fordi mange nok leser mer i mørketiden. Når jeg kommer over en anmeldelse på nettet leser jeg den alltid. Jeg har nemlig oppdaget at anmelderen kan gi meg nyttig informasjon om hvordan en leser kan oppleve et manus.

Slaraffenliv i feriehuset

Ingenting å skryte av i dag. Jeg har ikke ryddet, vasket eller pusset opp. Bare slappet av. Og det er faktisk en viktig ting å gjøre det også.

Jeg befinner meg i feriehuset, huset jeg tenkte jeg burde selge før det faller sammen, men hvor jeg fortsatt tilbringer mange uker hvert år. Akkurat nå var det nydelig å kunne kjøle seg litt ned her vest, etter et par uker med hetebølge. Her er det også blå himmel og vindstille, men etter noen dager med tjuefem, har det nå stabilisert seg på rundt tjue grader på dagtid. Perfekt sommertemperatur for meg. Nå som jeg har kommet meg ovenpå igjen, etter en nokså dramatisk utmattelse som nok har vært mer langvarig enn jeg ønsker å innrømme, er det litt mindre overveldende med alt som bør gjøres. I går luket jeg i noen av bedene, og holdt på dobbelt så lenge som jeg hadde tenkt. Bare litt mer, og enda litt mer. Det ville ikke skjedd i fjor, for da orket jeg ingenting utover det å klippe plenene, og alt annet grodde igjen. Hagen er blitt en "villmark", men jeg synes ugress er vake planter også, og plukker like gjerne inn en bukett med blomstrende ugress som roser. Sånn er det på landet, her er lave skuldre en fin ting ;)

Arkivering av gamle greier som aldri kom til nytte

Før eller siden må jeg erkjenne at noe av det jeg sparte på for flere tiår siden, ikke lenger skal tas vare på. Enten  fordi det som en gang var veldig interessant, ikke appellerer like mye nå. Eller så er det teknologien som har gått videre.

Jeg bruker data daglig, programmerer og synes det digitale er fantastisk, men samtidig har jeg nok et nostalgisk gen som gjerne også vil se tingene fysisk. Det gir en helt annen følelse å bla i en bok enn å se samme bok på skjermen. Lukten fra papiret, lyden av sidene som skyves til side for å få innsyn i fortsettelsen. Men jeg er også begeistret for mulighetene man har med digitale kilder (f.eks. nationalbiblioteket, nb.no), ikke minst er det ufattelig tidsbesparende å kunne søke etter en gitt ordlyd i kilden. Så da er det vel på tide å rydde litt i gamle fysiske kilder som faktisk bare samler støv i heimen?

Karakter søker motiv

I denne siste gjennomarbeidingen av Kryp-romanen fokuserer jeg på beskrivelsene av personer og steder, men det blir gjerne sånn at mens jeg gjør én ting, ser jeg behovet for å gjøre noe helt annet som jeg ikke hadde tenkt så mye på før. Beskrivelsene skal jeg nok få på plass uten større problemer - de er tros alt nokså konkrete og det skal dessuten helst ikke være for omfattende.

Det nye jeg har oppdaget er det litt verre å fikse i en fei. Jeg ser (dessverre) at noen av karakterene ikke har noe tydelig motiv. Når ikke jeg som har skapt fortellingen ser motivene, kan jeg jo ikke regne med at leseren vil finner dem. I en så lang og omfattende fortelling som en roman, tenker jeg at de viktigste karakterene bør ha en viss utvikling. De kan endre seg litt fra negativt til positivt terreng, eller de kan komme seg over en kneik på den ene eller andre måten. Men, da tenker i alle fall jeg at det er viktig at de samme karakterene har et slags motiv som styrer denne utviklingen - kanskje et uttalt ønske eller indre driv som kan dytte dem i riktig retning. Noe som leseren har en mulighet til å forstå, eller i alle fall ane.

Vi må snakke om shopping-genet

Jeg leser i nyhetene at nordmenns forbruksgjeld fortsetter å vokse. Det betyr at en rimelig stor del av oss kjøper saker og ting som vi ikke har midler til å betale for. Noen av kjøpene er selvfølgelig helt nødvendige, men mange med usikret forbruksgjeld har nok også gjort en hel del unødvendige kjøp underveis. 

Nå antar jeg at en del av den totale gjelden faktisk vil bli betalt før det påløper renter, for med forbruksgjeld er det jo sånn at det er først når du ikke er i stand til å betale ned avdraget at det blir et problem. Det finnes mange historier om små beløp som vokste seg gigantiske over tid, takket være høy rente og gebyrer, og som til slutt blir betalt ved at man tok opp et nytt, og større, forbrukslån.

Ifølge nrk.no er den totale forbruksgjelden nå kommet opp i kr 174.200.000.000. En betydelig økning fra samme tid i fjor. Dette betyr, selv om det finnes mange nordmenn som ikke bidrar til denne "lånefesten", at det må være et veldig stort antall personer med forbruksgjeld. Av alle med kreditt gjør omtrent to tredeler opp for seg før gjelden blir rentebærende. Det er "bare" omtrent tredjedel av de med kreditt som blir fanget. Skyldes dette at så mange er fattige?