Nytt år og full kalender

Jeg sluttet med nyttårsforsetter for noen tiår siden. I stedet prøver jeg å forbedre egeninnsatsen på ulike felt gjennom året. Sånne justeringer har tross alt en tendens til å holde seg.

Men nå som det er et nytt kalenderår også her på hjemmekontoret, blir det likevel litt fokus på rutinene, og hva som gikk bra og mindre bra. I år skal jeg f.eks. prøve å jobbe mer fornuftig i uken, og mindre fornuftig i helgene. Etter at jeg sa fra meg vanlig jobb og heller leker kreativ spire på diverse felt, har årene blitt ganske ulike. Det handler sjelden om å forbedre den samme aktiviteten år for år, men heller å prøve ut noen nye muligheter. Man kan jo ikke vite hvor man har mest å fare med, før man har forsøkt, ikke sant?

Fjoråret ble på flere måter langt under forventning, men samtidig skilte det seg ut som spesielt vellykket. Litt kryptisk?

Gamle kassetter og vår fantastiske hjerne

2025 tikker mot slutten, og da er det ikke helt unaturlig å se seg tilbake. I dag nøyer jeg meg riktignok ikke med dette siste året, men tar like gjerne en snartur tilbake til 80-tallet. Og så lurer du kanskje på hva det har å gjøre med hjernen? Det kommer jeg straks tilbake til.

Som du kanskje vet er jeg i gang med å digitalisere en haug med gamle musikkassetter, eller C60, som det heter for oss som hadde kassettspiller på tenåringsrommet. Det ble sannsynligvis flere opptakskassetter enn kjøpekassetter, for når noen i gjengen hadde investert i en LP, hendte det jo at man kopierte musikken over på kassett. For å spare noen kroner, men ikke minst for å dele musikken man likte. I gjengen var det gjerne noen felles musikkopplevelser, selv om vi nok etter hvert dyrket hver våre litt sære artister.

Kassettene ble også flittig brukt til opptak fra radio. For eksempel radioprogrammene «10 i skuddet» og «Europatoppen». Ofte tok jeg opp fra «Radio Luxenburg» eller BBC - i Rogaland var det nesten like vanlig å få inn engelske kanaler, som svenske kanaler var hverdagslig på Østlandet.

Førjulstid på hjemmekontoret

Jeg har vært fraværende lenge nok, nå. Den ene dagen tenker jeg at jeg skal ta meg sammen og blogge hver torsdag, som jeg gjorde tidligere. Brått har det gått fire uker. Jeg kan skylde på at jeg bare skal lage en ny illustrasjon, og at det ble utsatt gang på gang. Eller at jeg ikke er sikker på hva jeg skal skrive om - som jo bare er tull ettersom jeg vet at teksten kommer av seg selv når jeg først setter i gang.

I dag tenker jeg at det ikke kan utsettes lenger, for nå er det snart jul og jeg vil jo gjerne unngå å sitte på julaften og tenke på at «jeg skulle ha blogget» :)

Seriøst, det er mye å skrive om. Sånn på tampen av året tar jeg gjerne et tilbakeblikk, og selv om dette året har vært litt under pari, er det mye som kan oppsummeres. Sparer det til nærmere årsskiftet, da.

Det er også en hel del å fortelle som gjelder 2026, for kalenderen er allerede såpass full at jeg i perioder er bekymret for logistikken - spesielt i mai-juni, da kommer det nemlig til å gå litt i ball. Dette får jeg si litt mer om på nyåret.

Men altså, her og nå - det er vel Kryp-romanen som bør få mest oppmerksomhet.

Tastatur og morgenbar

God morgen! Det vil si, det var en utfordring å stå opp klokken sju, jeg som vanligvis sover helt uten vekkerklokke og heller vekkes av dagslyset, selv nå i mørketiden. For denne morgenen blir ikke som hvilken som helst morgen, jeg skal nemlig på bar. Mer om det om litt.

Denne bloggposten skal i midlertid handle om å redusere overskuddet i eget selskap. Jeg har et aksjeselskap og et ENK, og ingen av de to har for så vidt noen inntekter å snakke om. For ENK er det jo sånn at jeg som privatperson skatter for forskjellen mellom fakturerte inntekter og kostnader. Den forskjellen blir min inntekt. Det er snakk om smågreier for min del, har vel utstedt kanskje 2 fakturaer i år, og med verken løpende novellesalg eller filmjobber er det heller ikke noe skatt å snakke om.

Sursøt blanding på hjemmekontoret

Denne høsten fokuserer jeg på Krypromanen. Jeg er i feriehuset igjen, og noen timer hver formiddag og sen kveld kan jeg jobbe uforstyrret. Akkurat nå har jeg akkurat fått fyr i vedovnen, og så snart jeg er sikker på at det ikke slukner, skal jeg sette en gjærdeig sånn at det kan bli noe annet enn knekkebrød til frokost. I natt var det nordlys, og det er kaldt og vått, men i alle fall lite vind sammenlignet med normalen her i Rogaland. Med andre ord behagelig innevær, og ikke veldig vanskelig å finne roen de timene jeg har til rådighet.

Romanen jobber jeg best med de kveldstimene. Da kan jeg også sitte litt utover natten om inspirasjonen er så sterk at det blir dumt å avslutte, men jeg får uansett jobbet et par timer. Det er jo ikke mye, men så er jeg i en fase hvor det handler mest om grubling og små justeringer. Så jeg synes selv at en hyppige korte økter er nyttige. Sannheten er kanskje at jeg burde sende fra meg manus omtrent som det er. Det er jo mer enn lesbart, det er bare jeg som er usikker på om det er for mange vage og løse tråder. Dessuten tror jeg fortsatt at jeg kan forsterke svake deler. De løse trådene er der helt tilsiktet, altså, men så var det dette med at det ikke er sikkert at en redaktør liker den slutten og de grepene jeg har valgt.