Når jeg skal beskrive meg selv med hjelp av sju verb, kan dagens ord gjerne være med. Fantasi er en stor verdi, tenker jeg.
Det å fantasere er selvsagt nyttig når jeg skal skrive en tekst eller løse en utfordring i et dataskript. Men det kjennes også positivt å kunne se for seg hvordan noe skal bli. Eller hvordan noe kanskje kunne ha blitt, selv om jeg vet at det aldri kommer til å skje. Dagdrømming og virkelighetsflukt, tenker du kanskje? Fint, det er gode ting det også!
Jeg har jo lagt opp et løp for de neste par årene hvor jeg først og fremst skal få lov til å være en livskunstner. Altså balansere på ulike knivsegger når det gjelder både tidsbruk, samvittighet og økonomi. Jeg har nok forelsket meg litt i forestillingen om hvordan det kan bli, jeg innrømmer det. Men det gleder meg stort at planen gir så mange rom for å bruke den fantasien jeg har med i bagasjen. Så har den kanskje falmet litt sett i forhold til yngre år, men det skal ikke koste meg stort å vekke den til live igjen!
Fantasi har vi alle, men ser vi den som en gave eller som en irrasjonell tanke som forstyrrer oss når vi burde bruke tiden til noe fornuftig? Parkerer vi fantasien vår i barndommen, og hengir oss til et mer rasjonelt tenkesett som voksne? Jeg tror det lett kan bli sånn for mange - måtte det aldri skje meg!
Klikk her for å returnere til bloggen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar