På en måte vet jeg at det vil være rett av meg å hoppe, men ennå er jeg ikke tøff nok til å gjøre det. For å lykkes med ideen min om å si opp jobben for å skrive, ser jeg at jeg må jobbe mye mer med å konkretisere selve skrivegjerningen. Altså, hva og hvordan vil jeg skrive? Det finnes jo mange måter å uttrykke seg skriftlig, så hvilken form skal jeg velge?
Jeg tror det er dumt å sette i gang uten først å tenke litt på dette. Å starte en roman for voksne, for så å finne ut at jeg heller vil skrive for barn, kan bli nokså fatalt den første tiden når det er viktig å vise meg selv - og andre - at jeg valgte riktig. Da nytter det ikke å famle rundt i et par år uten mål og mening - og uten inntekter.
Jo mer jeg tenker, jo flere arenaer ser jeg at jeg kan velge i. Roman, poesi, noveller, tv, skuespill, lek/spill, småsaker til aviser/blader, tekster til bruk i andres informasjonsarbeid etc. Litt naivt, ja, for det er jo ikke sånn at jeg kan velge og vrake hvor jeg skal lykkes, men jeg kan faktisk velge hvor jeg ønsker å satse og deretter legge strategier alt etter hva målet er. Og da tror jeg at det er viktig at valget treffer så nær kjernen av denne drømmen min som mulig. Hvis person, drøm og skrivevirksomhet smelter sammen til ett, bør det vel være mulig å få til noe? Dessto klarere målet er definert, jo lettere bør det bli å treffe blink!
Jeg tror at alt er mulig bare jeg er fokusert nok, og jobber målrettet.
Drømmer er sjelden klart definerte. I stedet kan de være sammensatte, kompliserte, og i noen tilfeller handle om noe helt annet enn det åpenbare. Selv om drømmen er å bli forfatter, er det ikke sikkert at målet lar seg formulere like lett. Derfor er jeg nødt til å definere målet før jeg tar sikte. For når jeg først sikter, vil jeg jo gjerne treffe blink. I alle fall treffe innenfor målskiven sånn at jeg kan kjenne at jeg oppnår noe, og ikke minst bli inspirert til å jobbe videre med nye prosjekter.
Jeg må rett og slett planlegge nedslaget litt bedre før jeg kan bestemme at jeg skal ta sats og hoppe...