29. januar 2014

Om å treffe blink

Det er egentlig litt vrient å beskrive hvor langt jeg er kommet i prosessen min. Er du ny leser vil du finne flere tanker rundt valget mitt i de foregående blogginnleggene.

På en måte vet jeg at det vil være rett av meg å hoppe, men ennå er jeg ikke tøff nok til å gjøre det. For å lykkes med ideen min om å si opp jobben for å skrive, ser jeg at jeg må jobbe mye mer med å konkretisere selve skrivegjerningen. Altså, hva og hvordan vil jeg skrive? Det finnes jo mange måter å uttrykke seg skriftlig, så hvilken form skal jeg velge?

Jeg tror det er dumt å sette i gang uten først å tenke litt på dette. Å starte en roman for voksne, for så å finne ut at jeg heller vil skrive for barn, kan bli nokså fatalt den første tiden når det er viktig å vise meg selv - og andre - at jeg valgte riktig. Da nytter det ikke å famle rundt i et par år uten mål og mening - og uten inntekter.

Jo mer jeg tenker, jo flere arenaer ser jeg at jeg kan velge i. Roman, poesi, noveller, tv, skuespill, lek/spill, småsaker til aviser/blader, tekster til bruk i andres informasjonsarbeid etc. Litt naivt, ja, for det er jo ikke sånn at jeg kan velge og vrake hvor jeg skal lykkes, men jeg kan faktisk velge hvor jeg ønsker å satse og deretter legge strategier alt etter hva målet er. Og da tror jeg at det er viktig at valget treffer så nær kjernen av denne drømmen min som mulig. Hvis person, drøm og skrivevirksomhet smelter sammen til ett, bør det vel være mulig å få til noe? Dessto klarere målet er definert, jo lettere bør det bli å treffe blink!

Jeg tror at alt er mulig bare jeg er fokusert nok, og jobber målrettet.


Drømmer er sjelden klart definerte. I stedet kan de være sammensatte, kompliserte, og i noen tilfeller handle om noe helt annet enn det åpenbare. Selv om drømmen er å bli forfatter, er det ikke sikkert at målet lar seg formulere like lett. Derfor er jeg nødt til å definere målet før jeg tar sikte. For når jeg først sikter, vil jeg jo gjerne treffe blink. I alle fall treffe innenfor målskiven sånn at jeg kan kjenne at jeg oppnår noe, og ikke minst bli inspirert til å jobbe videre med nye prosjekter.

Jeg må rett og slett planlegge nedslaget litt bedre før jeg kan bestemme at jeg skal ta sats og hoppe...

26. januar 2014

Naivt kreatur?

Jeg  fikk et akkutt behov for å si litt om illustrasjonene som hittil har prydet min nye blogg.

De er en smule naive nettopp for å understreke at drømmen min om å bryte ut av det trygge, i manges øyne er ganske så naiv. Hele prosjektet mitt er jo basert på at noe jeg ikke har jobbet med tidligere skal gå bra. Og selvsagt skal det gå bra, men altså, de mer jordnære blant oss vil vel kalle det naivt å si opp fast jobb for å prøve seg som forfatter. Jeg tilhørte jo den jordnære gruppen tidligere, men nå tror jeg det kan være smart å være litt naiv iblant også.

I hvertfall et par ganger i løpet av livet?

Akkurat som du sikkert tenkte; illustrasjonene i denne bloggen ser ut som om de er kastet sammen på få minutter. Og det er de jo også, helt bevisst. Det er ikke noe mål om at de skal bli så fine. Derimot presser jeg meg til å legge dem ut likevel. Litt sånn for å få det gjort, uten å være så kritisk. Jeg øver meg kanskje bare på å kaste meg ut i det. Bloggen handler tross alt ikke om kveget, ihvertfall ikke sånn direkte...

