Årets lengste dag perfekt for skriving?

Jeg befinner meg i feriehuset i Rogaland. Det er påske og det er sesongstart - altså mitt første besøk dette året. Gamle tømmerhus blir råkalde om vinteren, og jeg var litt spent på hvordan dette ville bli i kombinasjon med en forkjølelse som nekter å slippe taket. Den klamrer seg fast fortsatt, men er i alle fall ikke blitt verre.

Med tidlig vår og sen påske er det mildere enn jeg så for meg. Lauvet er allerede på vei på flere sorter trær og busker. Med utmattelsen jeg skrev om tidligere har jeg ikke nok energi til å gjøre veldig mye ute, men har klippet en klatrerose og i dag er planen å bråke litt med en elektrisk motorsag. Problemet med å felle trær er jo at den største jobben er å kviste og rydde etter at treet har falt mot bakken, så jeg må begrense meg litt siden jeg ikke vet hvor mye jeg orker å rydde etterpå. Jeg har lite lyst til å snuble i greiner på plenen resten av sesongen. Så, ett lite tre om gangen er nok den beste strategien.

Men nok om hage. For jeg har jo også fått anledning til å skrive litt. Utmattelsen er fysisk, så jeg blir ikke sliten av relativt lange skriveøkter. I går var det langfredag - det må vel være årets lengste dag og perfekt for gode skriveøkter?

Endelig i skrivemodus

Fortsatt slapp i skrotten, men det går i hvert fall så mye bedre at jeg har energi til å skrive litt. Det vil visstnok ta opptil tre måneder å få vitamin B12 opp igjen på akseptabelt nivå, og så lenge kan jeg nesten ikke vente.

Nå før påsken er det dessuten naturlig å sette delmål. Det gjør det lettere å få unna litt av det store arbeidet som gjenstår med Kryp-romanen. Ny laptop venter i feriehuset, og hjemmekontoret blir som vanlig med på portabel harddisk, men siden alle andre har fri vet jeg at det kan bli litt vanskelig å insistere på å ha arbeidsdager. Noen timer på kvelden kan jeg nok få til, men regner ikke å få gjort mye med manus i påsken.

De siste dagene har jeg jobbet meg gjennom to-tre kapitler per dag, og det er egentlig ganske bra. Teksten er jo skrevet fra før - og om den ikke er perfekt så er den i alle fall lesbar. Litt flikking blir det jo, men jeg prøver å være forsiktig med å legge til for mye. Da risikerer jeg å legge til noe som jeg har med et annet sted. Dette manuset er ment å være litt for kort heller enn litt for langt.

Forferdelige mars - om utmattelse

Altså, jeg er veldig glad i våren, men akkurat i år ble mars ekstremt trøblete. De fleste utfordringene kom på helsefronten, og til tross for legebesøk endte jeg opp med å gjøre alt verre. Og hvorfor har jeg tenkt å trekke fram dette på en skriveblogg? Rent bortsett fra at jeg ikke har fått skrevet et eneste ord i mars, skyldes tilstanden noe som de fleste av oss nok ikke vier særlig mye oppmerksomhet. Så, derfor har jeg lyst til å være litt mer privat enn jeg vanligvis er. Kanskje flere enn jeg bør være litt mer  oppmerksomme?

Jeg synes helse og kosthold er veldig spennende. Ikke at jeg kan særlig mye, men når det mangler meg noe eller jeg har spørsmål, er jeg rask med å lese meg opp. Jeg har stort sett vært heldig og frisk, jeg vet ennå ikke hvordan en Paracet ser ut. Og så har jeg tatt vare på alle resultatene fra blodprøver de siste tjue årene. Mange leger unngår å reagere så lenge en blodverdi er innenfor referanseområdet, men takket være mitt lille arkiv kan jeg noen ganger se at det har vært en endring over tid, og da kan jeg kanskje ta grep *før* avvikene blir så tydelige at legen reagerer.