Sommerfri i ventemodus

Jeg nyter flotte sommerdager og straks er jeg klar for enda en tur til feriehuset. Her i Oslo har det vært nok av sol og varme, både i parkene og på øyene i Oslofjorden, så det kjennes litt som om sommeren straks er over, for den har jo vart så lenge!

Mye tid utendørs og lite klær og kanskje til og med llitt lettere mat (med unntak av alle disse iskremene...). Jeg har faktisk ikke skrevet noe som helst i sommer. I bakhodet surrer det riktignok tanker om to ulike manusideer, og ett av dem skal jeg jobbe med fra september. Jeg tror faktisk at det blir den ideen jeg ikke regnet med at jeg skulle velge, men ennå kan jeg jo ombestemme meg.

Jeg har heller ikke brukt mye energi på å vente på svar fra forlaget. Det er omtrent 8 uker siden jeg sendte fra meg krypromanen for andre gang. Det er så lang tid det gjerne tar, men så må jeg vel legge til noen ferieuker, så foreløpig er det bare fint at jeg ikke har hørt noe som helst.

Jeg tenker at det finnes flere alternativer:

Enten skummet noen gjennom manuset da de mottok filen, fant raskt ut at det var altfor dårlig til å bli vurdert, men enten glemte de å sende meg refusjon (menneskelig svikt), eller de rakk det ikke før de tok tidlig og lang sommerferie.

Eller så fant de manus så interessant at de sørget for at en redaksjonsansatt tok det med som ferielektyre, men vedkommende ble altfor opptatt av ferieaktiviteter og glemte å lese det.

Eller, så ble manus lest og funnet litt interessant, og i disse dager er redaksjonen tilbake på jobb og diskuterer hvilke få av manusene som ble lest i sommer som skal jobbes med videre. Dessverre blir det ikke krypromanen, men det vet de ikke ennå.

Jeg pleier å tenke at det verste som kan skje når man sender fra seg et romanmanus, er at man blir refusert samme uke. Da var det ikke en gang litt tvil rundt den avgjørelsen. Når det tar lengre tid kan man være så heldig at manus faktisk leses av person nummer to, det trenger jo ikke å være en konsulent men kanskje en annen redaksjonsansatt - uansett betyr det at avgjørelsen ikke var helt opplagt. At det tar lang tid betyr i mange tilfeller bare at plasteret rives saaaakte av. Blir det refusjon så spiller det kanskje ikke så stor rolle om det tok en uke eller to måneder. Man får sjelden vite om noen faktisk leste mer enn fem-seks sider, uansett.

Og så har vi selvsagt den siste muligheten for at ingen har tatt tak i manuset ennå fordi datafilen rett og slett forsvant i innboksen, og at forfatteren må belage seg på å purre. I mitt tilfelle er det uansett ikke aktuelt helt ennå.

Når jeg får svar er planen å sende manus til et annet forlag nesten med det samme. Jeg kommer ikke til å ta en full gjennomarbeiding, men kanskje bare flikke litt på første kapittel. Og akkurat det trenger jo ikke å ta veldig lang tid.

Håper du nyter sommeren der du er! Enda er det mange varme dager i sikte!