Jeg har bløffet litt

Da jeg startet denne bloggen for å telle ned til oppsigelse eller ikke oppsigelse, for å dytte meg selv fram til å ta sats for å hoppe eller ikke hoppe - da fortalte jeg veldig lite om den jobben jeg har hatt i mange år. Slett ikke nok til at noen kunne gjenkjenne arbeidsplassen min, og heller ikke nok til at noen kunne forstå hvor vanskelig avgjørelsen egentlig var.

Jeg forvrengte fakta her og der, men likevel ikke mer enn at informasjonen så vidt kunne illustrere bakteppet mitt. Men ja, jeg bløffet altså litt.

Jeg skrev at jeg hadde jobbet mer enn ti år i samme jobb, og at det derfor var litt vrient å bare slutte. Ti år er jo lenge, men sannheten er at jeg har hatt samme jobb i 22 år! De færreste jeg kjenner har jobbet så lenge i samme jobb, tvert i mot kan man nærmest bli sett på som mindre ambisiøs om man ikke søker nye utfordringer sånn omtrent hvert tredje år.

Jeg har jobbet ved hovedkontoret i en ideell organisasjon, mye med økonomi, internkontroll og utvikling, men også med noen kreative oppgaver som bl.a. nettsider og programmering. Innholdet i jobben har variert mye over tid og med rom for egen påvirkning. Med så stor grad av frihet og ikke minst med gode og dyktige kolleger, er det ikke fritt for at det kjennes rart å bryte opp.

Jeg har vel også skrevet at jeg har nesten ti kolleger, men faktisk har vi stort sett vært bare fire ansatte ved hovedkontoret. Altså jobber vi tett og de fleste av oss involverers i nesten alle prosesser.

Jeg er selvsagt ikke uerstattelig, det er jo ingen, men kanskje vil det istedet gå motsatt vei - for jeg greier neppe å erstatte jobbmiljøet. Jeg kommer til å savne både kollegene ved kontoret og kontakten med frivillige over hele landet. Det blir naturligvis langt færre å forholde seg til når jeg skal jobbe alene hjemme. Samtidig er jeg takknemlig for at jeg får muligheten til å starte på nytt med nye oppgaver, og hvis jeg noen gang skulle gjøre en så stor forandring, måtte det nesten bli nå som jeg ennå har mange yrkesaktive år foran meg.

Jeg forteller snart litt mer om hva jeg faktisk skal gjøre.

Fin ukeslutt til deg som titter innom!

Lesere i sommersol

Den som leser synder ikke. For jeg nyter feriedager i en herlig feriehage, og i fluktstolen har jeg naturligvis selskap av en bok. Dagene kunne knapt vært bedre.

Det blir nok mindre lesing ute i hagen, enn inne på kvelden. Eller inne mens en overraskende regnskur herjer ferdig der ute. For når jeg er i hagen distraheres jeg lett av en sommerfugl som virrer forbi, et par humler som har fest på en georgine, eller rett og slett den blomsten der borte som vel ikke var der i går.

Men dagene er langsomme, og min sommerlektyre består av "Boktyven" av Markus Zusak og "Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant" av Jonas Jonasson. Jeg rekker neppe flere.

Nyt dagene og bøkene der du er!

Kunsten å velge skriveprosjekt

Hvordan virker dette? Det er ennå litt tid til jeg skal slippe meg løs sammen med ordene. Og mylderet av ideer er fortsatt uoversiktelig.

Opp gjennom årene har jeg hatt ulike ideer til både bokprosjekter og samlinger med kortere historier. I tillegg flere ideer som kan iverksettes på nettsteder hvor jeg styrer med det meste selv, og som dermed ikke trenger å gå via noe forlag for å bli realisert. Og så har jeg noen gamle skriveprosjekter i skuffen som jeg egentlig aldri har jobbet ordentlig med.

Nå som jeg faktisk kan bruke litt tid på å skrive, blir den første utfordringen nettopp det å velge. Velge hvilke ideer jeg vil følge, og hvilke ideer jeg vil velge bort. Og det siste tror jeg faktisk er det vanskeligste - å bestemme meg for å ikke bruke mer tid på enkelte av ideene. Det betyr jo ikke nødvendigvis at de må vrakes for bestandig. De skal bare ikke ha hovedfokus nå.

Dette med å velge blir vrient. Jeg tror det kan være smart å jobbe videre med 2-3 ideer, sånn at jeg kan veksle når det stopper opp. Men jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte prosessen med å velge, så det riktige må vel bli å ta seg god tid?

Permisjonen er innvilget

Ja, så er permisjonen i boks! Da kan både jeg, familie og venner med snev av bekymring senke skuldrene litt. Hvis prosjektet mitt tryner fullstendig, har jeg nå et dokument som forsikrer meg om at det finnes en jobb som jeg kan gå tilbake til!

Nå vet jo ingen hvordan verden vil se ut når permisjonstiden er over, men akkurat det skal jeg ikke tenke så mye på nå. Det blir uansett viktig for meg å legge planer og ikke minst å gjennomføre som om det ikke fantes noen redningsplanke der framme.

Selv om det er sommer og rekordvarme dager må jeg innom på jobben. Det er ingen andre der, men noen av oppgavene mine kan ikke vente til etter ferien. Sånn har det vært hver sommer i mange år, og det er for så vidt helt greit når sommeren er våt og sval, men uten ventilasjonsanlegg i disse tider er det ingen stor fornøyelse å jobbe. Jeg greier ikke å være produktiv en hel dag. Så det blir litt stykkevis og delt, og litt dårlig samvittighet for at jeg får gjort mindre enn jeg burde.

Neste sommer blir det helt andre boller :)

Innestengt - utestengt

Jeg er fortsatt opptatt med å rigge til min nye arbeidsplass. Det haster ikke, for jeg skal jo ikke jobbe her for fullt før i november.

Et slags hjemmekontor har jeg forsåvidt alltid hatt, man kommer jo langt med et skrivebord og en PC. Hyller og helt nødvendige kontorrekvisita har jeg også fra før, og nå gjelder det å legge til rette for en god arbeidsflyt. Siden jeg kommer til å jobbe med ulike prosjekter, blir det litt mer å organisere enn om jeg f.eks. kun skulle skrive noveller.

Skriver har jeg forresten ikke! Det trenger jeg heller ikke for å komme i gang, men tenker at jeg nok kjøper en kombinert skriver og scanner etter hvert som behovet melder seg. Særlig scanner blir det veldig greit å ha med tanke på digital arkivering. Vil gjerne unngå permer med papir som kanskje aldri tas fram igjen, men den gamle hullemaskinen får sikkert litt å gjøre likevel.

Og så er det viktig med en god stol og godt arbeidslys, og akkurat der kan jeg nok ønske en oppgradering, men venter litt med det også.

Jeg kjøper ikke noe nytt til hjemmekontoret nå. Litt fordi jeg bør begrense forbruket mitt til et minimum, men også fordi jeg har det jeg trenger for å komme igang. Så får det heller være greit at skrivebordet er gammelt og stygt - kanskje jeg kan male det? PC'en er flere år gammel og ekstremt stasjonær - men jeg skal jo uansett ikke jobbe på café.

Men - i dag har jeg investert i nye persienner! Haha, noe nytt må man jo nesten ha :)  Arbeidsplassen er like foran vinduet, og med litt innsyn fra bygården vis à vis. Med persienner kan jeg slippe inn dagslys uten å sitte helt på utstilling, og når mørket kommer kan jeg tette helt igjen. Praktisk!

Om jeg dermed stenger meg inne eller ute, kan nok diskuteres... ;)