29. januar 2017

Når mitt eget manus kjennes fremmed

Jeg har omsider kommet inn i en grei skriverytme her på Gran Canaria. Jeg er her i tre uker for å fullføre "vitenskapsromanen", mitt første større manus på ca tjuefem år.

Jeg er her i hovedsak for å jobbe. Verken økonomi eller tidsskjema tillater uteliv om kveldene, jeg tar heller ikke kontakt med andre utover de helt små, korte sosiale utvekslingene. Det gikk allikevel mindre enn et døgn før jeg gikk rett på et vennepar fra Oslo som jeg ikke hadde sett på noen år, og de syntes nok at det var litt rart at jeg ikke var interessert i å treffes igjen flere ganger, særlig når jeg jo er her helt alene. Vi spiste lunsj sammen neste dag, da, og det var veldig hyggelig, men allerede den dagen kjente jeg at det ble feil å måtte bryte opp fra en god skriveøkt fordi vi hadde planlagt å møtes. Da skjønte jeg at jeg bare må kutte ut det sosiale.

Min arbeidsplass her på Gran Canaria
Tre uker er egentlig ikke lang tid, for oppgaven er omfattende. Jeg jobber noen timer fra jeg står opp og fram til ca kl 14. Det blir gjerne noen korte pauser ut på terrassen. Rundt kl 15 tar jeg meg en tur ut, enten en spasertur gatelangs eller en tur til stranden. Fra kl 19 er jeg klar ved tastaturet igjen, og deretter blir det skriving hele kvelden bare avbrutt av middag. Det er selvfølgelig greit å være litt fleksibel, men denne rutinen passer fint med dagslys, sol og temperatur.

Det merkes at det var lenge siden jeg hadde jobbet med dette manuset. Jeg har skrevet ganske mye tidligere, men pausen gjør at det meste kjennes ganske fremmed. Det er en god ting at jeg blir mer kritisk til mye av teksten, og hittil har jeg stort sett lest og korrigert. Jeg ser at første delen er for kjedelig, det er lite ytre handling og enkelte avsnitt ville dessuten fungert bedre om karakterene hadde hatt tydeligere motiv. Alt dette er viktig nok, og faktisk sånn som jeg ikke var klar over sist jeg jobbet med manus. Men jeg tror at mye kan rettes ved å stokke litt om på de avsnittene jeg allerede har. Strukturelle endringer som krever et klart hode, men ikke nødvendigvis så mye omskrivning.

Jeg hadde egentlig tenkt å bruke mest tid på å skrive ferdig de delene hvor det mangler tekst, og de finnes det ganske mange av. Dessuten er det mye av den vitenskaplige tematikken som ennå ikke er implementert i manus. Altså er det rimelig mye som gjenstår! Manuset skal sendes til første forlag innen utgangen av februar uansett om jeg er fornøyd eller ikke...

Fin søndag! Til uken skal du få hilse på en søt venninne som besøker meg daglig :)

26. januar 2017

Starten på slutten

Eller rettere sagt, nå begynner innspurten på "vitenskapsromanen"! Jeg befinner meg i Spania på tre ukers skrivereise. Jeg bor på ett av de fem stedene hvor jeg bodde på en tilsvarende reise for ett år siden. Den gangen begynte jeg å skrive seriøst på dette store manuset, og siden det har gått svært trått de siste månedene, fant jeg ut at jeg ville ta en ny reise hvor det meste av tiden brukes på å gjøre manus klart for første forlagskontakt. Det er jo på høy tid å gå videre med nye prosjekter, men først må altså dette sjøsettes. Jeg misliker å ha noe halvgjort, spesielt når det er snakk om et så stort prosjekt. Meningen var tross alt å sende dette manuset fra meg i september i fjor, men det rakk jeg ikke fordi jeg brukte for mye tid på helt andre oppgaver...

Palmesus eller byggesjau? Her blir det nok begge deler!
Jeg får komme tilbake til hvordan det går med skrivingen i senere innlegg. I dag nøyer jeg meg med å fortelle at jeg er vel installert og ved godt mot. Og det til tross for at omstendighetene ikke akkurat har vist seg fra sin aller beste side.

Flyreisen ble ganske krøkkete, da vi måtte mellomlande i Frankrike pga sykdomstilfelle ombord. Det var helt sikkert riktig og viktig, og jeg håper inderlig at det går bra med pasienten, men ankomsten min ble nesten tre timer forsinket. Dermed kunne jeg ikke reise videre fra flyplassen sånn som planlagt, men måtte ta taxi alene og fikk dermed en ekstrakostnad jeg egentlig ikke har råd til. Men ok, jeg kom da fram til slutt og pengebekymringene skal jeg ikke ha her og nå, de får jeg god anledning til å kose meg med etter reisen.

Vel, da jeg ankom slo det meg at jeg hadde glemt å pakke ledningen som er nødvendig for å lade laptop-en! Jeg funderte egentlig på om den var med allerede i flyet, men kunne jo ikke gjort noe med det der og da uansett. Med åpen koffert fant jeg den heller ikke, og jeg fikk jo bange anelser for hele skrivingen. Men - så dukket ledningen opp allikevel, og alt er ok. Puh.

Deretter greide jeg ikke å logge inn på nettet. Forrige gang jeg bodde her var det svært god wi-fi, og selv om jeg jo ikke trenger internettet for å skrive, hadde jeg jo tenkt å sjekke litt bank og blogg og alt det der innimellom. I dag er jeg imidlertid online, så jeg regner med at det vil gå rimelig greit for hele oppholdet.

I dag morges litt over klokken sju ble jeg vekket av roping og hamring. Jeg hadde sovet nokså urolig uansett, selv om sengen er fantastisk god og jeg bare fikk et par timers søvn natten før avreise. Det var ikke så lett å sovne igjen med alle de maskinlydene like utenfor. Da jeg stod opp fant jeg fort ut at det foregår byggearbeider på to av nabotomtene. Sukk. Hele dagen har det vært anleggsmaskiner og roping. Dette stedet valgte jeg bl.a. fordi det var så stille her. Jeg venner meg vel til det, dessuten tar de vel kvelden før eller siden, og jeg kommer nok til å skrive mest etter at det blir mørkt rundt klokken 19.

Det er også litt kjøligere enn jeg hadde håpet på, men uansett som en fin norsk sommer.

Forøvrig har jeg allerede presentert meg som forfatter til to personer, hehe - her gjelder det å lage en boble som holder! Jeg pratet endel med en medpassasjer på flyet, og da ble det jo litt om skriving også. Og taxisjåføren så nærmest ut til å bli litt kry av å transportere noe så viktig som en forfatter! Han fortalte masse om sitt første møte med litteratur som ung.

Artig! Jeg er absolutt i siget! :)

20. januar 2017

Litt om å leke forfatter

Enkelte dager funderer jeg litt over hvor jeg befant meg før jeg valgte å si takk og farvel til fast jobb gjennom mange år, for heller å satse på en kreativ tilværelse på lykke og fromme. Jeg hadde jo visse tanker og visjoner den gang jeg ønsket forandring. Det har jeg nok fremdeles, for tilværelsen er vel ikke blitt helt som jeg hadde sett for meg?

Da jeg omsider inntok hjemmekontoret ga selve forandringen meg masse ny energi. Jeg jobbet seriøst som om jeg drev mitt eget lite firma her fra kontoret. Enkelte oppgaver var reelle nok, men jeg må nok vedkjenne meg at jeg noen ganger lekte butikk. Nesten som da vi var små, og lot som om vi hadde en voksen jobb, enten det nå var butikk hvor singelstein fra oppkjørselen fungerte som mynt, eller postkontor med stempling og klistremerker, og improviserte postkasser på de merkeligste steder i huset hvor vi bodde.

Det er jo litt rart å leke seg inn i en ny virkelighet som voksen, men for meg var det helt avgjørende for å komme i gang. Jeg var nødt til å tenke at jo, jeg kan skrive, for nå skal jeg jo jobbe som forfatter! Dette kan jeg, jeg har det i blodet - det er bare å sette i gang!

