Juli går mot slutten og det er vel på tide å forberede seg på litt mer produktive dager igjen? Jeg har alltid likt sensommeren for etter noen rolige uker blir jeg rastløs, og jeg digger jo å lage allslags planer og til og med å iverksette de fleste av dem. Det stopper tidsnok opp, så det er et poeng å få til en "flying" start på høsten sånn at mye blir gjort tidlig. Det henger muligens litt igjen fra skoleårene da ny timeplan og nye bøker var et stort høydepunkt. Blanke ark og nye muligheter!
For årets store skriveprosjekt, "Skogsromanen", har sommerpausen vært en dum ting. Det er så lett å falle ut av boblen, i hvertfall har jeg det sånn når jeg jobber med en større tekst. Å skrive ihvertfall bittelitt jevnlig er en mye bedre strategi, men dessverre sklir det ofte litt ut i sommermånedene. En uke uten å åpne tekstdokumentet er nok til at all produktivitet bremser opp. Særlig fordi det innimellom kommer ideer som jeg da ikke får grepet tak i, og som i mange tilfeller må ses som tapt når jeg omsider kommer meg opp på hesten igjen.