Ordet kreatur spiller forresten ikke bare på kreativitet/kreatør, men også på den litt negative betydningen av ordet; "Utrykket kan også brukes nedsettende om personer som lar seg drive uten egen vilje eller innsats, som eksempelvis i overført tyding som «umælende tosk», jevnfør med «stemmekveg»." (Wikipedia). Å dilte med i eksisterende jobb, istedet for å lytte litt til min indre stemme, ville vært litt som å "drive uten egen vilje".

Greier jeg å skifte beite, bokstavlig talt, er det p.g.a. vilje til endring. For jeg ikke, og det er jo heller ikke mange som vet om mine gryende planer - ennå.

Så vet du det. Det blir nok naivt kreatur framover også, og mer variert kost etter hvert :)

21. januar 2014

Vil jeg bli rik som forfatter?

Nå har jeg grublet litt mer på hva som er motivene mine for å bryte opp fra det gamle, og heller tilbringe arbeidsdagen som forfatterspire. Jeg skal så klart bruke mer tid på selve skrivingen, men det kan jo i tillegg være flere underliggende motiver. Det kan være greit for meg å erkjenne de ulike motivene før jeg bestemmer meg. Jeg har kommet fram til at det i hvertfall ikke handler om penger.

Tvert i mot er det vanlig at det tar lang tid å få til noe stort som forfatter - eller skribent/frilansjournalist for den del. Også de dyktigste og mest kjente forfatterne har brukt mange år på å bygge opp forfattergjerningen sin. Om det er den gode ideen eller den gode prestasjonen som trenger tid skal ikke jeg spekulere i. Kanskje det rett og slett er sånn at nettverk og tilfeldigheter har vel så stor betydning som talent. Poenget er at jeg må regne med noen år med skikkelig smalhans, og derfor ha en plan for hvordan jeg skal unngå å mister motet - og forresten, kanskje også søvnen.

Forfatterspirer må som oftest supplere med en deltidsjobb, eller ha en skikkelig feit sparegris på lur. Jeg skal nok greie meg på sparebluss i 2-3 år, men jeg kan jo ikke gå i årevis uten inntekt. Forhåpentligvis greier jeg å tjene litt på skrivingen, sånn at sparegrisen kan bli seiglivet.

Men på sikt, da? Drømmer jeg om store opplag og gallopperende inntekter om en håndfull år? Boksignering hos de største bokhandlerne og gjest hos Skavlan ved hver nye bokutgivelse? Nope. Målet på litt sikt er å kunne tjene en vanlig årslønn. Verken mer eller mindre - eller i hvertfall ikke så mye mindre enn en halv vanlig årslønn... For å få til det må jeg nok finne en liten inntektskilde i tillegg til skrivingen.

Er du igang med egen virksomhet? Hadde du planlagt litt ekstrajobbing i starten, og hvordan funket den planen når du omsider kom i gang?

Ha fine dager!

19. januar 2014

Forfatterdrømmen

Når jeg vurderer å si opp en godt betalt jobb og samtidig tar farvel med økonomisk trygghet for uoverskuelig framtid, er det for å fokusere på én ting, skriving. Altså, enda en wannabe-forfatter!

Helt siden jeg lærte å skrive - eller, egentlig så lenge jeg kan huske - har jeg elsket å dikte historier, lage plott og å skru sammen oppdiktede karakterer. Og jeg har god fantasi. Jeg dikter ikke bare opp personer og hendelser, men liker også å jobbe med det store bakteppet - være seg historie eller miljø. Fakta som ikke nødvendigvis blir så tydelig i selve fortellingen, men som jeg har stor nytte av i skriveprosessen. Stort lerret eller små detaljer, jeg digger begge deler!

For mange år siden kontaktet jeg flere forlag med et romanutkast. Selv om det ikke ble noen bokutgivelse, syntes jeg at tilbakemeldingene var oppmuntrende, men så fulgte jeg altså ikke opp. Ikke at det nødvendigvis ville blitt noen utgivelse uansett, men jeg kunne jo i hvertfall ha jobbet mer med det manuset jeg allerede hadde, og som forlagene hadde spandert konsulenter på å lese. Med en krevende jobb på dagtid ble det imidlertid for slitsomt å ta nettene i bruk for å skrive.

For når inspirasjonen kommer bør man ha tid og anledning til å la seg fange. Ikke nødvendigvis i samme sekund, men tid til å holde fast. Dette er sikkert individuelt, men for min del kommer inspirasjonen i bølger og den er selvforsterkende, sånn at hvis jeg rir bølgen kan den vare riktig lenge. Natt og dag. Akkurat dette er det jo ikke så lett å kombinere med full jobb.

Hittil har jeg fått utløp for noe av skrivelysten på ulike nettsteder jeg har startet og driftet på hobbybasis, opp gjennom årene. Selve drømmen om at dette skal være hovedjobben min i noen år er fortsatt bare en ballong høyt der oppe. Jeg starter med ganske så blanke ark, bokstavlig talt.

Denne bloggen handler ikke bare om at jeg vil skrive, men enda mer om det å ta en risiko for å oppnå noe. Noe som er omfattende nok til å endre hvordan jeg strukturerer egen hverdag, eget liv - ikke minst økonomisk. Du kan sikkert relatere til mye av dette selv om drømmene våre er helt ulike. Jeg kjenner at det skal bli vanskelig å bryte opp. Ikke minst er det skummelt å satse på en virksomhet som sannsynligvis gir lite penger i kassen.

Prisen kan bli høy, men er ikke oppfyllelsen av en sånn drøm egentlig verdt ganske mye? Hvis ikke jeg er villig til å betale, hvem skal da gjøre det?

Ha en flott søndag!

18. januar 2014

En introduksjon til tidenes hopp

Hvor vanskelig kan det egentlig være å bryte opp fra et blindspor for å prøve å leve av det jeg har likt best å gjøre nesten hele livet? Kanskje det ikke går så bra, men da har jeg ihvertfall forsøkt. Og er jeg flink nok og målrettet nok, ja da bør det jo kunne funke helt greit! Lykkes jeg bare sånn halvveis, men tjener nok til mat på bordet og litt fest en gang i blant, da var det kanskje fremdeles verdt det?

Denne vinteren samler jeg mot! Etter tjueto år i samme jobb, som riktignok har vært givende for det meste, har jeg lyst til å ta grep. Jeg har tenkt mye på at det er på tide å teste ut mine mer kreative sider. Jeg vet jo at de finnes der inne. Det er ikke dermed sagt at jeg er disiplinert nok til å forvalte en sånn mulighet på beste måte, langt mindre å gjøre det til et levebrød, men uten at jeg faktisk gjør et forsøk, skjer ihvertfall ikke noe.

Uten å prøve, får jeg aldri vite om jeg kunne ha fått det til!


Hvis jeg tør å hoppe, da blir jeg min egen sjef. Går det dårlig kan jeg ikke skylde på noen andre enn meg selv! Skummelt? Ja, veldig skummelt!

På denne bloggen kommer jeg til å fortelle litt om vurderinger og forberedelser, og ikke minst hva som surrer rundt i toppetasjen etter hvert som det nærmer seg sommer 2014 og endelig avgjørelse. Jeg regner med et par oppdateringer pr uke - det blir helt sikkert mange tanker å dele, for avgjørelsen blir alt annet enn enkel!

Jeg skriver ikke her for å få flest mulig følgere eller supermange kommentarer. Dette blir like mye en dagbok for meg selv. Men også en historie med en viss utvikling, håper jeg, for den som måtte ha glede av nettopp det. Kanskje har du erfaringer fra lignende valg, eller går og flørter med tanken om å hoppe, du også? I så fall er det kjekt om du legger igjen noen ord.

Og, ja, jeg trenger opplagt noen støttende heia-rop i tiden framover :)
[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]