Jo, det høres rart ut, men det er faktisk en metode som kan funke på mange områder i livet, særlig der hvor manglende selvtillit eller janteloven kommer i veien for framdriften. Jeg husker at da jeg startet å skrive min første ukebladnovelle lot jeg som om jeg visste hva jeg gjorde, selv om jeg jo ikke hadde peiling på hva som krevdes. Jeg satte meg ved tastaturet, lot som om jeg allerede var novelleforfatter, og jammen ble det salg på første forsøk! Jeg tror at ved å pushe meg inn på et spor hvor jeg ikke hadde vært før, og late som om jeg hadde full kontroll, overvant jeg den uroen som lett kan feste seg når man prøver på noe nytt.

Nå kan jeg vel kalle meg novelleforfatter på ordentlig, men jeg hadde jo sett for meg at jeg også skulle bli en romanforfatter. Ikke nødvendigvis i form av å få antatt noe manus eller å ha min egen halvmeter i bokhandelen, men ved å være i forfatterrollen når jeg skriver på større manus, som f.eks. «Vitenskapsromanen». Dette er imidlertid en langt mer omfattende prosess enn det å skrive noveller, ikke minst er det tidkrevende, Med unntak av noen lyse øyeblikk helt i starten for omtrent ett år siden, har jeg nemlig ikke greid å overbevise meg selv om at jeg er forfatter og vet hva jeg gjør. Dermed har jeg også i lange perioder savnet den gode driven, jeg er ikke helt sikker på hvor i prosessen jeg befinner meg akkurat nå, rent identitetsmessig, og jeg har heller ingen klare visjoner for hva som er veien videre. Jo mer tid som passerer, jo svakere blir den opprinnelige ideen. Eierskapet til historien min blir vagere, faktisk har jeg noen ganger spurt meg selv om jeg egentlig har så stort behov for å fortelle denne historien, hvorfor vil jeg skrive akkurat denne romanen? Akkurat dette plager meg litt, for jeg lengter virkelig etter å komme i mål med det første manuset mitt.

Jeg misliker å trekke med meg prosjekter som ikke blir fullført. En pause er greit nok, men da med planer for en fortsettelse. Så nå skal jeg presse meg selv til å avslutte førsteversjonen av dette manuset. Det må sjøsettes for at jeg skal frigi energi til nye, store skriveprosjekter. Jeg har mistet litt av den opprinnelige troen på manuset, det gjør at innspurten føles litt kjip, men samtidig reduserer det forventningene mine til responsen, når jeg sender teksten til det første forlaget innen utgangen av februar.

Men jeg må altså psyke meg opp litt og leke at jeg allerede er forfatter. På den forestående skriveturen skal jeg gjøre som i fjor, jeg skal presentere meg til alle som forfatter. Jeg leker at jeg er veletablert og at livet består i å ha gode skriveøkter i bungalowen der jeg skal bo. Jeg kan kanskje til og med driste meg til å debattere noe av bakteppet for romanen med naboene, selvsagt uten å røpe for mye.

Jeg skal late som om jeg vet hva jeg gjør og har full kontroll. For nettopp det vet jeg jo at vil trigge de gode skriveøktene :)

12. januar 2017

Forsetter eller ikke?

Ny kalender og nye muligheter! Januar er naturlig nok en tid for evaluering og kanskje noen små forsetter. Selv om jeg var fornøyd med fjoråret, vet jeg at mye kan bli bedre.

Det er nesten litt dumt at permisjonen er slutt, for nå finnes det ikke lenger noen stor tidsfrist der framme som passer på meg. Alt jeg ville prøve meg på måtte jo settes i gang før den datoen. Nå som jeg ikke lenger har noen offisiell frist, ser jeg jo at planene og visjonene blir mye mindre håndfaste. Jeg setter selvfølgelig noen frister sånn for meg selv, men de blir gjerne skjøvet litt på - i alle fall hvis ingen andre er involverte. For her på hjemmekontoret kan jeg nesten alltid gjøre som jeg selv vil, akkurat det var kanskje min aller største utfordring i fjor. Selvdisiplin er en snodig greie, og spesielt når den er fraværende - for hvordan kan man egentlig presse seg til å bli mer effektiv og produktiv sånn helt alene på et hjemmekontor - uten selvdisiplin?

I fjor hadde jeg flere perioder hvor aktivitetene mine ble styrt av akutt behov for inntekter. Sånn må det jo bli når jeg bare tjener omtrent det samme som jeg forbruker. En måned kan det bli litt å gå på, men stort sett er jeg nødt til å tenke innteker hele tiden. Likviditeten blir på den måten en pisk som presser meg til å gjøre en jobb innen visse tidsrammer. Greit nok, sånn har jo mange det i en vanlig jobb også, men når det så vidt går rundt blir jo ikke dette noen hyggelig måte å jobbe på. Litt mer mas og stress enn ønskelig.

