Når jeg skal beskrive meg selv med hjelp av sju verb, må dagens ord være med. Det å skape er en verdi i seg selv som bekrefter at jeg finnes. Litt flåsete sagt, men sant.
Jeg har tidligere brukt flere av mine kreative sider, men ofte tenkt at det jeg har mer å gå på. Kanskje jeg ikke har tatt de skapende aktivitetene helt på alvor. Ofte har det blitt korte blaff relatert til ulike interesser og hobbyer. Aktivitetene har ofte blitt holdt så privat at mange prosjekter er det bare jeg selv som vet om. Historier som ble presentert på en blogg nådde kanskje et par håndfuller lesere, men jeg har aldri forsøkt å nå ut til mange.
Gleden ved å skape noe, om det nå er noe fysisk eller mer illusorisk, er sterkt tilstede også uten et publikum. Men det hender selvsagt at tanken dukker opp - kunne jeg fått til noe større hvis jeg bare turde å forlate komfortsonen? Det handler ikke så mye om berømmelse og rikdom, men mer om å bli sett og forhåpentligvis verdsatt på en litt mer offentlig arena enn en anonym blogg.
Av skapende aktiviteter som jeg har syslet litt med tidligere, kan jeg nevne skriving, tegning, maling, fotografering og film. Jeg føler at jeg har vært inne på noe bra, men uten å ta bryet med å foredle ideene.
Permisjonen min er tenkt som en anledning til å gjøre noe med alt dette. Jeg har gitt meg selv muligheten til å foredle akkurat det jeg vil, for nå har jeg jo hele døgnet til rådighet. De neste par årene finnes det ingen unnskyldninger.
Jeg kan ikke lenger si at jobben tapper meg for energi som jeg gjerne skulle ha brukt på noe skapende.
Klikk her for å returnere til bloggen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar