Matbudsjett på sparebluss

Matvarekjedenes påståtte prissamarbeid debatteres livlig i media for tiden. 

Det er visstnok ulovlig for den som driver en bedrift å sjekke hva konkurrentene tar betalt for tilsvarende varer. Hvis du oppdager at torgboden ved siden av din har lavere pris har du i alle fall ikke lov å sette ned prisen din tilsvarende for å prøve å kapre noen flere kunder. Prisjusteringer opp tør jeg ikke engang tenke på. Når jeg selv er i butikken for å handle mat tør jeg knapt å sjekke prisene i frykt for å plutselig bli part i den samme kriminelle grusomheten som altså fort kan resultere i milliardbøter - akkurat det har jeg jo ikke råd til...

Spøk til side - men litt alvor også, da. Selv om jeg lever milevis under den såkalte fattigdomsgrensen synes jeg hele saken om prissamarbeid er idiotisk. Det egentlige problemet i matbransjen, foruten at det er altfor mange mellomledd som tar ut profitt, er at det for få matvareaktører og at hver av dem har for stor markedsandel. Innfør gjerne en maksgrense for hvor store kjedene kan være, men la næringen selv få vurdere utsalgspris på varene sine.

Etter 10 år på sparebluss med et rigid matbudsjett, er jeg tydeligvis blant de få som synes mat er passe dyrt. Tidligere greide jeg meg med drøyt 1500 kr pr måned uten egentlig å lide noen som helst nød. De siste par årene tøtsjer jeg nok 2000 kr pr måned, men så følger jeg ikke lenger budsjettet mitt like nøye som før. Flere har bedt meg dele litt mer om hvordan jeg greier meg med så begrenset inntekt, så her kommer det noen råd til deg som synes det er blitt altfor dyrt med mat.