Jeg vet at jeg heller bør produsere på det jevne, nettopp for å unngå periodene hvor det haster å få inn penger. Kanskje til og med ligge litt i forkant. Når det går mest i rykk og napp med de ulike oppgavene, bruker jeg dessuten uforholdmessig mye tid på å komme inn i prosessene igjen.

Novelleskrivingen er ett eksempel, jeg synes jeg bruker eviglang tid på å få til brukbare tekster. Sannsynligvis skyldes det at jeg tar altfor lange pauser hvor jeg ikke skriver noveller i det hele tatt. Jeg jobber jo med tekst hele tiden, men det blir tekster hvor jeg tenker og jobber på andre måter. Nå har jeg nettopp fått unna to nye noveller som jeg egentlig hadde tenkt å skrive i desember. Får jeg solgt den ene er det greit, men det er et større problem at jeg neppe kommer til å skrive flere før i slutten av februar. Og da må jeg på nytt bruke et par dager på å finne tilbake til den gode formen.

Nå er jeg endelig klar for å jobbe med «Vitenskapsromanen» igjen, men innser at jeg trenger litt tid på å finne tilbake til den formen også. Jammen ble det et par måneder på tampen av fjoråret uten at jeg jobbet med den. Jeg tror ikke at jeg rekker å sende den fra meg før jeg reiser på skriveturen, men i så fall får den årlige turen bli en innspurt og ikke kick-off for et nytt prosjekt. Det er for såvidt en helt grei løsning - det blir ingen inntekter i år uansett om jeg skriver på gammelt eller nytt romanmanus.

Rutinene mine kan absolutt forbedres, men alt koker ned til det med selvdisiplin. I 2017 må jeg prøve å fokusere sterkere på de oppgavene jeg holder på med. Unngå å spre energiene mine på altfor mange ulike oppgaver samtidig, men samtidig være innom de fleste prosessene så ofte at jeg ikke trenger å bruke tid for å finne tilbake til arbeidsformen.

Alt dette tenker du kanskje er småting. Hva med de virkelig store forsettene for 2017? Vel, jeg må innrømme at jeg ikke liker nyttårsforsetter, det er mye bedre å ta tak i hverdagene gjennom hele året, og heller gjøre små justeringer dann og vann. Finjustere rutiner og metoder uten at det nødvendigvis må skrives med stor skrift på veggen bare p.g.a. en dato. Derfor har jeg ikke satt meg noen klare mål for det kommende året. Ingen nye, store oppgaver, men heller mer av alt det gamle. I 2015 var nettbutikkene nye, i 2016 startet jeg som statist for film og TV. Noe nytt presser seg nok fram i år også, for i bakhodet lurer flere ideer på om de endelig skal få litt oppmerksomhet. Jeg får gruble litt mer, og komme tilbake til dette når vi er litt lenger inn i det nye året.

Hva med deg - har du noen nyttårsforsetter?

3. januar 2017

En oppsummering fra hjemmekontoret i 2016

Godt nytt år! Oi, det nye året er allerede tre dager gammelt, det ser ut til at tiden vil ha det travelt også i 2017! Før jeg gyver løs på nye oppgaver, er det greit med en en oppsummering av fjoråret.

Jeg kjenner meg veldig heldig når jeg kan skrive at mitt 2016 ble et helt fantastisk år! Jeg hadde jo ingen garantier for at det skulle gå bra. Det virker som en evighet siden året startet, er det virkelig bare ett år siden jeg reiste rundt omkring på Gran Canaria i fem uker med hjemmekontoret under armen? Jeg er så fornøyd med at jeg turde å ta den turen, og det ga altså det nye året en kick-start når det gjelder både opplevelser og mestring. Å røske litt i det etablerte og ta nye initiativer i eget liv var nemlig ingen selvfølge for meg da jeg var i fast jobb.

Det virker altså som om 2016 har vart mye lenger enn ett år, for dette året ble så rikt på minner. Da jeg var i fast jobb ble årene stort sett en kopi av fjoråret, og jeg savnet flere knagger å henge tiden på, om du skjønner. I 2016 sitter derimot knaggene tett.

Jeg solgte en del noveller dette året også, selv om det ble mange og lange perioder hvor jeg skrev svært lite. Status ble 8 noveller til Hjemmet, Vi Menn og Familien (mot 11 i 2015) - litt færre enn jeg hadde planlagt, men helt innenfor, ikke minst med tanke på at jeg brukte så mye tid på andre oppgaver. En årsak til mindre aktivitet på novellefronten er at jeg jobbet en god del med «Vitenskapsromanen». Det skjedde i rykk og napp, fordi jeg stadig ble tvunget til heller å fokusere på inntektsbringende aktiviteter. Altså er jeg ikke fri til å gjøre helt hva jeg vil, selv om jeg dette året sa fra meg den faste jobben for godt - to års permisjon ga nemlig mersmak!

Det er litt rart å tenke på at da året startet hadde jeg ikke hatt et eneste statistoppdrag, og jeg tenkte at jeg nok skulle være strålende fornøyd om jeg bare fikk ett oppdrag i halvåret. Fasit for 2016 viser at jeg hadde 45 innspillingsdager, og det til tross for at jeg ikke kom i gang før i mars og var tilgjengelig for oppdrag bare i 8 måneder - det er jo ikke dårlig for en nykommer! Det er langt fra alle oppdrag man søker på som man får være med på, konkurransen er rimelig stor også i statistfeltet.

Nettbutikkene må også nevnes i oppsummeringen for året. De kom i gang i 2015, men det var først nærmere sommeren 2016 at omsetningen begynte å monne litt. Hver måned i andre halvår tjente jeg mer enn kravet for å få utbetaling, som er 50 dollar. For de fleste månedene ble det dessuten satt ny rekord med drømmerekord i desember. Nå er jeg svært spent på hvor stort fallet blir etter julehandelen, men jeg har faktisk et lite håp om at jeg skal greie månedlige utbetalinger framover også, selv om det nok ikke blir noen ny omsetningsrekord med det første.

Økonomisk har jeg vært svært sparsom, men har allikevel ikke savnet noe. Høsten var rimelig tøff, men det gikk over. Det største skåret i gleden har vært Englegrisen, som altså er mitt sekkebegrep for bl.a. sparepenger og aksjeinvesteringer. Jeg hadde nemlig belaget meg på en del utbytter også i 2016, men istedet ble det til at flere selskaper kuttet eller nullet utbyttet til aksjonærene. I tillegg falt verdien på investeringene mine. Litt sånn blåmandag gange 2, men på andre områder gjorde jeg det bedre enn budsjettert, så alt i alt har det allikevel gått rundt, såvidt. Litt skummelt i ettertid å se at hvis jeg ikke hadde gått igang med statistvirksomheten, ville jeg ikke greid meg uten å tære på sparepengene. Jeg har ikke handlet klær eller sko de siste to årene, så nå håper jeg jo at det vil bli mulig å oppgradere garderoben litt igjen i 2017 ;)

Jeg er optimistisk foran det nye året, for jeg ser jo at jeg har lykkes ihvertfall litt med mye av det jeg har forsøkt meg på, og jeg tror at det er mulig for meg å gjøre mer av det meste. Jeg må bare bli bedre på å fokusere, og mer effektiv når det gjelder å produsere. Med å lykkes mener jeg ikke at det ble stor suksess, men at jeg har oppnådd noe og ikke minst utviklet meg selv. I mitt tilfelle har det vist seg riktig å hoppe fra fast jobb - jeg angrer ennå ingenting :)

Hva mer er det å si om mitt 2016? Jeg har hatt et travelt år, det har vært lett å fylle dagene med aktiviteter som oppleves som både interessante, utfordrende og personlig meningsfulle. Det meste jeg bruker tiden på gleder nok først og fremst meg selv, men sånn er det jo med de fleste av oss. Mange jobber for inntektens skyld. I mitt tilfelle er inntekten beskjeden, men jeg har dessto mer glede av det jeg gjør.

Jeg håper at du også er tilfreds med det meste som skjedde i ditt 2016! Takk for et flott år, og riktig godt 2017 til alle!

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]